Først, hva er egentlig grooming? Ordet grooming kommer fra engelsk og brukes om det å innynde seg hos barn med mål om seksuell kontakt. Det kan skje både på nett og i barnets hverdag. For eksempel i skole, idrett eller familie.

Norsk forskning henger etter 

Tidligere masterstudent ved OsloMet, Émilie Pascale Bloin Helgheim, og OsloMet-forsker Lars Roar Frøyland har sett på forskningen på feltet. De fant at studier fra Skandinavia skiller seg fra internasjonale.

I 12 skandinaviske studier beskrives grooming stort sett som noe som foregår på nett. For eksempel forespørsler om nakenbilder eller avtaler om å møtes. Internasjonale studier legger mer vekt på grooming som en prosess som skjer over tid og i ulike sammenhenger, ikke bare digitalt. 

Mangler beskrivelser av manipulasjonen 

Studien til Helgheim og Frøyland peker på en mangel av beskrivelser i skandinaviske studier av gradvis grooming rettet mot barn. Særlig mer subtil manipulasjon.

Helgheim mener dette kan føre til en uheldig fordeling av det forebyggende ansvaret. 

– Når grooming-begrepet brukes for å beskrive eksplisitt seksuelle eller truende handlinger, uten å ta hensyn til ulike former for forberedende handlinger, blir det vanskelig å forstå hvordan og hvorfor mange utsatte barn opplever seg fanget inn i grenseoverskridende situasjoner, sier Helgheim. 

Handler om mer enn nettet

 I utenlandske studier beskrives grooming som en tillitsbasert prosess. For eksempel ved at en voksen fremstår som en støtteperson og gradvis isolerer barnet fra andre, viser oppmerksomhet eller oppnår en nær relasjon som kan utnyttes. 

Grooming kan også rettes mot voksne rundt barnet for å redusere sjansen for å bli oppdaget. Slike handlinger gjør det vanskelig for barnet å forstå eller si fra om overgrep. 

– Kommunikasjon i dag foregår jo både digitalt og i fysiske møter mellom personer. Men når vi mangler kunnskap om hvilke sårbarheter og behov som utnyttes både hos barnet og mennesker rundt, blir det vanskeligere å oppdage og stanse overgrep. Barn kan bli stående alene, og voksne vet ikke hva de skal se etter, sier forsker Lars Roar Frøyland. 

Trenger bredere forståelse 

Forskerne bak studien etterlyser mer skandinavisk forskning som også tar for seg grooming i barnets nærmiljø. De mener dette er viktig for å styrke arbeidet mot seksuelle overgrep og gjøre det lettere for barn å bli hørt. 

Referanse:

Émilie Pascale Bloin Helgheim and Lars Roar Frøyland: Conceptualizing «grooming» in child sexual abuse: A scoping review of Scandinavian and non-Scandinavian research. Nordic Journal of Criminology, 2025. Doi.org/10.21428/cb6ab371.0ecf5200

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  SKAM er ti år: – Satte ungdomsdrama på kartet

• 

  – Ukraina har et gedigent utvandringsproblem

• 

  Hvorfor statusjag blåser opp selvtilliten vår

• 

  Naturen bygges ned – men nye verktøy kan hjelpe

• 

  Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge

• 

  Slik kan kommunene redde naturen – før det er for sent

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER