Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Dette er avgjørende for oppdrettslaksens framtid
En studie viser at presis vanntemperatur har mye å si for en sunn utvikling av laksen.
Utviklingen av ulike celletyper og organer i de tidlige livsfasene hos laks kan påvirkes av temperaturen.(Illustrasjon: NMBU)
Joe RobertsonJoeRobertsonKommunikasjonsrådgiver
NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Hvert år dør over 90 millioner oppdrettslaks før de når slaktestørrelse. Dette vekker spørsmål om både dyrevelferd og bærekraft i oppdrettsnæringen.
Mange av fiskene dør på grunn av problemer med organer som hjerte, nyrer og gjeller.
I produksjonen av rogn brukes ofte høyere vanntemperaturer. Forskere vet allerede at dette kan påvirke utviklingen av organene negativt.
Ved å studere laksens tidlige utvikling skal forskerne finne ut hva som påvirker fiskehelsen senere i livet. Forsker Christiaan Henkel leder prosjektet.(Foto: NMBU)
Frem til nå har kunnskapen om når og hvordan disse organene utvikles vært begrenset.
Derfor har det vært vanskelig å fastslå hvor stor betydning økt vanntemperatur har for fisken.
Et bedre og mer detaljert «kart» over organutviklingen
Utviklingen av laks fra et befruktet egg til et modent embryo er en komplisert prosess.
For å forstå denne prosessen bedre bruker forskerne en metode som analyserer celler én og én.
Metoden kalles enkeltcelle-sekvensering. Målet med prosjektet er å oppdage problemer i organutviklingen så tidlig som mulig.
Ved å undersøke én celle om gangen kan forskerne se hvilke gener som er aktive i hver enkelt celle. Disse genene bestemmer hvilken funksjon cellen skal få i kroppen.
Forsker Christiaan Henkel forklarer fordelene med metoden:
– Det gir oss et mye klarere bilde av utviklingen. Tradisjonelle metoder analyserer mange celler samlet og kan ikke skille mellom de enkelte cellene som skal danne ulike organer, sier Henkel.
Ved hjelp av enkeltcelle-sekvensering har forskerne laget et utviklingskart for laks.
Kartet viser når ulike celler og organer dannes gjennom embryoets utvikling. Det gjør det mulig å undersøke hvordan temperatur påvirker utviklingen og å finne ut når ulike organer er mest sårbare.
Det mest detaljerte bildet hittil
Kartet dekker nå 30 stadier i laksens tidlige utvikling, fra befruktet egg til øyerogn.
På dette stadiet er øynene til embryoet synlige gjennom egget, før klekking.
Det bygger på analyser av 140.000 celler fordelt på rundt 50 ulike celletyper. Celletypene har forskjellige oppgaver og samarbeider om å bygge opp kroppens organer.
Annonse
Resultatet er det mest detaljerte bildet av laksens tidlige utvikling som er laget så langt.
Kunnskapen kan bli viktig for forskning som skal bidra til bedre fiskehelse og mer bærekraftig oppdrett.
Rogn fra laks som brukes i oppdrett blir ofte oppfostret i kuvøse ved høy temperatur for å fremme raskere vekst.(Foto: NMBU)
Resultatene støtter også tidligere forskning om hvordan temperatur påvirker utviklingen.
Lakserogn som ble oppdrettet ved naturlig vanntemperatur på fire grader hadde lav dødelighet.
Egg som ble utsatt for høyere temperaturer hadde derimot langt høyere dødelighet i viktige utviklingsfaser.
Forskerne undersøker nå fiskene som overlevde. De ønsker å finne ut om påvirkning av temperatur tidlig i utviklingen kan gi dårligere helse eller lavere motstandskraft senere i livet.
Kartet over laksens utvikling består nå av 140.000 celler. Hver prikk er én celle. Hver prikk har blant annet informasjon om hvorvidt tusenvis av gener er «slått på» eller «slått av».(Illustrasjon: NMBU)
Kan dette påvirke rutiner i lakseoppdrett?
I framtiden kan forskerne undersøke flere utviklingsstadier og se nærmere på hvordan andre miljøfaktorer påvirker utviklingen. Ett eksempel er lyseksponering.
Forskerne ønsker å bygge et enda mer detaljert kart over organutviklingen og finne ut hvilke stadier som er mest sårbare.
– Arbeidet vårt kan bidra til å utvikle bedre prosedyrer for produksjon av rogn. Dette kan forebygge problemer og sikre at laksen får en god livskvalitet helt fra starten av, sier Ann-Cecilie Hilling ved NCE Aquaculture.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med aktører fra oppdrettsnæringen. Resultatene kan bidra til å forbedre produksjonen og styrke fiskehelsen i framtiden.
Om forskningsprosjektet
Prosjektet Salmocode er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
Prosjektet koordineres ved NMBU. Nofima (med-prosjektleder Erik Burgerhout), Universitetet i Tromsø, NCE Aquaculture, Aqua Kompetanse, Mowi og Benchmark Genetics er partnere.
