I en kjeller på Blindern i Oslo står en kraftig datamaskin og blinker. Hvert kvarter lager den et varsel for romværet i hele Arktis.
Romvær handler om hvordan aktiviteten på sola påvirker verdensrommet, og teknologien vi bruker på jorda.
Varselet sendes til den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romværsenter, hvor alle som vil kan ta det i bruk.
Kan du stole på GPS-en?
For ti år siden satte Wojciech Miloch seg som mål å lage romvær-yr. Nå har han og kollegaene klart det.(Foto: Yngve Vogt)
– Vårt varsel forteller deg om du kan stole på GPS-signalene både nå og opptil tre timer fram i tid, forteller Wojciech Miloch, professor i romfysikk ved UiO.
Sola kan nemlig forstyrre slike signaler.
Sola sender en strøm av stråling og partikler mot jorda. Under solstormer blir partikkelstrømmen ekstra kraftig. Vi kan få flott nordlys, men også unøyaktige navigasjonssignaler i satellittsystemer som GPS og Galileo.
Mer effektiv modell
Modellen som regner ut varselet er utviklet av forskeren Yaqi Jin.
Han forteller at idéen oppsto etter et annet prosjekt, hvor han og kollegaene ved Universitetet i Oslo bygget et varsel for romvær over Grønland.
Forskerne var avhengige av å bruke sanntidsmålinger fra GPS på bakken. Dette er målestasjoner som jevnlig forteller hvor store unøyaktigheter det er i signalene fra satellittene.
– Vår nye modell er enklere og raskere enn andre modeller. I tillegg dekker den hele Arktis, sier Jin.
Varselet er kartbasert, viser forsker Yaqi Jin.(Foto: Hilde Lynnebakken)
Endringer i tettheten av elektroner er avgjørende
Forskerne baserer varselet sitt på tetthet av elektroner i atmosfæren, nærmere bestemt endringer i tettheten.
– Mye elektroner er ikke et problem i seg selv, men vi har sett at endringer er avgjørende. Jo større endringer, jo høyere risiko for at GPS og andre satellittbaserte navigasjonssystemer får problemer, sier Miloch.
Formen på varselet som leveres til ESA har forskerne laget sammen med Kartverket og et europeisk nettfirma.
Romfysikkmiljøet har gjort målinger fra satellitter og raketter. Raketten ICI-5b Deadalus har instrumenter som måler elektrontetthet.(Illustrasjon: Trond Abrahamsen / Andøya Space)
Miloch forteller at de i utviklingsfasen snakket med industri om hva slags behov de har og hadde mange runder med ESA.
Varselet har nylig vært gjennom både godkjenning og brukertesting.
Annonse
Nå leverer systemet oppdatert varsel, hvert kvarter hele døgnet.
Jonas Birkeland Carlsen er driftsansvarlig for varselet. Utstyret til venstre i bildet er instrumentering som skal til ESAs satellitt NanoMagSat og UiOs CENSSAT-1.(Foto: Hilde Lynnebakken)
Anonyme brukere
Jonas Birkeland Carlsen er ansvarlig for driften av varselet. Han sørger for at programmene kjører som de skal.
UiO-forskerne vet ikke så mye om hvem som faktisk bruker varselet i portalen, siden de er anonyme.