Litt flere nordmenn slet med søvn i 2025 enn i 2020. Det viser tall i en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Søvn.
Søvnforsker Øystein Vedaa har sett på tallene for søvnløshet disse to årene.
Økningen størst i noen grupper
Forekomsten av søvnløshet økte litt blant voksne i Norge, fra 12,1 prosent til 13,7 prosent. Vedaa, som jobber ved Folkehelseinstituttet og Bergen Søvnsenter, beskriver det som en liten, men statistisk sikker endring.
Økningen var spesielt synlig hos noen grupper:
kvinner
de mellom 30 og 59 år
de med lav utdanning
de med økonomiske vansker
Vedaa beskriver søvnløshet som et omfattende problem, som dessuten er sosialt skjevfordelt.
Søvnløshet kan også innebære å våkne tidligere enn nødvendig.(Illustrasjonsfoto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB)
Dårlig økonomi og mye søvnløshet
De som slet aller mest med søvnløshet, var kvinner med anstrengt økonomi. Der hadde 36 prosent søvnproblemer.
Men også totalt i gruppa som opplevde dårlig økonomi, uansett kjønn, var det mye søvnløshet: Mer enn 24 prosent var søvnløse. Det utgjør nesten hver fjerde person.
Det behøver likevel ikke å være den dårlige økonomien som er grunnen til søvnproblemene, poengterer Vedaa. Studien kan altså ikke fastslå årsaken til forskjellene.
Tydeligere økning for kvinner enn for menn
Endringen fra 2020 til 2025 var ikke like sikker blant alle gruppene, understreker forskeren. Kvinnene hadde en tydeligere økning enn menn.
Blant kvinner gikk andelen søvnløse fra 14,4 prosent til nesten 17 prosent. Tallet er for alle aldersgruppene samlet.
Blant kvinner med bare grunnskoleutdanning opplevde mer enn 21 prosent søvnløshet.
Hos kvinner som hadde mer enn fire års høyskole- eller universitetsutdanning, var tallet 12,4 prosent.
Tilsvarende tall hos menn var 17 prosent for de lavest utdannede og litt over syv prosent for de høyt utdannede.
Om studien
Studien er basert på funn fra spørreskjema i Den nasjonale folkehelseundersøkelsen fra 2025.
Her svarte mer enn 27.000 personer på spørsmål om søvn og søvnløshet.
Hva er søvnløshet?
Annonse
Søvnløshet kan defineres på litt ulike måter. Vedaa bruker ordet som en norsk betegnelse på kronisk insomni.
Det innebærer at det er vanskelig å sovne og å holde seg sovende. Det kan også være å våkne tidligere enn du ønsker, selv om vekkerklokken først skal ringe mye senere.
De som har denne formen for søvnløshet, opplever problemene minst tre netter i uken og gjennom minst tre måneder. Det skal også føre til «vesentlig belasning eller redusert fungering på dagtid».
Og sånn sett er søvnløshet ikke bare mangel på søvn. Plagene på dagtid er knyttet til redusert livskvalitet og fungering, men også risiko for helseproblemer. Spesielt psykiske.
– Disse resultatene viser at søvnløshet er et stort problem for ganske mange i Norge.
Det kommenterer Simen Berg Saksvik i en e-post til forskning.no. Han forsker på søvn ved NTNU. Saksvik har ikke vært involvert i artikkelen til Vedaa.
Sammenligningen mellom 2020 og 2025 må likevel tolkes med noe forsiktighet, sier Saksvik. Det skriver også Vedaa selv.
– Det kan være mange faktorer som spiller inn og som er vanskelige å kontrollere i tverrsnittstudier.
En tverrsnittstudie er basert på et slags øyeblikksbilde av befolkningen. Tall om unge, voksne og eldre, kvinner og menn er samlet inn på samme tidspunkt og ikke over tid.
Ved å følge opp gruppen ved flere anledninger, er det mulig å se om den økende trenden er stabil, forklarer Saksvik.
Men de norske tallene stemmer godt med internasjonal forskning.
– Disse tallene er like dem som er rapportert i en metaanalyse fra 2025, sier Saksvik.
Denne studien hentet data fra flere andre studier. Tallene var fra mange ulike land og verdensdeler - inkludert Norge. Forskerne her fant ut at 12,4 prosent slet med søvnløshet.