Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Nå kan alle se varsel for romværet i hele Arktis 

For ti år så forskeren for seg et romværvarsel i Yr. Nå er varselet blitt en del av ESAs romvær-portal.

Blå og gul visualisering av et nordlig kartområde med lysende felt og spredte lys.
Forskerne kan måle tetthet på elektroner i atmosfæren. Dette satellittbildet viser nordlys.
Publisert

I en kjeller på Blindern i Oslo står en kraftig datamaskin og blinker. Hvert kvarter lager den et varsel for romværet i hele Arktis.

Romvær handler om hvordan aktiviteten på sola påvirker verdensrommet, og teknologien vi bruker på jorda.

Varselet sendes til den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romværsenter, hvor alle som vil kan ta det i bruk.

Kan du stole på GPS-en?

Wojciech Miloch.
For ti år siden satte Wojciech Miloch seg som mål å lage romvær-yr. Nå har han og kollegaene klart det.

– Vårt varsel forteller deg om du kan stole på GPS-signalene både nå og opptil tre timer fram i tid, forteller Wojciech Miloch, professor i romfysikk ved UiO.

Sola kan nemlig forstyrre slike signaler.

Sola sender en strøm av stråling og partikler mot jorda. Under solstormer blir partikkelstrømmen ekstra kraftig. Vi kan få flott nordlys, men også unøyaktige navigasjonssignaler i satellittsystemer som GPS og Galileo.

Mer effektiv modell

Modellen som regner ut varselet er utviklet av forskeren Yaqi Jin.

Han forteller at idéen oppsto etter et annet prosjekt, hvor han og kollegaene ved Universitetet i Oslo bygget et varsel for romvær over Grønland.

Forskerne var avhengige av å bruke sanntidsmålinger fra GPS på bakken. Dette er målestasjoner som jevnlig forteller hvor store unøyaktigheter det er i signalene fra satellittene.

– Vår nye modell er enklere og raskere enn andre modeller. I tillegg dekker den hele Arktis, sier Jin.

Yaqi Jin sitter ved en datamaskin og peker på kart og grafer på skjermen.
Varselet er kartbasert, viser forsker Yaqi Jin.

Endringer i tettheten av elektroner er avgjørende

Forskerne baserer varselet sitt på tetthet av elektroner i atmosfæren, nærmere bestemt endringer i tettheten.

– Mye elektroner er ikke et problem i seg selv, men vi har sett at endringer er avgjørende. Jo større endringer, jo høyere risiko for at GPS og andre satellittbaserte navigasjonssystemer får problemer, sier Miloch.

Formen på varselet som leveres til ESA har forskerne laget sammen med Kartverket og et europeisk nettfirma.

Et avlangt måleinstrument med ledninger svever foran et grønt nordlys.
Romfysikkmiljøet har gjort målinger fra satellitter og raketter. Raketten ICI-5b Deadalus har instrumenter som måler elektrontetthet.

Miloch forteller at de i utviklingsfasen snakket med industri om hva slags behov de har og hadde mange runder med ESA.

Varselet har nylig vært gjennom både godkjenning og brukertesting.

Nå leverer systemet oppdatert varsel, hvert kvarter hele døgnet. 

Jonas Birkeland Carlsen sitter ved en arbeidsstasjon med skjermer og elektronisk instrumentering på et kontor.
Jonas Birkeland Carlsen er driftsansvarlig for varselet. Utstyret til venstre i bildet er instrumentering som skal til ESAs satellitt NanoMagSat og UiOs CENSSAT-1.

Anonyme brukere

Jonas Birkeland Carlsen er ansvarlig for driften av varselet. Han sørger for at programmene kjører som de skal.

UiO-forskerne vet ikke så mye om hvem som faktisk bruker varselet i portalen, siden de er anonyme.

Vil du sjekke selv, får du tilgang ved å registrere en bruker på ESAs romværportal. Her er altså romforskerne ved Universitetet i Oslo en av leverandørene.

Kilde

Nettsiden hos den europeiske romorganisasjonen: ESA Space Weather Service Network

Powered by Labrador CMS