Carl Henrik Gørbitz er kjemiker og direktør for UiO:Livsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Da han ble spurt av en kollega om hva som er det mest fascinerende kjemiske stoffet, svarte han «vann».
– Om du går inn i biologien og kroppen vår, er det så mye avansert kjemi at man kan bli helt lamslått. Det er molekyler som har en kompleksitet som er utenfor fatteevne. Det er fascinerende å sette seg inn i.
Dette er imidlertid molekyler som er designet for å gjøre én enkelt, høyt spesialisert jobb. Slik er det ikke med vann.
– Vann er en tusenkunstner. Det er en swiss army knife på et nivå som ingen andre molekyler kan matche.
I en ny bok skriver Carl Henrik Gørbitz om vann.
I boken kan vi lære om hva som gir vannet dets unike egenskaper. Boken gir en oppfriskning i grunnleggende kjemi og gir svar på alt fra hvorfor vann er så vått, om en fisk kan se ting oppe på land og om to snøkrystaller virkelig kan bli like.
Her er fem ting du kanskje ikke visste om vann.
– Vannet har en svak blågrønn farge, svarer Carl Henrik Gørbitz.
Normalt ser vi farge fordi en gjenstand absorberer ulike bølgelengder av lys, og lys som reflekteres, ser vi som farge.
Klorofyll i planter absorberer hovedsakelig blått og rødt lys. Grønt lys reflekteres og gjør at planter ser grønne ut, forklarer Gørbitz i boka.
For vann er det en annen mekanisme som skaper farge. Vann absorberer ikke farger, men varmestråling.
– Denne energien setter i gang ulike vibrasjoner i molekylene. Vann har et lite repertoar av vibrasjoner, pluss det i som musikken kalles overtoner. Da kan man få en veldig svak absorpsjon av rødt lys.
– Vannets farge som vi ser, er det som er igjen når litt rødt lys har blitt absorbert, og da får vi den blågrønne fargen.
Vann er det eneste stoffet man vet om som har farge av denne grunnen, sier Gørbitz.
Den enkleste måten å se vannets farge på er i en svømmehall, sier Gørbitz. Den turkise fargen skyldes ikke klor eller noe annet. Det er fargen på vannet.
– Det må halvannen til to meter vann til for å se det.
Annonse
Vann i et glass vil derfor se fargeløst ut.
Speiling av himmelen spiller inn på fargen, samt hvor mye partikler det er i vannet.
– Jo renere vannet er, jo mer vann kan man se igjennom. Da blir den blå fargen mer fremtredende, sier Gørbitz.
Vann i sørlige strøk ser gjerne mer turkisblått ut, både på grunn av bedre lysforhold og mindre partikler.
Vibrasjonene i vannmolekylene påvirkes av hvor tunge de er. Hva skjer om du bytter ut vann med tungtvann? I tungtvann har hydrogenatomene et ekstra nøytron i kjernen.
– Hvis du fyller et svømmebasseng med tungtvann, vil det være helt fargeløst, sier Gørbitz.
Det ville også vært tilfellet dersom verdenshavene bestod av tungtvann.
– Grunnen til at det er mørkt når man kommer 200 meter ned i havet er fordi vann absorberer lys. Hvis det var tungtvann i verdenshavene våre, ville lyset ha nådd mye dypere ned.
Havet ville i mye større grad vært gjennomsiktig. Det er snålt å se for seg.
Kvinne flyter på vannet.(Foto: MexChriss / Shutterstock / NTB)
Svaret kommer av Arkimedes’ lov for vann som sier at en gjenstand som er nedsenket i vann, får en oppdrift lik tyngden av vannet som gjenstanden fortrenger.
Et menneske på 80 kilo fortrenger omtrent 80 kilo med vann, fordi tettheten for vann og et menneske er omtrent lik.
– Dermed blir vi vektløse i vann. Vi kan svømme rundt og ha det ganske behagelig, sier Gørbitz.
En stein har derimot mye høyere tetthet enn kroppen vår.
– En stein på 350 kilo vil få en oppdrift på 100 kilo, men fortsatt veie 250 kilo. Den veier mindre i vann, men blir ikke vektløs.
Hvis gjenstanden har en tetthet som er lavere enn vann, vil den flyte.
– Da får du ikke dette til å synke. Det gjelder for eksempel treverk.
