Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Slik gikk det da forskerne prøvde tidlig innsats mot overvekt hos barn

– Vi må tenke nytt, sier forsker.

– For at alle skal lykkes, trenger vi tiltak som ikke er så avhengig av foreldrenes tid, sier forsker Nina Cecilie Øverby.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Walter Norman Wehus Walter Norman Wehus Walter Norman Wehus kommunikasjonsrådgiver

Universitetet i Agder Universitetet i Agder

Publisert 15.10.2025 - 00:03

For første gang er det nå flere overvektige enn undervektige i alderen 5–19 år. Overvekt hos barn og unge blir kalt for en global helsekrise i blant annet det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

– Om vi skal forebygge dette tidlig, har vi tenkt at det er foreldrene vi må rette oss mot i barnets første leveår.

Det sier Nina Cecilie Øverby på Universitetet i Agder (UiA). Hun er litt nedslått akkurat nå. En stor internasjonal studie hvor også UiA har deltatt, viser nemlig at tiltak rettet mot foreldre ikke har noen effekt på barnas vekt når de er to år gamle.

– De siste årene har forskningen vår vist at vi må bort fra det individuelle fokuset vi har hatt i studiene våre, sier professor Nina Cecilie Øverby.

– Forskjellen var 0,01 enheter på BMI-skalaen. Det er langt under det som regnes som en viktig forskjell, sier Øverby.

Data fra 9.000 barn

Øverby leder Senter for mat og ernæring i et livsløpsperspektiv på UiA. Der har de i flere år forsket på barns matvaner. De har sett på hvordan det kan legges til rette for et godt kosthold i barnas første leveår.

3 av studiene som er utført ved UiA, har nå blitt en del av et stort prosjekt ledet fra Universitetet i Sydney. Forskerne der har hentet inn data fra 17 internasjonale studier og analysert dem på nytt.

Til sammen er det snakk om data på 9.000 barn fra ti land.

– Dette er gullstandarden. Det at de har samlet og analysert data fra så mange studier, gjør at de kan uttale seg om effekt med større tyngde enn enkeltstudiene kunne, sier Christine Helle.

Hun jobber også på senteret ledet av Øverby. Hun har stått bak en av studiene som er blitt brukt av forskerne fra Australia.

– Vi var forberedt på disse resultatene, men det er så klart skuffende, sier forsker Christine Helle.

– Vi var forberedt på disse resultatene, men det er så klart skuffende. Forskerne fant heller ingen sammenheng mellom tiltak rettet mot foreldre og kosthold eller fysisk aktivitet. Den eneste forskjellen de klarte å måle, var at barna som hadde deltatt, hadde ti minutter mindre skjermtid, sier hun.

Vil endre systemet

De norske studiene har blant annet sett på tiltak som videokurs for foreldre om hva som er viktig for at barn skal få gode matvaner. Målet var å få familiene til å endre kosthold. Det lyktes de også med.

Men det ga altså ikke noe utslag på vekten til barna.

– Tiden med små barn er spesielt hektisk for foreldre. Når du krever noe ekstra av dem, er du avhengig av at de har ressurser til å følge det opp. For at alle skal lykkes, trenger vi tiltak som ikke er så avhengig av foreldrenes tid, sier Øverby.

Forskerne mener studien viser at det er viktigere å endre systemet rundt foreldrene, fremfor å kun gi kunnskap og informasjon til individuelle familier.

Det betyr at vi må ha tiltak som retter seg mot kosthold i barnehager og skoler. Vi må også ha opplæring om kosthold som en del av innholdet på helsestasjoner.

Det innebærer også tiltak som strengere regler for reklame for usunn mat rettet mot barn. Det må dessuten være billigere å kjøpe sunn mat i butikkene.

Annonse

– De siste årene har forskningen vår vist at vi må bort fra det individuelle fokuset vi har hatt i studiene våre. Vi må gjøre dét også, men det må sterkere lut til for å få bukt med overvekt hos unge, sier Øverby.

Forskerne er klare på at dette ikke betyr at kosthold er uviktig.

– God mat er grunnleggende for barns vekst og utvikling. Men vi må finne mer effektive måter å fremme sunne vaner på. Som å jobbe med helsestasjoner, som når så godt som alle barn og foreldre i Norge, sier Øverby.

Referanse:

Kylie E Hunter, Nina Cecilie Øverby, Christine Helle mfl.: Parent-focused behavioural interventions for the prevention of early childhood obesity (TOPCHILD): a systematic review and individual participant data meta-analysis. The Lancet, 2025. (Sammendrag) DOI: 10.1016/S0140-6736(25)01144-4

Om forskningen

Rundt 37 millioner barn under fem år lever med overvekt over fedme.
En høy kroppsmasseindeks (BMI) i spedbarnstiden øker risikoen for overvekt gjennom livet.
Barns biologi er mest påvirkelig i tidlig alder, før overvekt eller fedme utvikler seg. Tiltak rettet mot foreldre knyttet til barns kosthold, fysisk aktivitet og søvn har derfor vært sett på som viktig.
TOPCHILD er et forskningssamarbeid ledet av Universitetet i Sydney. Forskerne har gjennomført den hittil største systematiske oversikten for å vurdere effekten av foreldrefokuserte tiltak for å redusere fedme hos barn.
TOPCHILD-samarbeidet inkluderte eksperter innen barnehelse, ernæring, psykologi, statistikk og folkehelse fra Australia, Norge, Italia, Nederland, New Zealand, Sverige, Storbritannia og USA.
Tre studier fra Universitetet i Agder var med i oversikten.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.