Årets Nobelpriser har gått til alt fra molekylære svamper til kvantetunneler og kroppens immunologiske bremseklosser. Det er tung materie, bokstavelig talt. 

Men i et forsøk på å åpne Nobel-universet for folk flest, inviterte programleder Kristopher Schau i podkasten Nysgjerrige Norge kjemiker og formidler Alexander H. Sandtorv til liveshow og samtale.

Årets kjemipris ble tildelt Susumu Kitagawa, Richard Robson og Omar M. Yaghi for utviklingen av metallorganiske rammeverk, såkalte MOF-er. 

Dette er porøse materialer med molekylære hulrom, som blant annet kan brukes til å fange CO₂ eller rense vann.

For Sandtorv, som selv er kjemiker, er dette stort.

Som å bygge med kjemisk lego

Det som er kult med årets kjemipris, er at det handler om å lage nye rom for kjemien, forklarer han.

– Det er som å bygge med kjemisk lego. Du lager små hull i molekylære strukturer, og de hullene kan du fylle med hva du vil. Gass, for eksempel. Du kan filtrere, du kan hente vann ut av lufta, du kan gjøre alt mulig rart med det, sier Sandtorv.

Medisinprisen gikk til Mary Brunkow, Fred Ramsdell og Shimon Sakaguchi for deres arbeid med regulatoriske T-celler og genet FOXP3. Dette er en oppdagelse som har revolusjonert forståelsen av immunforsvaret og gjort nye behandlinger mulig for blant annet autoimmune sykdommer.

– Det er jo rått. De har oppdaget hvordan kroppen unngår å angripe seg selv,  sier Sandtorv i podkasten.

Nobelprisene som får deg til å le

Ig Nobelprisene deles årlig ut til forskning som først får deg til å le, og deretter til å tenke. Prisene er ment å feire nysgjerrigheten og de uventede funnene. 

De deles ut i kategorier som fysikk, kjemi, medisin og folkehelse, men også i mer tvetydige felt som tverrfaglig forskning.

I år gikk en av prisene gikk til et japansk forskerteam som viste at det å male kuer med sebrastriper kan redusere antall fluebitt og dermed behovet for giftige insektmidler. 

Blant de øvrige prisene finner vi en studie som viste at regnbueøgler i Togo foretrekker forkrydret ostepizza fremfor andre varianter. I en annen studie fant forskere ut at babyer faktisk liker morsmelk bedre når moren har spist hvitløk.

Fulle flaggermus klarer ikke å fly

En tidligere vinner fikk prisen for å studere om katter egentlig er væske, mens en annen ble belønnet for å utvikle en metode for å motvirke flyforsinkelser basert på analyser av ansiktsuttrykk hos frustrerte passasjerer.

Sandtorv trakk fram favoritten sin:

– Det var to forskere i India som vant pris for å ha designet en deodorant mot stinkende skohyller. Det er på mange måter meningsløst, men samtidig er det noe vakkert i at noen faktisk bruker tid på dette, sa han.

Fredsprisen gikk til forskere som påviste at alkohol kan forbedre ens evne til å snakke et fremmedspråk (i dette tilfellet nederlandsk), mens flyprisen gikk til et eksperiment som viste at fulle flaggermus mister evnen til å både fly og ekkolokalisere.

Resultatene er ikke alltid nyttige med en gang

– Vi stiller ofte altfor høye krav til vitenskapen. Den skal fikse problemene våre med én gang.

Og det viser seg dessuten at også de rareste og tilsynelatende ubrukelige forskningsprosjektene kan ha en plass. For bak de merkelige forskningsprosjektene, ligger et større poeng: Forskning trenger ikke alltid gi umiddelbare resultater. Ikke en gang Nobelprisvinnere kan vite hvordan forskningen deres vil brukes.

– Mange av Nobelprisene, de ekte altså, har jo blitt gitt til folk som har gjort grunnforskning. Det vil si forskning som man på tidspunktet det ble gjort, ikke nødvendigvis visste hvordan kunne brukes, sier Sandtorv.

Sandtorv viste til tidligere vinnere av Nobelprisen i kjemi, blant annet forskningen på kvanteprikker, bittesmå partikler som i dag brukes til både TV-skjermer og kreftdiagnostikk.

– Det var ren nysgjerrighet. Det var ingen som tenkte: Å ja, dette skal vi bruke til TV-skjermer, sier forskeren.

Fra skoletraume til vitenskapsformidler

Det var ingenting som tilsa at Alexander Sandtorv skulle bli en anerkjent kjemiker.

– Jeg hatet kjemi på skolen. Jeg hadde en grusomt dårlig opplevelse. Det var tørt og teknisk, og jeg skjønte ingenting, sier han.

I dag har han en doktorgrad i kjemi og brenner for å formidle faget på en måte som skaper nysgjerrighet og undring – og gjerne latter. 

Det gjør han også i podkasten Tingenes tilstand, nettopp sammen med Nysgjerrige Norge-programleder Kristopher Schau. Sammen har de to laget nær 250 episoder om alt fra restemat til rabies – og fra bevissthet til The Big Bang.

– Humor og vitenskap hører sammen. Det er ikke en motsetning. Det å kunne le av og med forskningen er en styrke, ikke en svakhet, sier Sandtorv.

– Forskning trenger ikke alltid redde verden. Noen ganger holder det at den får deg til å le – og tenke, sier Sandtorv.

– Eller at den bare er rar, skyter Schau inn.

– Og det er greit det også.

Podcasten kan høres her.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Årets beste forskningsformidler kåret

• 

  Hvem blir Norges beste forskningsformidler 2025? Se Forsker Grand Prix på forskning.no

• 

  Kan hat gi håp? Kristopher Schau får svar av ekstremismeforsker

• 

  Kristopher Schau får svar av filosofen:­ – Det er ikke så lett som du tror, å vite at jorda er rund

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har immunsystemet å gjøre med psykiske lidelser?

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har jordskjelv, kaffefiltre og lungene dine til felles?

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER