Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Barnevernsforskere forsvarer filmen Fjord: – Forteller om noe alvorlig ved vårt samfunn og norsk barnevern

Filmen har fått kritikk på grunn av måten barnevernet fremstilles på, men forskerne mener det er en viktig film.

Skuespillerne i filmen poserer smilende ved en havn med fjell og fargerike trehus i bakgrunnen.
I filmen blir de fem barna akuttplassert i omsorg utenfor hjemmet. De to forskerne er opptatt av at slike inngrep ikke alltid er til barnas beste.
Publisert

– Som samfunn skal vi verne om barna gjennom den hjelpen vi gir, men vi risikerer samtidig å skade dem, sier professor Hilde A. Aamodt.

Sammen med forsker Alicja Olkowska har hun forsket på omsorgsovertakelser og akuttplasseringer.

De har også sett på foreldres erfaringer med barnevernet.

Forskere kjenner igjen problemstillingene

Filmen Fjord handler om en norsk-rumensk familie som mister omsorgen for barna etter mistanke om vold.

Den har møtt kritikk fra både kulturkommentatorer i Aftenposten og barnevernsansatte. De mener at filmen gir et uriktig bilde av barnevernet.

– Jeg synes tvert imot det er en viktig film, sier Aamodt.

– Den peker på svært mange generelle problemstillinger som er gjenkjennelige, både fra vår forskning, de som arbeider i barnevernet og tilsynsrapporter, sier Olkowska.

Forskerne poserer i yttertøy foran en lys steinvegg med planter rundt seg.
– Tviholder vi på forestillingen om at alt vi gjør er til barnets beste, blir det veldig vanskelig å lære av feilene, sier professor Hilde A. Aamodt (til høyre). Her med forsker Alicja Olkowska.

Ikke alltid til barnas beste

I filmen blir de fem barna akuttplassert i omsorg utenfor hjemmet. De to forskerne er opptatt av at slike inngrep ikke alltid er til barnas beste.

– Barnevernet griper inn i den mest private sfæren mennesker har, nemlig familien. Og forskningen viser at slike inngrep kan være svært belastende for barn og i noen tilfeller påføre dem traumer og skade, sier Olkowska.

I tillegg til sorgen over å ha mistet familien sin opplever mange barn skyldfølelse.

– Vi snakker mye om å lytte til barna og ta dem på alvor. Men kanskje ser vi ikke alltid hvilket ansvar vi samtidig legger på små barn når deres forklaringer får store konsekvenser, sier Aamodt.

– Vi skaper ikke bare ansvarlige, men også skyldige og angrende barn, mener hun.

Hun peker også på at forskningen viser at omsorgsovertakelse kan føre til skader på relasjonene mellom barn og voksen – også etter tilbakeføring av barna.

Ikke rom for skjønn

Forskerne viser til en barnevernsansatt i filmen. På spørsmål om hvordan hun kan gjøre dette mot en familie, viser hun til barnevernets prosedyrer.

– Det vi forsøker å vise i vår forskning, er hvor galt det kan gå når standardiserte verktøy overskygger den konkrete situasjonen. Da blir det ikke rom for skjønn, og den enkelte saksbehandlerens vurderinger blir ikke relevante, sier Aamodt.

– Men vi kan ikke legge ansvaret på de ansatte. Ikke å følge prosedyrer innebærer en risiko for dem. Da gjør de ikke jobben sin, sier Olkowska.

Frykten for å gjøre feil kan gjøre skade

Forskerne mener at prosedyren som handler om nulltoleranse for vold, er en slik standardisering som i noen tilfeller kan få svært uheldige konsekvenser.

– Hvis et barn sier «mamma slår meg», finnes det standardiserte prosedyrer som setter i gang omfattende undersøkelser. I enkelte tilfeller kan det ende med akuttplassering, sier Olkowska.

Det handler ofte om frykten for å gjøre feil og ikke oppdage at et barn trenger hjelp, men det kan føre til at barnevernsansatte handler for fort, påpeker forskeren.

– Og risikoen ved ikke å gripe inn vektlegges mer enn konsekvensene av å gjøre det, sier hun.

Foreldres sorg må tas på større alvor

Forskerne mener også at foreldrenes sorg må tas på større alvor.

– Sorg kan uttrykkes på mange måter. Foreldre som opplever å bli fratatt barna sine, reagerer ofte med sinne og kan framstå aggressive. Det ser vi også i Fjord, sier Olkowska.

– Problemet er at disse reaksjonene ofte blir lest som en bekreftelse på de bekymringene man har. Det må vi være oppmerksomme på, sier Aamodt.

Foreldre opplever ekskludering og stigmatisering

I filmen blir foreldrene ekskludert fra lokalsamfunnet etter at de har mistet barna. Aamodt og Olkowska kjenner igjen dette fra sin forskning.

– Når du blir fratatt barna dine, mister du ikke bare rollen som forelder. Du kan også miste nettverk, sosiale relasjoner og tilhørighet. Det er et veldig alvorlig tabu, sier Aamodt.

Hun peker på at dersom foreldre mister et barn ved dødsfall, får de som regel mye støtte.

– Men hvem skal du snakke med hvis du blir fratatt et barn? Hvem skal du støtte deg på? spør professoren.

Hun tror de fleste tenker at noe alvorlig galt må ha skjedd hvis noen har mistet barna sine. Noe vi også ser i filmen Fjord.

– Men vi må huske at omsorgsovertakelser ikke alltid handler om vold eller overgrep. Det kan dreie seg om sammensatte utfordringer. Og vi må også våge å tenke at det kan ha blitt gjort en feil, sier Aamodt.

Barnevernet møter ofte kritikk med motstand

Forskerne håper Fjord kan bidra til diskusjon om barnevernets arbeidsmåter.

– Filmen forteller oss om noe alvorlig ved vårt samfunn og norsk barnevern. Derfor bør vi utforske den heller enn bare å avvise den, mener Aamodt.

Hun har også forsket på hvordan barnevernet håndterer kritikk og sier den ofte blir møtt med motstand.

Aamodt tror noe av forklaringen er at kritikken ofte blir for generell. Da blir den vanskelig å ta inn og lett å avfeie.

– Vi trenger kritikken, men for at den skal få effekt og føre til endring, må den handle om konkrete handlinger.

– Det viktige blir å utforske de gangene det går galt

Forskerne har merket seg at mange i barnevernet ikke kjenner seg igjen i filmen.

– Det er vel og bra, men det er jo ikke det som er viktig. Det viktige blir å utforske de gangene det går galt. Bare da blir barnevernet et system vi kan ha tillit til, sier Aamodt.

– Hvis vi ikke stopper opp og undersøker de sakene der det har gått galt, vil vi ikke få endret noe, sier Olkowska.

– Tviholder vi på forestillingen om at alt vi gjør er til barnets beste, blir det veldig vanskelig å lære av feilene, sier Aamodt.

Referanser:   

Hilde Aamodt og Alicja Olkowska: Child Welfare Services’ Assessments of the Best Interests of the Child from an Ethical Perspective. Social Sciences, 2026.

Hilde Aamodt og Alicja Olkowska: The practice of zero tolerance: emergency placement by child welfare services in Norway. Critical and Radical Social Work, 2024.

Hilde Aamodt og Alicja Olkowska: «Og husk at vi ikke har mistet omsorgen for våre barn. Den er blitt tatt fra oss» – Om hvordan foreldre som har blitt fratatt omsorgen inkluderes og ekskluderes i samfunnet. Dansk Sociologi, 2023.

Hilde Aamodt: Kritikken av barnevernet: Kan vi forvente en endring av praksis? Nordic Journal of Wellbeing and Sustainable Welfare Development, 2023.

Hilde Aamodt og Alicja Olkowska: Om sorg ved omsorgsovertagelser. Sorgteori som en forståelsesramme for foreldrenes følelsesmessige reaksjoner etter å ha blitt fratatt omsorgen for sitt barn. Tidsskriftet Norges Barnevern, 2022.

Hilde Aamodt og Alicja Olkowska: «Det er som om det er naboens barn som er på besøk» – en diskursiv analyse av mødres følelsesmessige erfaringer med tilbakeføring etter en omsorgsovertakelse. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2022.

Powered by Labrador CMS