Denne artikkelen er en meningsytring, som står for forfatterens egen regning.

I sitt fremlegg til statsbudsjett holder regjeringen forskningsinvesteringene på stedet hvil. De løser kriser ved å kaste penger etter brannslukningsapparater, men glemmer kanskje brannverntiltakene som kan hindre at flammene oppstår.

Vitenskap forbereder oss på kriser

Hva snakker jeg om?

Vi hadde aldri klart oss så godt som vi gjorde gjennom pandemien uten all kunnskap som var bygget opp møysommelig over århundrer. 

Vi hadde ikke fått opp overlevelsen av kreft uten all den usynlige, grunnleggende forskningen. 

Når bomben springer i et terroranslag i en norsk eller europeisk by, hadde vi ikke klart å analysere de komplekse årsakene uten tiår med språkforskning, religionsforskning, kulturforskning og, ja, terrorforskning.

Eksemplene kan bare fortsette, men poenget forblir det samme: Uten den nøye, sakte oppbygde vitenskapelige kunnskapen står samfunnet dårligere forberedt til å svare på kriser.

De korte og lange krisers tid

Vi lever i de korte og lange krisers tid. De korte krisene tar all kraft og oppmerksomhet i hverdagen. 

Det er årelang krig i Ukraina, hybridkrig med Russland i Norden, og vi har sett et kontinuerlig massemord i Israel og Gaza i over to år. 

Det er maskerte væpnede styrker i amerikanske storbyer, Trump-administrasjonen stanser forskning, det er akutt medisinmangel for HIV-smittede i u-land etter Trumps nødhjelpskutt, og tusenvis av mennesker har gått fra status overlevende til status døende. 

Dette er alvorlige, korte kriser.

Samtidig lever vi en tid der klimaet endrer seg, millioner av mennesker kan i løpet av vårt århundre bli sendt på flukt. 

Demokratiet endrer seg, og vi får flere autoritære stater verden over. Kunnskap blir truet fordi kunnskap truer makten til de autoritære lederne. Dette er alvorlige, lange kriser.

Kunnskap er løsningen, men under press

De korte og lange krisene henger sammen. Lange kriser bereder grunnen for de korte. De korte forsterker de lange. Felles for dem alle er at kunnskap er en nøkkel til løsning. Feilinformasjon, løgn og antivitenskapelig propaganda er drivende mekanismer som fører til forverring.

Dette kan man mene mye om, og kommentarfeltet vil være fullt av dem som mener denne teksten er propaganda i seg selv. Vi kan være uenige om mangt, men jeg håper vi som samfunn, på tvers av politiske ståsteder kan enes om betydningen av å framsnakke forskning. 

At det er gjennom forskning vi kan komme fram til svar som fører våre liv og samfunn videre. Vi gjør det også gjennom å forstå hva forskning er – stringent, metodisk og etterprøvbar undersøkelse av hvordan planeten, samfunnet og menneskene faktisk fungerer.

Og dette arbeidet er under press, fordi svarene passer mange maktsøkende mennesker dårlig. Samtidig prioriteres ikke formidling av forskning og kunnskap om forskning nok.

Ansvarlige politikere må fokusere på de lange krisene

Dette er de grunnleggende strømningene som enhver ansvarlig politiker må ta inn over seg. Og enhver ansvarlig politiker plikter også å se til de lange krisene. Å løse samfunnsutfordringene med å kaste penger etter korte løsninger, uten å prioritere de langsiktige løsningene, vil bare føre med seg større problemer lenger ned langs veien.

Sånn sett er det et skuffende statsbudsjett regjeringen har presentert. Forskning får 0,1 prosent realvekst. Realveksten er avhengig av hva som blir den faktiske prisveksten i løpet av 2026. Hvis prisen på løk eller vaskemidler øker litt mer enn forventet, er den veksten utradert, og vi sitter igjen med komplett stillstand. 

Det kunne kanskje vært greit ett år, men etter et år der regjeringen har visket ut veksten i forsknings- og høyere utdanningssektoren tilbake til 2019-nivå, er forsknings- og utdanningsmiljøene under alvorlig press. Det kuttes ved flere universiteter i en tid der det burde satses mer, slik det gjøres hos våre nordiske naboer. 

Forskning blir ignorert i det som er regjeringens hovedbudskap både i politikkutforming og budsjettlegging: Regjeringens viktigste jobb er trygghet. At forskningsinvesteringer blir glemt i dette bildet, er en overseelse som regjeringens samarbeidspartnere bør få med seg og ta tak i. 

Hvis vi mener alvor med at vi trenger å trygge landet, er investering i kunnskap grunnplanken. Nå er planken for tynn til å bære ambisjonene.

LES OGSÅ:

Kommentar | Aksel Kjær Vidnes

Én graf viser en stor trussel for USAs demokrati

kommentar | aksel kjær vidnes

Ett ord gjør at folk unngår å lese om forskning

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på