Forskning er beredskap, så hvorfor trygger ikke regjeringen landet?
KOMMENTAR: Nok en gang må alle andre fortelle politikerne at forskning er viktig. Hvorfor kan de ikke forstå det selv?
Regjeringen, her representert av statsminister Jonas Gahr Støre og statsråd for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland, prioriterer ikke forskning nok, skriver Aksel Kjær Vidnes.(Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)
Denne artikkelen er en meningsytring, som står for forfatterens egen regning.
I sitt fremlegg til statsbudsjett holder regjeringen
forskningsinvesteringene på stedet hvil. De løser kriser ved å kaste penger
etter brannslukningsapparater, men glemmer kanskje brannverntiltakene som kan hindre
at flammene oppstår.
Vitenskap forbereder oss på kriser
Hva snakker jeg om?
Vi hadde aldri klart oss så godt som vi gjorde gjennom
pandemien uten all kunnskap som var bygget opp møysommelig over århundrer.
Vi
hadde ikke fått opp overlevelsen av kreft uten all den usynlige, grunnleggende
forskningen.
Når bomben springer i et terroranslag i en norsk eller europeisk by,
hadde vi ikke klart å analysere de komplekse årsakene uten tiår med språkforskning,
religionsforskning, kulturforskning og, ja, terrorforskning.
Eksemplene kan bare fortsette, men poenget forblir det samme:
Uten den nøye, sakte oppbygde vitenskapelige kunnskapen står samfunnet dårligere
forberedt til å svare på kriser.
De korte og lange krisers tid
Vi lever i de korte og lange krisers tid. De korte krisene
tar all kraft og oppmerksomhet i hverdagen.
Det er årelang krig i Ukraina,
hybridkrig med Russland i Norden, og vi har sett et kontinuerlig massemord i
Israel og Gaza i over to år.
Samtidig lever vi en tid der klimaet endrer seg, millioner
av mennesker kan i løpet av vårt århundre bli sendt på flukt.
Demokratiet
endrer seg, og vi får flere autoritære stater verden over. Kunnskap blir truet fordi
kunnskap truer makten til de autoritære lederne. Dette er alvorlige, lange
kriser.
Kunnskap er løsningen, men under press
De korte og lange krisene henger sammen. Lange kriser
bereder grunnen for de korte. De korte forsterker de lange. Felles for dem alle
er at kunnskap er en nøkkel til løsning. Feilinformasjon, løgn og antivitenskapelig
propaganda er drivende mekanismer som fører til forverring.
Dette kan man mene mye om, og kommentarfeltet vil være fullt
av dem som mener denne teksten er propaganda i seg selv. Vi kan være uenige om
mangt, men jeg håper vi som samfunn, på tvers av politiske ståsteder kan enes
om betydningen av å framsnakke forskning.
Annonse
At det er gjennom forskning vi kan komme fram til svar som fører våre liv og samfunn videre. Vi gjør det også gjennom å forstå hva forskning er – stringent, metodisk og etterprøvbar
undersøkelse av hvordan planeten, samfunnet og menneskene faktisk fungerer.
Og dette arbeidet er under press, fordi svarene passer mange
maktsøkende mennesker dårlig. Samtidig prioriteres ikke formidling av forskning og kunnskap om forskning nok.
Ansvarlige politikere må fokusere på de lange krisene
Dette er de grunnleggende strømningene som enhver ansvarlig
politiker må ta inn over seg. Og enhver ansvarlig politiker plikter også å se
til de lange krisene. Å løse samfunnsutfordringene med å kaste penger etter
korte løsninger, uten å prioritere de langsiktige løsningene, vil bare føre med
seg større problemer lenger ned langs veien.
Sånn sett er det et skuffende statsbudsjett regjeringen har
presentert. Forskning får 0,1 prosent realvekst. Realveksten er avhengig av hva som blir den faktiske prisveksten i løpet av 2026. Hvis prisen på løk eller vaskemidler
øker litt mer enn forventet, er den veksten utradert, og vi sitter igjen med komplett stillstand.
Det kunne kanskje vært greit ett år, men etter et år der regjeringen har visket ut veksten i forsknings- og høyere utdanningssektoren tilbake til 2019-nivå, er forsknings- og utdanningsmiljøene under alvorlig press. Det kuttes ved flere universiteter i en tid der det burde satses mer, slik det gjøres hos våre nordiske naboer.
Forskning blir ignorert i det som er regjeringens hovedbudskap
både i politikkutforming og budsjettlegging: Regjeringens viktigste jobb er
trygghet. At forskningsinvesteringer blir glemt i dette bildet, er en overseelse
som regjeringens samarbeidspartnere bør få med seg og ta tak i.
Hvis vi mener alvor med at
vi trenger å trygge landet, er investering i kunnskap grunnplanken. Nå er
planken for tynn til å bære ambisjonene.