Når karbon blir lagra i havet i staden for å bli verande i atmosfæren, hjelper det til med å redusere klimaendringar på land.

Karbon er eit av grunnstoffa som finst i klimagassen CO₂, som kjem frå bilar, fabrikkar og andre utslepp. 

– Utan fisk i djupe havområde, vil karbonet bli verande ved overflata der det lett går tilbake til atmosfæren. Fisk fungerer som transportørar som hjelper til med å få karbon ned i djupet der det kan bli lagra lenge. Men ein veit lite om rolla til kystfisk, seier Angela Martin.

Studerte fiskens avføring

I doktorgradsarbeidet hennar ved UiA har ho studert avføringa til fleire kystfiskeartar. Her kjem det fram at dei påverkar karbonlagringa i havet på fleire ulike måtar. Funnet kan si noko om korleis vi bør styre ressursane i havet.

– Folk tenker på fisk som noko vi kan hauste. Men dei har mange andre roller som vi ikkje ser eller tenker på, seier Martin, som nå arbeider som rådgjevar for britiske miljømyndigheiter.

Martin laga nye metodar for å studere fiskens avføring. Ho studerte avføringa frå ti norske fiskeartar: Kviting, sei, torsk, steinulke, makrell, berggylte, bergnebb, raudfisk, grøngylte og svart kutling.

Artane blei samla inn i Skagerrak og på vestkysten av Noreg mellom 2018-2020. Forskaren analyserte avføring frå alle ti artane for å måle karboninnhald.

– Å estimere karboninnhaldet i fiskeavføring hjelper oss å lære om kor viktig fisk kan vere for å transportere og lagre karbon i kystøkosystem, seier ho.

Avføringa søkk raskt til havbotnen

Ho målte òg kor fort avføringa søkk for fire av artane: Torsk, bergnebb, berggylte og svart kutling.

Synkefarten seier noko om kva som truleg vil skje med karbonet i avføringa. Det viser om det raskt vil synke til havbotnen der det kan bli liggjande lenge, eller om det sakte driv ved overflata der det kan bli brote ned og returnert til atmosfæren på svært kort tid.

– Desse fire artane er relativt enkle å jobbe med, og derfor valde eg å sjå berre på dei medan eg utvikla metodar for å samle inn avføring, seier ho.

Avføringa frå torsk, bergnebb, berggylte og svart kutling inneheldt mellom 17 og 38 prosent karbon. Samstundes så ho at avføringa søkk raskt ned til havbotnen - mellom 2550 og 6390 meter per dag.

– Eg oppdaga store variasjonar. Same fisk kunne lage helt ulik avføring avhengig av kva den hadde spist. Fisk som hadde ete algar, laga bæsj som sokk saktare enn fisk som hadde ete organismar med skal, seier Martin.

Martin forklarar at skalmaterialet fungerer som ekstra last og får bæsjen til å søkke raskt.

Fire måtar fisk verker på klimaet

Forskingsarbeidet viser at fisk har innverknad på karbonlagringa på fire hovudmåtar:

• Direkte lagring: Fisk lagrar karbon i eigen kropp og lagar karbonrik bæsj som søkk til havbotnen.
• Transport: Fisk flyttar karbon mellom ulike havområde gjennom vandring og daglege bevegelsar mellom grunt og djupt vatn.
• Økosystem-kontroll: Rovfisk kontrollerer beitedyr og hindrar at dei øydelegg karbonrike område som tareskog.
• Næringsstoff-pumpe: Fisk transporterer næringsstoffa som gjer at plankton og planter kan vekse og fange karbon.

Meir bæsj om sommaren

Martin fann også at kystfisken ho så på lager mykje meir bæsj om sommaren enn om hausten. 

Dette viser at fisken bidreg til karbonlagring på ulike måtar gjennom året.

– Det er mykje meir komplisert enn vi trudde. Fisken lagrar og frigjer karbon på same tid. Dei pustar ut CO₂, men dei lagar også bæsj som lagrar karbon, seier Martin.

Kan påverke fiskeriforvaltning

Forskinga kan få praktiske konsekvensar. Martin deltar no i ei arbeidsgruppe i Det internasjonale rådet for havforsking (ICES). Dei driv med forsking på fiskeriforvaltning og gir råd mellom anna råd om kor mykje fisk som kan fangast.

– Vi arbeider for at fiskeriforvaltninga ikkje berre skal ta omsyn til kor mykje fisk vi kan fange, men også til den rolla fisken har for klimaet, seier ho.

For Skagerrak kan forskinga ha særleg verknad. Fleire stader i Skagerrak er det veldig djupt. Her ser forskarar høge førekomstar av karbon, men dei veit ikkje kvar karbonet kjem frå.

– Det kan vere at fisk frå grunnare område bidreg til å overføre karbon til dei djupe stadane, seier Martin.

Fleire held fram med forskinga

Martins metode for å samle inn avføring bli no brukt av forskarar ved Universitetet i Oslo og i Irland. 

Ein finsk forskar og ein norsk masterstudent arbeider med liknande studiar av torsk.

– Eg prøvde og feila på mange ting undervegs. Det er fint om andre kan lære av feila mine, seier Martin.

Referanse:

Angela Martin: The functional role of marine vertebrates in the ocean carbon cycle. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Når disse forskerne snakker om grunnstoffer, lytter titusenvis

• 

  Slik gikk det da forskerne prøvde tidlig innsats mot overvekt hos barn

• 

  Studie om diskriminering: Forskjellsbehandling rammar helsa hardt

• 

  Flått: Sørlendingene tar for lett på farene, mens østlendigene er mer bekymret

• 

  Slik trener de beste utøverne i e-sport

• 

  – Skolematematikken skaper unødvendig matteangst

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER