Grønne omgivelser rundt skolen er viktigst i disse nabolagene – det påvirker også mobbing

Studien viser en sammenheng mellom grønne skoleomgivelser, mindre mobbing og bedre læring. 

Men nytten er ikke lik for alle. Det viser en ny, landsdekkende norsk studie.

Ifølge forskerne har grønt rundt skolene størst betydning i tettbygde byområder og i nabolag med større sosiale og økonomiske utfordringer. 

Der ser det ut til å bidra både til bedre trivsel og bedre læringsresultater.

Ikke alle elever har like stor nytte av grønt

I tettbygde områder var mer grønt rundt skolene knyttet til mindre mobbing. 

I nabolag med lav inntekt var grønnere omgivelser knyttet til bedre resultater i matematikk.

I mange andre sammenhenger fant forskerne liten eller ingen sammenheng mellom grønt rundt skolen og elevenes trivsel eller læring.

Resultatene bygger på data fra nesten hele det norske skolesystemet og viser at grønt betyr mest der elevene møter de største sosiale og økonomiske utfordringene.

Nesten hele Norge med i studien

Forskerne analyserte data fra nesten alle barne- og ungdomsskoler i Norge. Studien omfatter rundt 636.000 elever ved 2 .745 skoler.

Ved hjelp av satellittbilder målte de hvor mye vegetasjon det var rundt hver skole. De så både på området tett inntil skolebygningene og på hele skolekretsen.

Disse målene på grønt ble koblet til resultater fra nasjonale prøver i matematikk, lesing og engelsk. 

Forskerne brukte også data fra elevundersøkelser om mobbing, trivsel og inkludering i friminuttene.

Grønt viktigst i tette byer

Når forskerne så på hele landet samlet, fant de få tydelige sammenhenger mellom grønt rundt skolene og elevenes resultater. 

Men bildet endret seg da skolene ble delt inn etter hvor tett bygde områdene var, og etter nabolagenes sosiale og økonomiske forhold.

– Vi ser at grønne skoleomgivelser ikke har samme betydning overalt, sier folkehelseforsker Emma Charlott Nordbø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– I tette byer har barn og unge færre muligheter til å møte natur i hverdagen. Da kan grønt rundt skolen bli ekstra viktig. Selv små forskjeller i tilgang på grønne omgivelser kan få større betydning, sier hun.

I mindre tettbygde områder og i regioner med mye natur var sammenhengene svakere. I noen tilfeller gikk de også i motsatt retning.

Mindre mobbing i tette byområder

De tydeligste sammenhengene mellom grønt og trivsel fant forskerne i kompakte byområder. 

Der var mer grønt rundt skolene knyttet til mindre mobbing og høyere trivsel blant elevene.

De fant også en svakere, men lignende, sammenheng for inkludering blant elever i friminuttene.

Disse sammenhengene var ikke like tydelige i rurale områder. Det kan tyde på at grønt spiller en annen rolle der naturen allerede er lett tilgjengelig.

I tette byer, der uteområdene ofte er små og sterkt utbygde, kan selv begrenset vegetasjon rundt skolene bidra til roligere og mer inkluderende hverdagsmiljøer.

Sosial bakgrunn viktigere enn grønt

Studien bekrefter et velkjent funn i utdanningsforskning: Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn har stor betydning for både læring og trivsel.

Skoler i mer ressurssterke nabolag gjorde det generelt bedre på nasjonale prøver i matematikk, lesing og engelsk. Dette gjaldt uavhengig av hvor grønne skoleomgivelsene var.

Samtidig fant forskerne at grønt kunne ha betydning i nabolag med større sosiale og økonomiske utfordringer. Her var grønnere skoleomgivelser knyttet til bedre resultater i matematikk. 

Denne sammenhengen fant de ikke i nabolag med høyere inntekt.

– Grønt rundt skolene kan ikke oppveie sosiale ulikheter alene. Men for elever i mindre ressurssterke nabolag ser det ut til å gi et målbart faglig løft, særlig i matematikk, sier Nordbø.

Hun peker på at grønne omgivelser kan virke stressreduserende og gi rom for restitusjon.

– Slike effekter kan bety mer der elever møter større belastninger i hverdagen. I mer ressurssterke områder kan disse behovene allerede være dekket på andre måter, forskeren.

Mer sammensatt bilde utenfor byene

Utenfor byene var resultatene mer sammensatte. På rurale skoler var mer grønt knyttet til lavere grad av inkludering blant elever i friminuttene. 

Lignende mønstre fant forskerne også i rurale nabolag med større sosiale og økonomiske utfordringer.

Dette tyder på at mer grønt ikke automatisk gir bedre sosiale forhold.

I noen tilfeller kan grønne områder være lite tilrettelagt, lite oversiktlige eller dårlig integrert i skolens uteområder. 

Hvis elevene ikke lett kan se hverandre, samles eller leke sammen, fungerer ikke områdene nødvendigvis som gode sosiale møteplasser.

Hvordan skolegårder og uteområder er utformet og brukt i hverdagen, ser derfor ut til å være avgjørende.

Ingen universalløsning

Mange tidligere studier av grønt rundt skoler har vært begrenset til enkeltbyer eller regioner. Denne studien dekker nesten hele det norske skolesystemet, fra storbyer til små bygder.

Resultatene viser tydelig at effekten av grønt rundt skolene avhenger av de videre omgivelsene og samfunnet rundt.

Samlet sett hadde grønt tydeligst betydning for:

• Matematikkresultater ved skoler i lavinntektsnabolag.
• Trivsel ved skoler i tettbygde byområder.

I andre sammenhenger var sammenhengene svake, uklare eller sprikende.

– Poenget er ikke at grønt alltid er bra. Det er situasjonen rundt som avgjør om grønt blir en ressurs for elevene. Tiltak bør tilpasses lokale behov, ikke kopieres ukritisk overalt, sier Nordbø.

Referanse:

Vidar Sandsaunet Ulset, Emma Charlott Andersson Nordbø mfl.: School greenness and children's academic achievement and well-being: A population-wide study from Norway. Environmental Research, 2026. Doi.org/10.1016/j.envres.2026.124383

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nye kameraer avslører tilstanden i trebygg

• 

  Slik dyrker og tilbereder du den proteinrike bondebønnen

• 

  Slik endret Kilimanjaro livet til nordmenn med rusproblemer

• 

  Tsjernobyl 40 år etter: Det vi lærte, og det vi glemte

• 

  Å dele bil eller fellesrom med naboen fungerer – hvis planleggingen er god

• 

  – Dagslys er i ferd med å bli en luksusvare

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER