For første gang er det nå flere overvektige enn undervektige i alderen 5–19 år. 

Overvekt hos barn og unge blir kalt for en global helsekrise i blant annet det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

– Om vi skal forebygge dette tidlig, har vi tenkt at det er foreldrene vi må rette oss mot i barnets første leveår. 

Det sier Nina Cecilie Øverby på Universitetet i Agder (UiA). Hun er litt nedslått akkurat nå. 

En stor internasjonal studie hvor også UiA har deltatt, viser nemlig at tiltak rettet mot foreldre ikke har noen effekt på barnas vekt når de er to år gamle.

– Forskjellen var 0,01 enheter på BMI-skalaen. Det er langt under det som regnes som en viktig forskjell, sier Øverby.

Data fra 9.000 barn

Øverby leder Senter for mat og ernæring i et livsløpsperspektiv på UiA. Der har de i flere år forsket på barns matvaner. 

De har sett på hvordan det kan legges til rette for et godt kosthold i barnas første leveår.

Tre av studiene som er utført ved UiA, har nå blitt en del av et stort prosjekt ledet fra Universitetet i Sydney. Forskerne der har hentet inn data fra 17 internasjonale studier og analysert dem på nytt. 

Til sammen er det snakk om data på 9.000 barn fra ti land.

– Dette er gullstandarden. Det at de har samlet og analysert data fra så mange studier, gjør at de kan uttale seg om effekt med større tyngde enn enkeltstudiene kunne, sier Christine Helle.

Hun jobber også på senteret ledet av Øverby. Hun har stått bak en av studiene som er blitt brukt av forskerne fra Australia.

– Vi var forberedt på disse resultatene, men det er så klart skuffende. Forskerne fant heller ingen sammenheng mellom tiltak rettet mot foreldre og kosthold eller fysisk aktivitet. Den eneste forskjellen de klarte å måle, var at barna som hadde deltatt, hadde ti minutter mindre skjermtid, sier hun.

Vil endre systemet

De norske studiene har blant annet sett på tiltak som videokurs for foreldre om hva som er viktig for at barn skal få gode matvaner. Målet var å få familiene til å endre kosthold. Det lyktes de også med. 

Men det ga altså ikke noe utslag på vekten til barna.

– Tiden med små barn er spesielt hektisk for foreldre. Når du krever noe ekstra av dem, er du avhengig av at de har ressurser til å følge det opp. For at alle skal lykkes, trenger vi tiltak som ikke er så avhengig av foreldrenes tid, sier Øverby.

Forskerne mener studien viser at det er viktigere å endre systemet rundt foreldrene, fremfor å kun gi kunnskap og informasjon til individuelle familier. 

Det betyr at vi må ha tiltak som retter seg mot kosthold i barnehager og skoler. Vi må også ha opplæring om kosthold som en del av innholdet på helsestasjoner.

Det innebærer også tiltak som strengere regler for reklame for usunn mat rettet mot barn. Det må dessuten være billigere å kjøpe sunn mat i butikkene.

– De siste årene har forskningen vår vist at vi må bort fra det individuelle fokuset vi har hatt i studiene våre. Vi må gjøre dét også, men det må sterkere lut til for å få bukt med overvekt hos unge, sier Øverby.

Forskerne er klare på at dette ikke betyr at kosthold er uviktig.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Dette kan gjere livet lettare for ferske mattelærarar

• 

  Det finnes mange tilfeller av far og sønn på elitenivå i fotball. Hvorfor det?

• 

  Slik brukte vi planter til å beskytte oss mot det onde

• 

  Her ble norske kvinner brent på bålet

• 

  – Tiltak mot utenforskap kan forsterke problemet

• 

  Slik hjelper fisk havet med å lagre karbon

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

– God mat er grunnleggende for barns vekst og utvikling. Men vi må finne mer effektive måter å fremme sunne vaner på. Som å jobbe med helsestasjoner, som når så godt som alle barn og foreldre i Norge, sier Øverby.

Referanse:

Kylie E Hunter mfl.: Parent-focused behavioural interventions for the prevention of early childhood obesity (TOPCHILD): a systematic review and individual participant data meta-analysis. The Lancet, 2025. (Sammendrag)  DOI: 10.1016/S0140-6736(25)01144-4