Skogsfjord er seniorrådgiver ved Kulturhistorisk museum og jobber blant annet med katalogisering av mynter.
Vanligvis får hun inn mellom 30-70 mynter fra vikingtiden i året.
I sommer har hun jobbet iherdig med å dokumentere og katalogisere de nesten 5000 myntene som ble oppdaget av metalldetektorister på et jorde på Rena. De 100 første er altså nå tilgjengelige i Kulturhistorisk museums database Unimus, under museumsnummeret M152600.
De fleste av dem er godt kjente.
Men ikke nummer 75.
– Den er utgitt av Sigtrygg Olavsson Silkeskjegg. Vi har kanskje rundt ti av denne i Mørstadskatten. På mynt nummer 925 i skatten står det at han er konge av Dublin, forteller Skogsfjord.
– Dette er en person jeg er nysgjerrig på. Sigtrygg Silkeskjegg, kongen av Dublin – hvem var han? Det er spennende. Det vil jeg finne ut mer av.
Anne Skogsfjord har jobbet med å katalogisere myntene fra Mørstadskatten i hele sommer. Her holder hun en engelsk mynt utgitt av Knut den mektige som foreløpig ikke er publisert i basen.(Foto: Tea Kristiansen/KHM)
Men de fleste av dem er altså kjente mynter fra kongedømmer i dagens England og Tyskland.
Når Skogsfjord tar fatt på en av posene med mynter – som regel er de samlet sammen i større poser på 100 eller 200 stykker – så starter hun med å sortere dem etter myntherrene som har utstedt dem.
Hun starter med de kjente:
Engelske mynter utgitt av Æthelred II, konge av England
Danske og engelske mynter utgitt av kong Knut den mektige
Tyske mynter utgitt av tysk-romerske keisere, Otto I, Otto II, Otto III og Adelheid
De tre Otto-ene kan være vanskelige å skille fra hverandre.
Otto III ble kronet som treåring i 983 og hans bestemor Adelheid var medregent de første årene. Otto-Adelheid-penninger er blant de vanligste typene i Mørstadskatten.
– Mot slutten av posen så kommer de vanskelige myntene, forteller Skogsfjord.
Sigtrygg Olavsson Silkeskjegg sin mynt.(Foto: Julia H. Hiorthøy/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo)
Jobbet vikinger med å hamre mynt?
Myntene har en forside og en bakside.
Ut ifra disse kan Skogsfjord lese hvem som har utstedt mynten, i hvilken by den ble utstedt og noen ganger også hvem som hamret den.
På de engelske myntene står ofte navnet på den som slo mynten, forteller Skogsfjord.
– Det som er spennende med dette, er at navnene kan være litt norskaktige, som Beorn, Aslac og Cetil. Da begynner man jo å lure, var det en viking her som fikk jobb med å hamre mynt?
På de andre myntene står gjerne navnet på en by. Det er for eksempel mange mynter fra Köln.
Mynt nummer 1 - en engelsk sølvmynt fra kong Æthelred II, preget ca. 985–991. De fleste engelske myntene fra denne tiden har et kors på baksiden, men her ser vi i stedet «Guds hånd» mellom alfa og omega, et symbol for Guds makt og evighet.(Foto: Julia H. Hiorthøy/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo)
Nesten perfekt stand
Noen av myntene i Mørstadskatten er slitte, sånn som mange av myntene som tidligere er funnet med metalldetektor. Mange runder i plogen gjør at mynter funnet på denne måten ofte er vanskelige å tyde.
Det spesielle med Mørstadmyntene er at de fleste av dem er i så god stand.
– Alle er i nesten perfekt stand, en stor mengde i hvert fall. Både forsiden og baksiden kan man se tydelig, forteller Skogsfjord.
– Mye av den kompetansen jeg har opparbeidet meg er fra å se på dårlige mynter i ti år. Så det å få sitte med så fine mynter er veldig sjeldent. De fleste av dem er utstillingseksemplarer.
Annonse
Det tar rundt en time å dokumentere og katalogisere hver enkelt mynt.(Foto: Tea Kristiansen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo)
Vil ta i hvert fall ett år
Skogsfjord og de andre numismatikerne som jobber med skatten bruker rundt en time per mynt.
Men de er ikke så mange som jobber med det, for egentlig har ikke museet ressurser til arbeidet.
– Jeg har gjort en stor innsats i sommer, men jeg har ikke så mye tid utover høsten, forteller Skogsfjord.
– Hvis vi er veldig positive, så tenker vi at vi kan være klare med katalogiseringen i løpet av ett år.
Fysisk utstilling og mer utgraving
100 av myntene er altså publisert, men Skogsfjord har jobbet seg gjennom litt over 1.000 av myntene i løpet av sommeren. Før de kan publiseres, må de imidlertid gås gjennom og fotograferes.
