Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
No kryp kamskjel nordover
Klimaendringar let kamskjela slå seg opp nye plassar. Forskarane har følgt etter.
Forskar Angelico Madaro er ekspert på kamskjel. Gonanden, delen som produserer kjønnsceller, består av både egg (oransje) og melke (grågul).(Foto: Ellen Sofie Grefsrud / Havforskingsinstituttet)
Stort kamskjel likar litt lunk i vatnet. Dei trivst ikkje i område kor dei risikerer for mange kjølige dagar på rad.
Langs norskekysten har dei historisk halde seg frå Skagerrak og nord til Bodø.
Ny forsking viser at grensene for trivselsområde vert flytta nordover.
– Sidan 2011 har små kamskjelbestandar etablert seg heilt nord til Lofoten, seier havforskar Ellen Sofie Grefsrud.
– Vi ser det same i den kommersielle fangstdataen – kamskjela kryp nordover.
Stort kamskjel i Noreg
Dei største kamskjel-bestandane er i Trøndelag og Nordland. Dette er takka vere innstrøyminga av næringsrikt og varmare Atlanterhavsvatn, kombinert med store område med skjelsand.
Men også på Vestlandet og i Møre og Romsdal finst enkelte område med mykje kamskjel.
Auka sjøtemperatur ser ut til å gje god vekst og overleving for kamskjel i heile utbreiingsområdet.
Tidlegare i år var forskarane på feltarbeid på Helgelandskysten i Nordland for å undersøke kamskjela der. Sidan 2013 har det føregått kommersiell hausting i området.
– I 2024 vart det hausta like mykje på Helgelandskysten som ved Frøya og Hitra. Det vart hausta rett over 200 tonn kamskjel i begge områda, seier Grefsrud.
Med utgangspunkt i Husvær i Herøy kommune undersøkte forskarane totalt åtte stasjonar i området sør og vest av Dønna.
– Det er viktig å følgje med på utviklinga. Desse utkantsbestandane kan vere betre indikatorar på endringar i ytre påverknad, som til dømes fiskeri og temperaturendringar, enn bestandar som har vore etablert over lenger tid, seier havforskaren.
Kamskjelbestanden vert overvaka på forskjellige måtar: Ein vitskapeleg dykkar skildrar levested og tel kamskjel langs ei definert linje under vatn, og ved innsamling av biologiske prøver.(Foto: Ellen Sofie Grefsrud / HI)
God aldersfordeling
I løpet av fire dagar i felt, gjennomførte HI sitt vitskapelege dykkarteam 12 dykk. Dei tel kamskjel og skildrar levested, og hentar opp biologiske prøver til vidare analyser.
Forskarane undersøker både storleik, modning, alder og årleg tilvekst hos kamskjela.
– Førsteinntrykket var at det var god aldersfordeling. Alle årsklassar var representerte, utanom dei aller yngste – desse er også vanskelege å finne, seier Grefsrud.
For å finne alder på stort kamskjel, les ein av dei årlege vekstringane. Om kamskjela vert eldre enn 8-10 år, byrjar det å verte vanskeleg – då ligg ringane så tett. Desse vert difor berre målt og registrert som eldre enn 8 år.(Foto: Ellen Sofie Grefsrud / HI)
Endå temperaturen i vatnet berre var kring 7,5-8,0 plussgrader då feltarbeidet føregjekk i mai, var gytinga godt i gang.
Egg og larvar krev likevel at gradestokken kryp opp til minst 10-12 varmegrader og held seg der i fire vekes tid for at dei skal overleve og slå seg til ro.
– Bestandane i dette området ser ut til å vekse og sakte spreie seg nordover. Vi går ut frå at høgare temperatur i sjøen kombinert med at kamskjela over tid har tilpassa seg vatn som er nokre grader lågare enn idealtempen, er viktige faktorar for nyetableringa, seier Grefsrud.
Her har forskarane kartlagt kamskjel dei siste åra:
Denne gjengen utgjorde årets overvakingsteam. Frå venstre: Forskar og bestandsansvarleg Ellen Sofie Grefsrud, forskar og vitskapeleg dykkar Angelico Madaro, båtførar og dykkarleiar Børge Alfstad, forskar og vitskapeleg dykkesjef Bjørn Krafft og forskar og vitskapeleg dykkar Jens-Otto Krakstad. (Foto: Havkanten Gjestehus)
Sidan stort kamskjel ikkje likar det for kaldt, har ein gått ut frå at deira nordlege ekspansjon også har ei naturleg grense.
– Men over dei siste 15 åra har temperaturane langs kysten auka med omtrent éin grad. Dette høyrest ikkje så mykje ut, men det har ført til at talet vinterdagar med temperatur under fire grader er redusert, seier Grefsrud.
Ved vår faste stasjon utanfor Skrova, i Lofoten, hadde ein tidlegare tre månadar med slike kalde vinterdagar i løpet av eit år. No er det éin månad.
– Dette nordlege skiftet til kamskjela føregår på same tid som vi observerer varmare vatn. Vi trur difor stigande temperatur i havet er hovudgrunnen til at kamskjela kryp nordover.
Om stort kamskjel:
Latinsk namn:Pecten maximus
Familie: Pectinidae
Levetid: Over 20 år, 17–18 centimeter skalhøgde, maks vekt 500–600 gram
Leveområde: Lever i ei fordjuping i botnsedimentet og delvis dekt av sediment.
Gyteområde og -tid: Gyt i sommarhalvåret. Befrukting fritt i vassmassene, kor larvane utviklar seg og botnslår etter meir enn éin måned.
Føde: Både planteplankton, bakteriar, andre mikroorganismar og dødt organisk materiale
Kjønn: Kamskjel er ein funksjonell hermafroditt. Det betyr at den er både hann og hoe i same dyr. Fargen på gonaden er todelt – den mørkeoransje delen er hoe (egg) og den bleike delen er hann (melke).
