Ragnhild Nordbø ønsker seg kunder som kjøper en annen ost enn den de har kjøpt tusen ganger før og spiser hver dag.

Hun lager spennende oster på Grindal Ysteri i Rennebu. Det lykkes hun med takket være kombinasjonen av studier i Norge, samarbeid med kollegene og praktisk lærdom fra produsenter i Frankrike.

Studier og erfaring

– Jeg studerte matvitenskap, som da het næringsmiddelfag, ved NMBU på Ås. Da jeg var ferdig på studiet, ble Kompetansenettverket for lokalmat opprettet, og da jobbet jeg en stund med det. Først på instituttet på Ås, og så som veileder i nettverket på Vestlandet, forteller hun.

Ysteriene rundt i Norge arbeider nemlig sammen for å bli flinkere. 

– Det er alltid noe å lære. Gårds- og håndverksysterier har kunnskap som handler mye om erfaring. Gjennom samarbeid med NMBU får vi muligheten til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling, og kunnskapen fra forskning er nyttig, som organisasjonssekretær Camilla Sæbjørnsen i Norsk Gardsost sier det.

Lettere og tryggere

Ragnhild Nordbø er odelsjenta som dro hjemmefra fordi hun var så fascinert over hvordan melk kunne bli til ost. 

Det første seter- og ystekurset tok hun som 14-åring, før det altså ble næringsmiddelstudier, det som i dag heter matvitenskap. 

– Det at jeg har den bakgrunnen, har gjort at det var litt lettere å starte selv, slår hun fast.

For at melk skal bli til ost, må det til bakterier. 

– Hvis du ikke vet hva du holder på med, kan det jo potensielt være farlig. Vi har prøvd å lære ysterne å gjøre det på riktig måte, og kvaliteten på gårdsysteriene er jevnt over god nå, sier hun.

Norge til topps

Det er en underdrivelse. To ganger har norske oster gått helt til topps og blitt kåret til verdens beste. Sist det var VM i Norge, i Bergen i 2018, ble det norsk både på første- og andreplass.

– Det var helt ubeskrivelig. En vanvittig anerkjennelse av det arbeidet som den norske gårdsostbransjen har gjort, sier Ragnhild Nordbø, som var en av dommerne i Bergen og skal være det igjen i Trondheim.

Nå håper hun at VM i Trondheim skal bidra til ny oppmerksomhet rundt mangfoldet av norske oster:

– Et VM er kjempeverdifullt. Da blir det snakk om ost, og det hever statusen til norsk ost, slår Nordbø fast.

Bygger på forskning

NMBU-professor Siv Skeie er en av dem som lærer opp norske osteprodusenter.

– Fagkunnskapen er viktig. Du må vite hva bakteriene gjør. De som har studert her, kan mye om melk, melkekvalitet, mikrobiologi, hygiene og osteteknologi. Hva kan du gjøre for å skape den og den osten? Det ligger god, forskningsbasert kunnskap i bunnen for den produksjonen som de driver, sier hun.

Melk er litt forskjellig fra fjøs til fjøs. 

– Har du god, forskningsbasert kunnskap i bunnen, er det lettere å møte eventuelle utfordringer som kommer, sier Skeie.

Det samme mener Ragnhild Nordbø

– Når en har den teoribakgrunnen, er det mye enklere å forstå hva som skjer. Du er mye mer på forskudd av feil, og hvis noe skjer, skjønner du mye fortere hva det er, sier hun.

Smak av lokalt landskap

– Alle gårdene bruker beitelandskapet i sitt eget område. Mikrober som hører til det området, setter sitt preg på osten. Det om er så fantastisk med ost, er at melk er én råvare, og så kan du lage så mange produkter på så mange forskjellige måter, forklarer Camilla Sæbjørnsen.

Ysterne kombinerer den teoretiske bakgrunnen med praktisk erfaring og kunnskapsdeling. 

– Vi i gårdsostmiljøet har innhentet ganske mye kunnskap fra andre land, sier Ragnhild Nordbø. 

Selv har hun lært mye på studieturer i Frankrike.

– Så vet vi at norsk dyrehelse er på topp internasjonalt. Derfor bør vi være enda bedre rustet for å få det til, sier hun.

• Les også: Osten blir like god når kua spiser norsk fôr

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Denne gjæren blir til miljøvennlig fôr til laksen

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER