Podkaster og lydbøker har blitt populært. 

En av tre i alderen 20 til 49 år lytter til podkaster daglig, ifølge Bauer Media, mens strømmetjenester for lydbøker opplever vekst, ifølge NRK. 

Kanskje lytter du mens du kjører bil, vasker eller trener. 

Si du vil lære om et tema og skal lese en populærvitenskapelig bok. Spiller det noen rolle om du lytter til boka eller leser den? 

Kan lære av begge deler

Det kommer an på, svarer Marte Pupe Støyva, som understreker at både det å lese og lytte kan føre til læring. 

Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stavanger og forsker på lesing blant studenter.

Det er vanskelig å måle «læring» og dermed si at det ene formatet er bedre enn det andre, sier Støyva. Det kommer an på hva man ønsker å oppnå. 

– For eksempel vil det å lese selv gi leseren mulighet til å lære noe om rettskriving og utforming av skriftlig tekst, som man ikke får av å lytte. Omvendt vil den som lytter for eksempel få tilgang til informasjon om uttale av ord.

Mikropauser og tid til å tenke

Formatet har noe å si for hvordan vi samhandler med teksten. I arbeidet med doktorgraden sin har Støyva kartlagt hvordan studenter leser. 

– Jeg jobber med en liten gruppe masterstudenter og har fått de til å filme sine egne leseøkter. 

Da ser hun at studentene ikke bare leser rett frem uten stopp. De tar mikropauser, leser noe om igjen, går tilbake, setter streker under setninger eller tar seg tid til å reflektere. 

– I lytting blir det noe annet, Støyva. 

Mindre til stede ved multitasking 

I en studie fra 2016 var det ikke forskjell på hvor godt de som leste digitalt eller lyttet gjorde det på en test i etterkant. Det tyder på folk kan få med seg innholdet like godt. 

Det støttes av en studie fra 2019 viste at det ikke var særlig forskjell på hjerneaktiviteten når folk leste eller hørte samme tekst som lydbok. 

I studien lå deltakerne stille i en fMRI maskin. I hverdagen gjør vi kanskje andre ting i tillegg til lyttingen.  

 – Dersom man lytter mens man rydder eller kjører bil, er det en helt annen situasjon som setter i gang en rekke andre kognitive prosesser enn å ligge helt stille og bare lytte, sier Støyva.

Vi vet fortsatt lite om hvordan ulike aktiviteter påvirker utbyttet av lytting.  

– Men vi vet at det å lese selv krever at man er til stede både mentalt og fysisk på en annen måte enn lytting ofte gjør. Samtidig kan «multitasking» ha en negativ innvirkning på hvor mye vi faktisk oppfatter av det vi hører.

Justere tempo

Et annet viktig element er hvor krevende teksten er og i hvor stor grad lytteren har kjennskap til temaet fra før, påpeker Støyva.

– Jo mer krevende teksten er, jo mer må vi anstrenge oss for å forstå den. Om en leser selv, justerer man tempo og lesestrategi underveis. Det kjennes som det skjer helt automatisk, og det er gjerne noe man ikke legger merke til. 

Lytting gir oss mindre kontroll over slike justeringer. 

Kanskje var dette noe av det som spilte inn i en annen studie fra 2010. Her kom lesning best ut. 

En gruppe lyttet til podkast, mens den andre gruppen leste samme tekst. Podkastgruppen gjorde det betydelig dårligere på en test i etterkant, oppsummerte Time Magazine. 

Lytting kan være et godt verktøy, sier Marte Pupe Støyva. 

– Særlig for elever som strever med lese- og skrivevansker eller synsutfordringer.  

Men det er ikke hipp som happ om man leser eller lytter, sier hun. 

– Jeg tror mange tenker at det er det er det samme om man leser eller lytter til en bok, men det er forskjeller. 

Får ikke med seg like mye

Vivian Kjelland er førsteamanuensis ved Institutt for naturvitenskapelige fag ved Universitetet i Agder. Hun er opptatt av hvordan vi lærer og har skrevet boka «Studer smartere – studieteknikker som faktisk virker!». 

Vil man lære like mye av å lytte til, for eksempel en populærvitenskapelig bok, som å lese den? 

– Min umiddelbare tanke er nei, sier Kjelland. 

Selv leser Kjelland mye selv og hører også mye på lydbøker og podkaster. Hun har merket at det stor forskjell på hvor mye hun får med seg. 

– Samtidig kan det være forskjell fra person til person og når det kommer til tema. 

For eksempel i anatomi og fysiologi, som Kjelland underviser i, er det mye detaljer og begreper som skal huskes. 

– Da tror jeg de fleste vil ha problemer med å få med seg like mye ved å lytte som å lese. 

– Ingen fasit

Kjelland har sett på hva forskningen sier, blant annet en stor meta-studie fra 2022, som tar for seg studier tilbake til 50-tallet. 

– I denne oppsummeringen er en av hovedkonklusjonene at lesing er mer effektivt for forståelse enn lytting. Betingelsen er at du kan styre hastigheten på lesingen selv, sier Kjelland. 

Likevel var det motstridende resultater. 

– Det er ikke er en klar fasit, for det er mye som spiller inn. Blant annet alder, tema, språk, og om deltakerne bare skal gjengi noe, eller sette kunnskapen i en større sammenheng. 

Det som skilte seg ut, var altså at lesing ga bedre forståelse enn lytting, om du kan bestemme tempoet selv. 

– Det er helt logisk. Da kan du gå tilbake, lese ting på nytt, pusle sammen bitene, og hjernen får tid til å bearbeide det og forstå det. 

Trent på lytting

Strømmetjenester for podkast og lydbøker gir også mulighet til å styre tempo og hoppe tilbake. 

– Samtidig er det slik at når man hører på podcast eller lydbok, er man gjerne ikke like fordypet i innholdet. Du får en større grad av sanseinntrykk fra omgivelsene, og det er en stor mulighet for at du lar deg distrahere av andre ting

Kjelland sier at det likevel kan tenkes at unge i dag er godt trent på lytte og har laget seg gode strategier for å lære på den måten. 

– Vi ser det på universitetet at det er et kjempeproblem at mange studenter ikke leser pensum. Tidligere var det en selvfølge at studenter kjøpte og leste pensum, men slik er det ikke lenger.

Kunnskapen må hentes frem

Uansett om man lytter eller leser blir innholdet lett glemt, forteller Kjelland. 

– Selv om en bok er kjempeinteressant, så kommer du til å glemme den om du ikke gjør noe aktivt for å huske den. 

En god metode for at informasjonen skal feste seg bedre er å aktivt gjenkalle det man har lest, har Kjelland fortalt tidligere. Det betyr å hente ut kunnskapen fra eget hode og fortelle det til andre eller inni deg. 

Hver gang du henter fram kunnskapen fra hukommelsen, blir minnesporet sterkere og informasjonen lettere å huske.

– Hvis du hører på en lydbok og får med deg innholdet, kan du etterpå tenke at du skal gjenfortelle innholdet til noen. Om du gjentar det noen ganger, gjerne med noen ukers mellomrom, kommer du til å huske det mye bedre.

LES OGSÅ

Derfor bør du ikke være på mobilen etter at du har lagt deg

Menn leser like mye som kvinner, i hvert fall når det gjelder lydbøker

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på