Men så leste hun hva som sto på den: ONLAF R+ NORMANORV.
– Er det virkelig en Olav Harldsson-mynt jeg har i hendene? Og det var det faktisk!, sier Skogsfjord i en pressemelding fra Kulturhistorisk museum.
Det er bare funnet 20 mynter av Olav Haraldsson – selveste Olav den hellige – og de fleste er funnet utenfor Norge.
Av typen de nå har funnet i Mørstadskatten er det bare funnet fire stykker tidligere, bare en av dem i Norge.
– Det var et spesielt øyeblikk, og jeg skjønte at vi hadde funnet en nasjonalskatt, sier arkeologen.
Anne Skogsfjord har jobbet med å katalogisere myntene fra Mørstadskatten siden i sommer. Her holder hun en engelsk mynt utgitt av Knut den mektige.(Foto: Tea Kristiansen/KHM)
Tett på kongen
Olav den hellige var konge i Norge fra 1015 til 1028.
Ifølge Store norske leksikon var han «uten tvil den mest betydningsfulle av de norske kongene i vikingtiden og middelalderen.»
Han spilte en viktig rolle i innføringen av kristendommen. Han døde i slaget på Stiklestad, men levde videre som rikshelgen etter sin død.
Olav Haraldsson-mynten har bilde av kongen i profil iført en konisk stridshjelm. ONLAF R+ NORMANORV står rundt bildet. Det betyr Olav, nordmennenes konge.
På baksiden av mynten er det et kors og en kristen hylling.
Det er få arkeologiske og historiske kilder som faktisk kan knytte til kongen, påpeker arkeologene fra Kulturhistorisk museum. Men myntene – de var tett på.
– Disse myntene har Olav Haraldsson selv bestemt hvordan skal se ut og kanskje var han der da de ble preget, sier Svein H. Gullbekk, professor i numismatikk – altså myntekspert – ved Kulturhistorisk museum.
– Det kan jo faktisk hende at denne mynten vi har funnet på Mørstad, den har kongen selv hatt i hånden, sier han.
Politisk merkevarebygging anno 1000-tallet
Til forskning.no sa Gullbekk i vår at det eneste som kunne gjøre myntekspertene mer entusiastiske, var om det ble funnet flere Harald Hardråde-mynter i skatten eller en Olav Tryggvason-penning slått mellom 995 og 998 - Norges første mynt.
Annonse
Så ble det – foreløpig – i stedet en mynt fra Olav den hellige.
Kulturhistorisk museum kaller funnet en sensasjon.
– Dette er en kristningsmynt av dimensjoner. Vi ser hvordan kong Olav bruker myntvesenet til å legitimere den nye troen, legitimere seg selv som en kristen konge av europeisk status, sier Gullbekk.
Numismatiker Svein H. Gullbekk(Foto: Tea Kristiansen, Kulturhistorisk museum)
– Dette er merkevarebygging.
Mynten er preget i tiden 1024-1028, altså når vikingtiden går mot slutten.
Den har antagelig skiftet eier flere ganger i løpet av de 20-25 årene den har vært i omløp, før den ble gravd ned på det som i dag er gården Mørstad på Rena. Forskerne kan nemlig se flere spor etter små snitt med kniv på begge sider av mynten. Dette var en måte å kontrollere sølvinnholdet på ved betalinger.
Maleri av Olav den hellige fra 1893. Maleriet er på et alter i kirken Basilica dei Santi Ambrogio e Carlo al Corso i Roma.(Illustrasjon: Pius Welonsky (1893), Public domain, via Wikimedia Commons)
– Spektakulært
– Ja, dette er en nasjonalskatt, sier Jon Anders Risvaag, numismatiker ved NTNU.
– Å finne en Olav Haraldsson mynt det er nåla i høystakken altså. Det er så få av dem.
Myntene til Olav Haraldsson og Olav Tryggvason hadde ikke en økonomisk funksjon på samme måte. De var derfor få i antall, forklarer Risvaag. Disse myntene handlet om statusmarkering.
– Det er en som slår på stortromma og viser at han kan gjøre det som man gjør i utlandet. Det er en markering av kongedømmet, sier Risvaag.
– Vi var veldig imponerte da det dukket opp Harald Hardråde-mynter som ga en tidlig datering til rundt 1047. Men at det også dukker opp en mynt fra Olav den hellige. Det er ganske spektakulært.
I skrivende stund teller Mørstadskatten litt over 5.500 mynter. Arbeidet med å dokumentere og katalogisere dem vil ta over ett år.