Bobler langs sidene av glasset.(Foto: New Africa / Shutterstock / NTB)
– Det ikke så mange tenker på hvor mye oksygen som kan finnes oppløst i vann. Det er en veldig temperaturavhengig størrelse, sier Gørbitz.
Jo lavere temperatur, jo mer oksygen kan løses i vannet.
– Det betyr at når du tapper vann fra vannkranen, som kanskje har en temperatur på seks til syv grader, inneholder det mye oppløst oksygen og nitrogen, altså luft.
Når du setter vannglasset i romtemperatur, øker temperaturen til rundt 20 grader.
– Da reduseres løseligheten til disse gassene i vann, og de vil avsettes på glassveggen som små perler.
Koker du vannet, drives alle de oppløste gassene ut. Hvis du kjøler det ned igjen, og drikker det, vil vannet smake tamt.
Annonse
– Å ta en fisk oppi vann som har vært kokt er ingen god idé. Da drukner den. En fisk kan faktisk drukne om den kommer i vann med for lavt oksygeninnhold.
Dette er en av årsakene til at klimaendringer kan bli et problem for liv i havet. Varmere vann holder på mindre oksygen, noe som kan stresse fisk som er vant til kalde farvann.
Hvordan ser egentlig regndråper ut?(Foto: Creatikon Studio / Shutterstock / NTB)
Man skulle tenke seg at regndråper er dråpeformet. Men det er de ikke, sier Gørbitz.
Grunnen til at man tegner dråper som dråpeformet, er fordi de ser slik ut akkurat før de slipper fra for eksempel en kjøkkenkran.
– Idet dråpen slipper, går den over til å være en nesten perfekt kule på grunn av overflatespenningen.
Hvis dråpen er veldig liten som i skyer, forblir den en perfekt kule.
– Det er blant de mest perfekte kulene man finner på jorden, sier Gørbitz.
Når dråpene vokser og begynner å falle, møter de luftmotstand.
Da blir dråpene flattrykte på undersiden. De får bolleform.
– De ser ut som en hvetebolle, gjerne med en inntrykning midt under.
Hvis dråpene vokser seg til å romme rundt en halv milliliter, kan de ikke vokse mer, da vil luftmotstanden bryte dem opp i mindre biter – til nye små boller.
– Det er ikke mange ting folk flest mener de kan om vann, men to ting er at vann fryser ved null grader og koker ved 100 grader, sier Gørbitz.
Slik er det imidlertid ikke alltid. Dette gjelder bare ved et trykk på en atmosfære, null meter over havet.
Annonse
– Når du øker høyden over havet, reduseres trykket fordi en del av atmosfæren da er under oss. Da blir det lettere og lettere for et vannmolekyl i væskefase å slå ut med armene og bli til et gassmolekyl.
Kokepunktet synker jo høyere du kommer. På toppen av Galdhøpiggen koker vann ved 92 grader, på Mount Everest ved bare 68 grader.
Det stopper ikke der. Enda høyere opp i atmosfæren synker kokepunktet ytterligere.
18 til 19 kilometer over jordoverflaten er trykket seks prosent av det på bakken. Her koker vann ved kroppstemperatur, 37 grader.
Punktet er ikke oppkalt etter astronauten Neil Armstrong, men etter en general i det amerikanske luftforsvaret, Harry George Armstrong, som først beskrev fenomenet.
Hva betyr det at vann koker ved kroppstemperatur? Det høres ikke bra ut, og det er det ikke heller.
Det finnes faktisk eksempler på noen som ved uhell har opplevd å bli utsatt for et trykk enda lavere enn denne grensen. I 1965 ble drakten til en NASA-astronaut lekk i et vakuum-kammer. Han besvimte etter 14 sekunder på grunn av oksygenmangel.
Etter trykket var gjenopprettet, sa han at det siste han husket var at det føltes som vann kokte i munnen hans, skriver Gørbitz i boka.
– Blodet i årenettet vårt er utsatt for et trykk fra kroppen rundt, så det er ikke slik at blodet vårt umiddelbart begynner å koke.
Vann på overflaten, som i øynene og i munnen vil koke. Det er nok smertefullt, men du dør ikke av det med det første, sier Gørbitz. Det som tar knekken på deg først, er mangelen på luft.