Faktisk vil klimautslippene øke om vi produserte nær all maten vi trenger i Norge.
Det skyldes blant annet dårligere vekstvilkår for korn og grønnsaker sammenlignet med andre land.
Det viser en rykende fersk studie fra NTNUs program for industriell økologi.
– Det som teller, er hva vi spiser. Ikke om maten er dyrket her i landet eller importert, sier forsker Kristin Langsrud.
Hun er en av forskerne som har undersøkt hvor mye klimagasser som skapes av det norske matforbruket.
I en ny studie har forskere sammenlignet klimaavtrykket fra importert mat med norskproduserte matvarer.
Vekstforholdene i Norge er ikke de beste
Studien viser at mat produsert i Norge, står for 42 prosent av alt vi spiser målt i vekt. Samtidig står det for 65 prosent av klimaavtrykket.
Forskjellen skyldes både hvilke matvarer vi produserer og utslippene knyttet til produksjonen:
– Det vi ser, er at det er mest utslipp knyttet til det vi produserer her i Norge. Det er fordi vi står for mye av de såkalte klimatunge matvarene, som kjøtt og meieriprodukter. Men også fordi vi har litt dårligere forhold for å produsere mange av de matvarene som gir lavere utslipp, som for eksempel grønnsaker, sier Langsrud.
At en matvare er klimatung betyr at den har høyt klimagassutslipp eller et stort klimaavtrykk. Ordet brukes ofte i debatter om produkter, tjenester, reiser og næringer som belaster klimaet mye.
– Når vi ser på alle deler av produksjonskjeden, ser vi at det aller meste av utslippene er knyttet til det som skjer på gården, sier forsker Kristin Langsrud.(Foto: Linnea Søvik)
De største utslippene skjer før varen sendes
At klima og jordforhold i andre strøk av verden egner seg bedre til korn- og grønnsaksproduksjon, er kanskje ikke så vanskelig å forstå.
Men varene skal jo fraktes. Så hva med utslipp fra transport?
– Ja, det er jo det folk gjerne tror, da, at transport gir mye utslipp. Men når vi ser på alle deler av produksjonskjeden, ser vi at det aller meste av utslippene er knyttet til det som skjer på gården, før varene sendes av gårde, sier Langsrud.
Studien viser at transport står for kun 3,8 prosent av de totale klimagassutslippene av alt matkonsum i Norge.
– Generelt sett har transport lite å si. Dermed vil ofte bedre vekstforhold i andre land veie opp for utslippene knyttet til transport. Det gjør import i gjennomsnitt litt mer klimagunstig enn produksjon i Norge – men forskjellen er liten, sier Langsrud.
Om vi bytter ut rødt kjøtt med planteproteiner, kan vi redusere klimaavtrykket fra matforbruket vårt med mer enn en tredjedel, viser ny studie fra NTNU.(Foto: Shutterstock / NTB)
Landbruk i Norge krever innsats i form av energi, utstyr og landarealer. For enkelte matvarer gir det mer utslipp av klimagasser, sammenlignet med andre land.
Annonse
I tillegg kommer utslipp av klimagassen metan fra beitedyr som ku og sau.
– Produksjon av kjøtt og melkeprodukter er i seg selv ineffektivt i dette bildet. De er levende dyr, som skal ha mye fôr. Og så er det dette med metanutslipp. Der kommer særlig ku og sau dårlig ut. Om vi ser på de totale utslippene per kilo produsert matvare, er det produksjon av kjøtt fra ku som kommer aller dårligst ut, sier Langsrud.
Rødt kjøtt en klimaversting
Studien viser at om man bytter ut alt rødt kjøtt i kosten med planteprotein, kan de totale klimautslippene fra matforbruket reduseres med mer enn en tredjedel.
Nærmere bestemt 34 prosent.
Storfekjøtt alene står for 23,8 prosent av de totale utslippene av matkonsumet i Norge.
– Å kutte ned på forbruket av kjøtt fra storfe er dermed et av de mest effektive klimatiltakene man kan gjøre, når det kommer til hva man skal ha på tallerkenen, sier forskeren.
Klimaet har godt av at vi sjeldnere har biff og kjøttdeig på menyen.(Foto: Nina Tveter)
Mer utslipp fra matforbruk enn fra bilkjøring
I studien har forskerne sett på ulike scenarier. Der produserer man enten nesten all maten vi forbruker i Norge eller vi importerer alt.
Beregningene viser at nær full norsk selvforsyning kan øke klimaavtrykket med 4 prosent. Om vi derimot importerer alt vi spiser, kan klimaavtrykket reduseres med 1,5 prosent.
– Det er en teoretisk beregning for å vise hva som er mest effektivt om man skal kutte utslipp. I praksis er ikke dette realistisk, men det viser likevel at det store potensialet for utslippskutt ligger i hva vi spiser, ikke i hvor maten kommer fra, sier Langsrud.
I dag står det norske matforbruket for omtrent 11,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.
Annonse
CO₂-ekvivalenter er et felles mål for hvor mye ulike klimagasser bidrar til global oppvarming.
Til sammenligning er utslippene fra all vegtrafikk i Norge på 6,9 millioner tonn.
Live Ragnhildstveit Stiansen har ledet studien sammen med Kristin Langsrud ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk.(Foto: NTNU)
Klimagassutslippene er ikke den eneste faktoren
– Mat står for en stor andel av klimagassutslippene. I Norge står den for 15 prosent av utslippet basert på forbruk. Jeg tenker at om vi skal holde oss under målet om to grader, så er alle kutt positive, sier Langsrud.
Samtidig understreker hun at klimagassutslippene ikke er den eneste faktoren som avgjør om noe er miljøvennlig eller ikke.
– Man kan se på dette fra mange ulike perspektiver. Hvordan påvirker landbruket biodiversitet? Hva med bruk av vann, eller av landarealer? Det finnes mange miljøfaktorer. Klimagassberegninger er ofte en god indikasjon, men ikke alltid, sier hun.
Langsrud understreker også at det finnes mange grunner til å være selvforsynte, for eksempel med tanke på beredskap og sikkerhet.
– Jeg tenker at det derfor vil være viktig i tiden fremover å finne ut hvordan vi kan klare å gjøre norsk matproduksjon mer klimavennlig.