NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
I april 2026 var det 40 år siden atomkatastrofen i Tsjernobyl. Hendelsen førte til spredning av radioaktivitet i Europa og videre. Virkningene merkes fortsatt.
Radioaktiv forurensning er helsefarlig for mennesker og dyr. En annen alvorlig konsekvens av atomulykker er radioaktiv forurensning av skogsystemer.
Det vil si hele skogen, med trær, jord, vann, dyr, planter og mikroorganismer.
Den radioaktive forurensningen fra Tsjernobyl finnes fortsatt i miljøet. Ulykken er den største kilden til radioaktiv forurensning på land og i ferskvann i Norge.
NMBU-forsker Payel Bhattacharjee har sammenlignet plantearter som er følsomme eller tolerante overfor stråling.(Foto: NMBU)
Hvorfor takler noen planter stråling bedre?
Når de utsettes for radioaktiv forurensning, viser ulike plantearter forskjellig følsomhet. Noen er robuste og tåler høy stråling. Andre er mer følsomme. De skades ved lavere forurensningsnivåer.
Nå har forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sammenlignet gran og vårskrinneblom.
Gran er strålingsfølsom. Vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) er en liten plante som forskere ofte bruker som modell. Den er mer tolerant.
Payel Bhattacharjee, Jorunn E. Olsen og kollegene deres har utsatt begge artene for de samme nivåene av stråling. Det har gitt dem viktig innsikt i hvorfor følsomheten deres er ulik.
Testing på ulike strålingsnivåer
Forskerne utsatte frøplanter av hver art for forskjellige nivåer av gammastråling i 48 timer.
Det gikk fra relativt lave nivåer og opp til nivåer som forekommer på forurensede steder. Også de lave nivåene i denne testingen lå langt over det som er vanlig i naturen.
Bhattacharjee forklarer at gran fikk skade på DNA og andre deler av cellene selv ved de laveste strålingsnivåene. Ved den høyeste intensiteten av stråling viste grana redusert vekst, forteller hun.
Vårskrinneblom, derimot, vokste som normalt. Den hadde mindre DNA-skade, og cellene ble skadet bare ved de høyeste strålingsnivåene.
Cellene som reparerer skadene reagerer ulikt
Det betyr at cellemaskineriet som reparerer skadene som strålingen forårsaker, reagerer raskt og er svært følsomt.
Vårskrinneblom tåler strålingen bedre.Foto: Krzysztof Ziarnek, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0
– Vi fant ut at vårskrinneblom raskt kan aktivere interne «nødsignalsystemer», selv ved lave strålingsnivåer. Disse systemene utløser systemer som responderer på stress og setter i gang DNA-reparasjon, sier Bhattacharjee.
Kort sagt: Alarmklokken ringer, og skadene fra strålingen blir reparert raskt og effektivt.
Annonse
Gran reagerer ikke like raskt. Den viser beskyttelsesmekanismer som ligner på vårskrinneblom, men bare når strålingsdosene er mye høyere. Grana var altså mindre effektiv til å reparere skadene.
Kunnskapen er viktig for forurensede økosystemer
Professor Jorunn E. Olsen er gruppeleder for arbeidet med strålefølsomhet hos planter.
Ifølge henne er denne forskningen viktig for risikovurdering og beskyttelse av planter i områder som er forurenset av stråling.
Når strålingsnivået er høyt, trenger følsomme arter – som norsk gran – spesielle tiltak for å begrense alvorlige skader.
Resultatene fra studien kan gi grunnlag for tiltak for å beskytte plantene i områder som er forurenset av stråling.
Kanskje kan slik kunnskap også brukes til å utvikle planter som blir mer motstandsdyktige mot annen miljøstråling.
– Det omfatter eksponering for UV-B. Dette blir stadig viktigere etter hvert som klimaforholdene endrer seg, sier Bhattacharjee.
