Når eldre søker hjemmetjenester, kan viktige behov bli oversett

Anna er 82 år og bor alene i en eldre enebolig. Etter et hoftebrudd og et kort sykehusopphold er hun hjemme igjen og har søkt om kommunale tjenester.

Hun ønsker å klare seg selv, men er ustø, har dårlig matlyst, sover dårlig og har lite energi til daglige gjøremål.

Anna er ikke en reell pasient, men et typisk eksempel på situasjonen forskerne ønsker å forstå bedre.

Dette er faktorer som øker risikoen for reduksjon eller et tap av evnen til å fungere i hverdagen, forklarer professor Marianne Storm ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– For å gi riktig hjelp må vi forstå hele situasjonen, ikke bare enkeltdeler av den, sier hun.

Mange opplever gradvis svekket helse

Historier som Annas er ikke uvanlige. Mange eldre opplever gradvis svekket helse og funksjonstap, uten at alle behovene nødvendigvis blir fanget opp tidlig nok.

Tall fra Helsetilsynet viser at 35 prosent av norske kommuner i liten grad kartlegger ernæring hos hjemmeboende eldre. 

Nesten halvparten vurderer fallrisiko i liten til middels grad. Bare én av fire kartlegger munnhelse systematisk.

Dette er forhold som kan ha stor betydning for helse, livskvalitet og muligheten til å bo hjemme.

– Ansatte i kommunene gjør ofte en stor innsats. Utfordringen er at mange mangler felles rutiner og verktøy som gjør det lettere å se helheten, forklarer Storm.

Store forskjeller mellom kommunene

Helsedirektoratet understreker at funksjon og behov skal vurderes når kommunale helse- og omsorgstjenester skal tildeles. 

Men det finnes få konkrete føringer for hva som skal inngå i vurderingen eller hvordan kartleggingen skal gjennomføres.

Det kan gi ulik praksis fra kommune til kommune.

– Dette handler både om kvalitet og rettssikkerhet. To personer med like behov kan få ulike tilbud avhengig av hvor de bor, sier Storm.

I en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, UKOM, ble et dødsfall i hjemmet knyttet til manglende oppfølging og helhetlig vurdering av en eldre pasient.

Rapporten pekte på behovet for bedre kartlegging, felles verktøy og mer samordning i kommunene.

– Helsepersonell etterlyser også bedre verktøy for å oppdage behov tidligere og gjøre tryggere faglige vurderinger, sier Storm.

Skal teste ny metode i Stavanger og Sandnes

Nå samarbeider forskere ved UiS med Stavanger og Sandnes kommune om å utvikle og prøve ut en ny kartleggingsmetode for eldre som søker hjemmetjenester. 

Målet er å finne ut om en mer systematisk og tverrfaglig kartlegging kan gi eldre riktigere hjelp tidligere.

Det nye med metoden er at flere faggrupper vurderer behovene samlet når en eldre person søker tjenester. I stedet for å kartlegge enkeltbehov hver for seg, skal metoden gi et mer helhetlig bilde av helse, funksjon og hverdagsliv.

Kartleggingen skal blant annet omfatte dette

• Fysisk og kognitiv funksjon.
• Enæring.
• Psykisk helse.
• Sosialt nettverk.
• Daglige aktiviteter.
• Søvn og levevaner.
• Hvordan boligen er tilrettelagt.

– Vi tror en mer helhetlig kartlegging kan gi en mer presis vurdering av behovene til den enkelte. Det kan igjen føre til mer målrettede tjenester og tidligere oppfølging, sier forsker Bente Hamre Larsen ved UiS.

Forskningen hennes tyder blant annet på at mer helhetlig kartlegging kan bidra til å oppdage tegn på skrøpelighet tidligere. 

Da kan kommunene sette inn forebyggende tiltak før behovene blir mer omfattende.

– Det kan også gi den enkelte bedre innsikt i egen helse og bedre mulighet til å mestre hverdagen hjemme, sier Larsen.

Flere faggrupper vurderer behovene sammen

I studien skal sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter samarbeide om kartleggingen med utgangspunkt i hva som er viktig for den eldre.

De ulike faggruppene ser etter ulike ting. 

En fysio- eller ergoterapeut kan vurdere balanse, styrke og fallrisiko. De ser også på hvordan personen mestrer daglige aktiviteter i hjemmet. 

Sykepleieren kan vurdere helse, ernæring, medisiner og andre behov for oppfølging.

Til sammen kan dette gi et bedre og mer helhetlig bilde av hva den eldre trenger for å fungere best mulig i hverdagen.

– Strukturerte spørsmål og tester kan også gjøre det lettere for helsepersonell å ta opp temaer som ellers kan være vanskelige å snakke om, legger Larsen til.

Håper metoden kan brukes nasjonalt

Med en aldrende befolkning vil behovet for hjemmetjenester øke. Samtidig blir det viktigere å bruke ressursene på en måte som gir mest mulig nytte for den enkelte.

Forskerne håper resultatene kan danne grunnlag for en nasjonal modell for kartlegging når eldre søker kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet.

Storm understreker at tverrfaglig kartlegging ved oppstart av tjenester kan kreve mer tid og ressurser i starten.

– Men målrettet tidlig innsats kan på sikt bidra til at eldre opprettholder helse og funksjon, og mestrer hverdagen hjemme lenger. Det kan gi bedre tjenester for den enkelte og bidra til å utsette behovet for sykehjemsplass, sier hun.

Referanser:

Fifi Tjan Kvalsvik, Bente Hamre Larsen, Marianne Storm mfl.: Health Needs Assessment in Home-Living Older Adults: Protocol for a Pre-Post Study. JMIR Research Protocols, 2024. DOI: 10.2196/55192

Bente Hamre Larsen, Marianne Storm mfl.: Training healthcare professionals in assessment of health needs in older adults living at home : a scoping review. BMC Medical Education, 2024. DOI: 10.1186/s12909-024-06014-9

Bente Hamre Larsen, Marianne Storm mfl.: Simulation training for holistic and systematic health needs assessments of older adults: a qualitative study. Advances in Simulation, 2025. DOI: 10.1186/s41077-025-00388-6

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  – Forskningen vår kan bidra til utvikling av batterier som lagrer mer energi

• 

  Det norske dansemiljøet ble hardt rammet av aids-epidemien. Hvilke danser hadde de danset om de hadde fått leve?

• 

  Derfor er det så vanskelig å felle det iranske regimet

• 

  Slår alarm i ny rapport: Barnehagelærere flykter fra yrket

• 

  – Mye skjermtid hos barn bør anses som et folkehelseproblem

• 

  Tidleg kartlegging av leseferdigheiter krev eit godt lærarblikk

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text