Norsk institutt for naturforskning (NINA)Norsk institutt for naturforskning(NINA)
Publisert
Statens naturoppsyn (SNO) har i vinter, vår og sommer kontrollert kjente og nye steder for jervehi.
Rovdata har kvalitetssikret datamaterialet og kan nå presentere resultatene fra årets registreringer av jervekull.
En ny rapport fra Rovdata oppsummerer resultatene fra årets hiregistreringer av jervekull i Norge.(Figur: Rovdata)
Nedgang på ti kull
Etter flere år med rundt 60 kull i landet, er det i år påvist en nedgang på ti kull. Dette kan være en reell nedgang, men kan også skyldes en naturlig svingning.
– Det er viktig å være klar over at ikke alle jervetisper føder valper hvert år, og forholdene for registrering i vårt langstrakte land vil variere mellom områder og år.
Det sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
På 11 av de 51 stedene er tispe og/eller valp(er) blitt avlivet. Såkalte hiuttak er en del av norsk forvaltning av jerv. Kun ansatte i Statens naturoppsyn kan gjøre dette.
For første gang siden oppstarten av det nasjonale overvåkingsprogrammet i 2001 er det også registrert en yngling av jerv i region 2, som er Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.(Figur: Rovdata)
For første gang på over 20 år
De største endringene ser vi i rovviltregionene 5 (Hedmark), 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) og 7 (Nordland).
– Det er registrert 12 færre kull i Midt-Norge og seks færre kull i Hedmark i år, sammenlignet med året før. I Hedmark fortsetter nedgangen fra 2023. Mens i Nordland er det i år påvist en økning på ti kull, forklarer Kindberg.
For første gang siden oppstarten av det nasjonale overvåkingsprogrammet i 2001 er det også registrert en yngling av jerv i region 2, som er Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.
Over bestandsmål
Det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull er fordelt på fem av landets åtte rovviltregioner. I år ligger alle rovviltregionene, unntatt region 6, på eller over det fastsatte nasjonale bestandsmålet.
Det brukes et treårig snitt for å utjevne årlige variasjoner i antall tisper som føder valper, jakt og uoppdagede kull. Det er snittet som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet til rovviltnemdene.
– Basert på gjennomsnittlig antall ynglinger de siste tre årene ligger alle rovviltregionene med fastsatt nasjonalt bestandsmål over målet, sier Kindberg.
Fra DNA er den norske bestanden estimert til å bestå av 360-393 individer i 2024, og har vært omtrent uendret de fire siste årene.(Figur: Rovdata)
Opp mot 370 voksne jerver i Norge
Antall voksne jerver i bestanden beregnes med utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper.
– Det nasjonale bestandsestimatet basert på antall ynglinger de tre siste årene anslår bestanden til å være opp mot 370 voksendyr i Norge, som er omtrent på samme nivå som i 2022, 2023 og 2024. Bestanden vurderes derfor som stabil, sier Kindberg.
Annonse
Det gjennomføres årlig også en nasjonal innsamling og DNA-analyse av prøver fra jerv. Fra DNA er den norske bestanden estimert til å bestå av 360-393 individer i 2024, og har vært omtrent uendret de fire siste årene. Tall fra den DNA-baserte overvåking av jerv publiseres normalt i desember hvert år.
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge, og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Det anvendes to metoder i overvåkingen. Den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden, og hvordan den utvikler seg over tid.
Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
