NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
En viktig brikke i jordens klimaregnskap er sollyset.
Hvor mye sollys kloden tar opp, har stor betydning for hvor varmt det blir. I all hovedsak styres dette av skydekket og hvor lys eller mørk landoverflaten er.
De siste tiårene har menneskelig aktivitet og klimaendringer ført til endringer i landområder over hele verden.
– Vi forskerne har lenge vært usikre på hvordan dette har påvirket hvor mye sollys jorda har tatt opp, sier Eirik Næsset Ramtvedt.
Han er forsker ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Typiske eksempler som påvirker dette, er menneskelige inngrep som utbygging, jordbruk og avskoging.
Også naturens egne prosesser kan endre dette. Det skjer for eksempel når vegetasjonen blir tettere, når det brenner i skogen eller når snøen smelter tidligere.
– Hvis vi bare vurderer CO₂-regnskapet, kjenner vi ikke den totale klimaeffekten av arealendringene vi gjør, sier Eirik Næsset Ramtvedt ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.(Foto: Håkon Sparre)
Hvor mye sollys tas opp av kloden?
Ramtvedt og kollegaene undersøkte hvilke landområder som hadde størst betydning for hvor mye sollys jorda tok opp mellom 2001 og 2020.
De brukte satellittdata og statistiske analyser for å finne svaret.
Satellittene måler hvor mye sollys som treffer jorda og hvor mye som reflekteres tilbake til verdensrommet. Dette tallet kalles albedo – se faktaboks.
Forskerne koblet endringer i albedo til endringer på bakken. De brukte statistikken til å finne de landområdene der endringer på bakken har hatt mest å si for planetens opptak av sollys.
– Siste steg var å beregne hvor mye solenergi jorda har tatt opp innenfor disse områdene, sier Ramtvedt.
Hva er albedo?
Albedo er et mål på hvor mye sollys en overflate reflekterer tilbake til verdensrommet.
Verdien går fra 0 til 1 (eller 0–100 prosent), hvor 0 = all solstråling absorberes (mørk overflate), og 1 = all solstråling reflekteres (lys overflate).
Skyer, snø og is har høy albedo og reflekterer mye lys. Skog har middels albedo. Hav og mørk jord har lav albedo og absorberer mye lys.
Høy albedo gir mindre oppvarming (kjølende effekt).
Lav albedo gir mer oppvarming (varmende effekt).
Jorda er mørkere nå enn før
Resultatene viser at endringer på land har påvirket albedo på over ti prosent av landområdene i verden.
Dette har ført til at kloden har tatt opp mer solenergi.
Denne økningen tilsvarer omtrent 7 prosent av oppvarmingen fra menneskeskapte CO₂-utslipp i perioden 2011–2019.
– Det høres kanskje lite ut, sier Ramtvedt.
Annonse
– Men det er viktig å huske på at det eksisterer betydelige endringer av areal også utenfor disse landområdene som har påvirket jordens albedo. Her har også endringer i skydekket hatt mye å si for det endelige opptaket av solenergi.
De tydeligste endringene skjer i slike landskap
Det er et sammensatt bilde, forklarer han.
Opptaket av solenergi har særlig økt over tundraområder og ørkener. Dette bidrar til oppvarming av klimaet.
På den andre siden ser forskerne at det tas opp mindre solenergi over tempererte skoger og gressletter, som virker avkjølende på klimaet.
Samlet sett er dette nært knyttet til endringer i vegetasjon, snødekke og jordfuktighet i overflaten.
– De tydeligste endringene skjer i landskap som tundra, skog og savanne, sier Ramtvedt.
Dette er områder hvor nedbørsmønstre og vegetasjonsdekket er i endring.
Arealpolitikk er klimapolitikk
Resultatene understreker at endringer i areal ikke bare er et naturspørsmål, men også et klimaspørsmål.
Mange av disse endringene er en direkte reaksjon på at kloden blir varmere, forklarer forskeren.
Eksempler på dette finner vi i tundraen.
Annonse
– Der ser vi at mer vegetasjon og mindre snø tar opp mer solenergi. Dermed forsterkes den globale oppvarmingen. I tillegg har arealpolitikken vår mye å si, påpeker Ramtvedt.
Dette er en av de største svakhetene
Klimaregnskap inkluderer ikke endringer i albedo.
Et arealtiltak kan se bra ut i et CO₂-regnskap, men samtidig gjøre overflaten mørkere og dermed bidra til økt oppvarming.
Da kommer ikke den samlede klimaeffekten fram.
Dette er en av de største svakhetene ved dagens klimapolitikk, mener Ramtvedt.
– Hvis vi bare vurderer CO₂-regnskapet, kjenner vi ikke den totale klimaeffekten av arealendringene vi gjør. Jeg håper derfor denne forskningen kan bidra til en enda mer kunnskapsbasert klimapolitikk, sier han.
Studien er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO – Norsk Institutt for Bioøkonomi og SLU – Sveriges Landbruksuniversitet.
