Du vil ikke ta på larvene du ser på bildet. Det kan finnes titusenvis av dem i et infisert tre, og larvene er dekket av ørsmå neslehår.

Hårene kan gi irriterende utslett på hud, øyeproblemer og pustevansker hos dyr og mennesker.

Vi har tidligere skrevet om eikeprosesjonsspinner – sommerfuglarten som potensielt kan slå seg ned i Norge, siden mange kolonier har blitt funnet i vårt nærområde – blant annet i Odense i Danmark.

– Den kan være på vei nordover, sier Anders Endrestøl til forskning.no om eikeprosesjonsspinneren. Han er insektforsker ved NINA. Han jobber også i disse dager med å finne ut hva slags insekter som skal på fremmedartslista i Norge, på oppdrag fra Artsdatabanken.

Men eikeprosesjonsspinneren har altså en nær slektning med potensielt mye større økonomisk slagside her i nord. 

Denne nære slektningen med mange lignende trekk heter pinjeprosesjonsspinner (Thaumetopoea pityocampa). Denne arten stammer opprinnelig fra Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. 

– Snauspiser trær

Artene får navnene sine fra de lange togene, eller prosesjonene med larver som klatrer opp trærne. Larvene kan danne store kolonier og spiser rett og slett nålene av treet. Når tusenvis av larver spiser mange nåler, kan det svekke trærne på mange måter. 

– De kan direkte drepe trær, men trærne kan også bli lettere angrepet av andre skadedyr når de er svekket, sier Endrestøl. 

– De kan legge mye mer egg i et tre enn det er næringsgrunnlag for. Da snauspiser de treet. 

Det har lenge vært klart at den kunne spre seg. Allerede i 2003 ble den trukket fram i en studie som en betydelig økonomisk trussel mot en hel rekke bartrær rundt Middelhavet, men den kan også gå løs på helt vanlig furu: Pinus sylvestris. Dette er det suverent mest utbredte furutreet i Norge og nordlige områder i Europa og Asia. 

Høyere temperaturer i Europa gjør at den sprer seg – og kan slå seg ned i vanlig furu. 

– Den har en veldig ekspansjon på grunn av klimaendringer, sier Endrestøl til forskning.no. 

Han viser til at den sprer seg nordover ettersom vintrene blir varmere. Han opplyser om at larvene har grei kuldetoleranse og at de trolig kan tåle temperaturer ned til -7 grader. 

– Hold deg unna

Den kan ha etablert seg i Nederland, ifølge den nederlandske nyhetsorganisasjonen L1.  Den finnes allerede i store deler av Frankrike, ifølge det franske byrået for helse og matsikkerhet, ANSES. 

De ber folk om å holde seg unna larvene – av helseårsaker. 

Den britiske skogforskningen peker også på at den sprer seg mot England og kan slå seg ned der, og det er allerede funnet enkelte, kortlevde kolonier i Sør-England.  

Den er ikke påvist i Norge enda, sier Endrestøl. Det er heller ingen umiddelbar fare for at den kommer hit, siden den trenger relativt varme vintre for å trives. 

Endrestøl peker på at klimaet blir varmere her også. Det er heller ikke utenkelig at den kan tilpasse seg klimaet her. 

– Vi har allerede snøfattige vintre på Østlandet og delvis frostfrie vintre langs deler av kysten vår, så det er ikke sikkert det skal så mye til før den slår seg til her.

Han peker på at både denne arten og den såkalte furuprosesjonsspinneren, en svært lignende art, er de som kan skape størst problemer her i landet. 

Takler ikke klimaet

Furuprosesjonsspinneren har spredt seg så langt nord som Sør-Sverige. Men det virker ikke som at den sprer seg videre, sier Endrestøl. 

– Men disse artene kunne skapt mest problemer, både økonomisk og utbredelsesmessig. 

Men foreløpig takler ikke den mest skadelige, pinjeprosesjonsspinneren, klimaet i Nord-Europa. Om den for eksempel hadde tilfeldigvis blitt importert, hadde den ikke tålt klimaet her, tror Endrestøl. 

– Den hadde daua. 

Disse artene er foreløpig ikke vurdert på fremmedartlista, men de vil bli det kommende fremmedsartsliste, opplyser Endrestøl. 

Han peker på at det fortsatt kan gå flere tiår før forholdene ligger til rette for at dette skadedyret kanskje skal kunne spre seg til Norge.

Endrestøl peker på at det henger sammen med hvor fort klimaendringer skjer. 

LES OGSÅ

Denne giftige larven kan slå seg ned i Norge

Har den giftige klamremaneten etablert seg permanent i Norge?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på