Ifølge forsker Live Tørstad Bøyum finnes det klare fellestrekk blant skeptikerne.

– Jeg finner blant annet at kvinner er mer skeptiske til å kjøpe elbil enn menn, sier Bøyum.

Hun mener dette kan knyttes til forskjeller i risikovillighet.

– Menn er ofte mer opptatt av ny teknologi og tar større risiko, mens kvinner vektlegger praktiske hensyn som rekkevidde og tilgang til lading, sier hun.

Eldre er mer skeptiske

Alder spiller også en rolle i holdningene til elbiler. Skepsisen øker blant personer over 45 år, forklarer Bøyum.

– Dette kan skyldes bilvaner fra tidligere, samt at yngre generasjoner er mer opptatt av klima, sier hun.

Personer med høyere utdanning mer positive

Personer med høyere utdanning er både mer positive til elbiler og har langt større sannsynlighet for å eie en.

– Dette kan skyldes større miljøbevissthet og større villighet til å ta i bruk ny teknologi blant høyt utdannede, sier Bøyum.

I tillegg er det flere høyt utdannede som bor i byer. Der er det ofte flere fordeler med å eie elbil, som tilgang til kollektivfelt og bedre lademuligheter.

– Faktisk øker sannsynligheten for at man kjører elbil med 85 prosent dersom personen har høyere utdanning, sier hun.

Hvorfor er noen skeptiske til elbiler?

Studien avdekker flere grunner til at enkelte fortsatt er skeptiske til elbiler:

Miljøpåvirkning: Mange er usikre på hvor miljøvennlige elbiler egentlig er. Selv om de gir utslippsreduksjoner under bruk, er det utfordringer knyttet til utvinning av litium, resirkulering av batterier og ressursbruk.

Teknologi: Enkelte opplever at rekkevidden, kjøreegenskapene og tilgjengeligheten av elbilmodeller ikke passer deres behov.Pris: 

Skeptikerne mener ofte at bilene som lever opp til deres forventninger, er for dyre. Mange ønsker ikke å kjøpe brukt elbil på grunn av rask teknologiutvikling. Det kan gjøre eldre modeller utdaterte.

Hvor avgjørende er inntekt?

Høyere inntekt øker sannsynligheten for å eie elbil. Likevel er ikke nødvendigvis inntekt avgjørende for holdningene til elbilkjøp.

– I Norge har avgiftspolitikk og insentiver gjort elbiler økonomisk attraktive for både lav- og mellominntektsgrupper, sier Bøyum. 

Hun påpeker imidlertid at selv husholdninger med høy inntekt kan være skeptiske dersom de opplever elbiler som upraktiske. Det kan for eksempel være med tanke på rekkevidde eller usikkerhet rundt batteriets levetid.

– For mange handler skepsisen om at elbilen oppleves som dyr i forhold til nytte, selv om de økonomisk sett kunne kjøpt en, sier hun.

De nyeste elbilene tiltrekker seg kjøpesterke husholdninger

Høyinntektsgrupper ender ofte opp med å kjøpe nye elbiler. De har råd til de nyeste modellene med lengre rekkevidde og bedre utstyr.

– Selv om elbiler er rimeligere i drift, har de fortsatt høyere innkjøpspris enn mange fossilbiler. Dette gjør at de som har økonomisk handlingsrom, lettere velger de nyeste modellene, sier Bøyum.

Referanse:

Live Bøyum: Consumer preferences for battery electric vehicles: Comparing Norwegian consumer groups. Transportation Research Part D: Transport and Environment, 2025. Doi.org/10.1016/j.trd.2025.104982

Elbilstatistikk: elbil.no

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi ta enda bedre vare på vannet i Norge?

• 

  Overraskende funn: Disse er mest restriktive med offentlig pengebruk

• 

  Halvparten av befolkningen vil ha mer penger til landbruk

• 

  Bør privatøkonomi bli et eget fag for norske ungdommer?

• 

  Slik bruker barn klær for å passe inn

• 

  Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemme