– Det har vært en hypotese siden 1980-tallet at ansatte i privat sektor utgjør en egen klasse, sier professor Ann-Helén Bay.

Sammen med Tale Hellevik og Axel West Pedersen har Bay analysert holdningene til 2070 nordmenn i arbeidslivet. 

Studien utfordrer antakelsen om at ansatte i privat sektor er minst tilbøyelige til å støtte økte offentlige utgifter.

– Våre funn viser at ansatte i privat sektor i stor grad er på linje med dem som jobber i offentlig administrasjon, forklarer Bay.

Offentlig ansatte plasserer seg lengre til venstre

Offentlig ansatte er oftere på venstresiden i politikken enn privat ansatte. Likevel er det få forskjeller når det gjelder synet på offentlig pengebruk.

– Hypotesen om at offentlig ansatte har en tendens til å støtte høyere utgifter bygger på to antagelser, forklarer Bay.

• Egeninteresse: Offentlig ansatte kan ha interesse av økte ressurser til sine sektorer. Dette kan føre til bedre lønninger, flere ansatte og flere lederstillinger.
• Verdier: Offentlig ansatte antas å være mer altruistiske og orienterte mot omfordeling enn dem i privat sektor.

For offentlige formål som barnehager, pensjoner, eldreomsorg og helsetjenester, viser studien få eller ingen forskjeller mellom de to gruppene.

– Det er interessant at privat ansatte, som ofte plasserer seg på høyresiden, ikke ønsker å kutte i offentlige budsjetter, sier Bay.

Lærere og sosialarbeidere er mer sjenerøse med sosialhjelp

Bay mener at dette er en viktig årsak til enigheten mellom offentlig og privat ansatte: Begge grupper ønsker å bruke ressurser på tjenester de selv benytter, som skole og helsevesen. 

– Både offentlig og privat ansatte er mindre sjenerøse når det gjelder pengebruk på ytelser som ikke direkte berører dem. Eksempler er sosialhjelp og arbeidsledighetstrygd, sier hun.

Likevel skiller lærere og sosialarbeidere seg ut.

– Velferdsstatens førstelinje, som lærere og sosialarbeidere, er litt mer tilbøyelige til å støtte økte utgifter til sosialhjelp, uføretrygd og arbeidsledighetstrygd enn andre grupper, forklarer Bay.

Disse er mest kritiske til pengebruken

Studien har også overraskende funn: Ansatte i direktorater og departementer er de mest restriktive når det gjelder offentlig pengebruk.

– En mulig forklaring kan være at disse gruppene, som ofte jobber med helhetlige prioriteringer, er mer bevisste på behovet for budsjettdisiplin, sier Bay.

Med unntak av spørsmål om studiefinansiering og sosialhjelp scorer denne gruppen lavest på alle spørsmål i undersøkelsen. 

Referanse:

Ann-Helén Bay mfl.: Offentlige eller private velferdstjenester? Politiske spenninger og faglige nyanser. Cappelen Damm, 2025. Doi.org/10.23865/cdf.243

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Halvparten av befolkningen vil ha mer penger til landbruk

• 

  Bør privatøkonomi bli et eget fag for norske ungdommer?

• 

  Slik bruker barn klær for å passe inn

• 

  Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemme

• 

  Dette mener forskerne er de viktigste sakene i valget

• 

  Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER