Danmarks befolkning forsvant kort tid før vikingtiden. Helt nye mennesker overtok landet
En oppsiktsvekkende DNA-studie snur opp ned på danskenes oppfatning om seg selv. Kan studien også delvis forklare det språket vi snakker i Norge i dag?
Utsnitt fra Vindelevskatten.(Bilde: Vejlemuseene/Wikimedia)
DNA-forskere og språkforskere ved Københavns Universitet står sammen bak denne spennende forskningen.
– Forskningsfunnene kom som en total overraskelse.
– Ingen hadde forestilt seg noe sånt som dette, sier Dagfinn Skre til forskning.no.
Han er professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo og ekspert på nettopp den tidsperioden det er snakk om. Skre bor selv i Danmark.
Mye av det nye DNA-forskerne og språkforskerne har funnet, passer svært godt sammen med Dagfinn Skres egen forskning.
Mennesker kom sørfra
Det kan ha vært en katastrofe for menneskene som allerede bodde i Danmark.
Sørfra strømmet det helt nye mennesker inn. Det ser genforskerne nå av fortidsdanskenes DNA.
Vi snakker trolig om 400-tallet eller 500-tallet.
De nye menneskene erstattet antakelig nesten helt innbyggerne på de store danske øyene Sjælland og Fyn. Det samme skjedde i Sør-Sverige. Bare på Nord-Jylland var den genetiske utskiftingen mindre omfattende.
De nye menneskene kom ikke opp til Norge.
Hvorfor har vi ikke visst dette?
Vi har visst en stund at menneskegrupper i Skandinavia kan ha blitt byttet ut i steinalderen og delvis i bronsealderen.
Men her står vi overfor en kanskje enda mer dramatisk hendelse – mye nærmere vår egen tid.
Hvorfor har vi ikke kjent til dette tidligere?
Det foregikk jo ikke lenge før vikingtiden?
Helt nye mennesker på plass rundt år 700
– Nåtidens dansker ser bare ut til å ha vært i Danmark siden jernalderen, sier DNA-forskeren Eske Willerslev ved Københavns Universitet til nettavisen Videnskab.dk.
Annonse
Helt fram til rundt år 400 e.Kr. ser menneskene på de danske øyene ut til å ha hatt om lag samme genetiske opphav som befolkningen i Norge.
Disse menneskene hadde vært i Skandinavia helt siden bronsealderen, for rundt 3.000 år siden eller enda lenger.
Men når genforskerne gransker DNA-et til folk som bor i Danmark omkring år 700 – og senere – så finner de altså helt andre gener hos befolkningen.
Det er ikke funnet noen lignende utskifting av mennesker ved å studere gener i Norge.
I Sverige ble bare befolkningen lengst sør byttet ut med nye mennesker.
Hvor ble det av menneskene i Danmark?
DNA-forskerne baserer seg på undersøkelser av arvestoff funnet i knokler og tenner hos menneskeskjeletter.
Fra år 700 ser de at DNA-et hos menneskene i Danmark er det samme som hos menneskene i et stort område som strekker seg fra Polen i øst, gjennom Nord-Tyskland og bort til Nederland i vest.
Hugh McColl og Eske Willerslev er to av forskerne bak den nye studien.(Foto: Nicolas Delgado Clausen / Københavns Universitet)
Det må altså ha skjedd en omfattende folkevandring sørfra og inn i Danmark.
Men hvor ble det av menneskene som bodde i Danmark?
Mulig dramatisk forklaring
Ifølge Eske Willerslev og kollegene hans må ikke utskiftingen bety at hele den opprinnelige befolkningen ble drept eller drevet på flukt. Kanskje ble de så oppblandet i en ny stor befolkning fra sør at det opprinnelige skandinaviske DNA-et deres forsvant.
Annonse
Den norske arkeologen Dagfinn Skre tror det kan ha vært mer dramatisk.
Han ser for seg at en gruppe som tapte en maktkamp i Danmark, flyktet til kontinentet og mobiliserte krigere fra ulike deler av Nord-Europa. Deretter vendte denne gruppen tilbake, erobret gamlelandet og lot de nye krigerne og deres familier overta jorden.
Dagfinn Skre er professor i arkeologi.(Foto: Privat)
For å få til det siste, måtte de utslette den tidligere danske befolkningen.
– Jeg vet at jeg her går noen skritt lenger enn det forskerne selv gjør i den nye studien, men det mener jeg det er mange gode argumenter for å gjøre. Willerslevs studie trekker i begrenset grad inn arkeologiske og språklige kilder, og det er i slike kilder jeg finner argumenter for tolkningene, sier Skre til forskning.no.
Men de var ikke ett folk. De kom gjennom Nord-Tyskland og Sør-Jylland, men hadde altså opphav i et stort område som strakte seg fra Polen til Nederland.
Skre peker på at «daner» er et veldig treffende navn på den erobrende hæren, som var sammensatt av folk fra ulike stammer over et stort område. De som samlet denne hæren, har funnet et navn som alle kunne identifisere seg med.
Daner kan nemlig ifølge en vanlig tolkning, bety mennesker fra «det lavtliggende landet» eller «det flate landet». Det er treffer godt både på stedene de dro fra og på landet de erobret.
Danene omtales første gang rundt år 550 av de to historieskriverne Prokopios og Jordanes. Men historikere mener at folkegruppen var kjent allerede omkring år 500.
Jordanes forteller at danene var beslektet med sveerne og at de hadde fordrevet herulene fra deres hjemsteder.
Annonse
Urnordisk språk forsvant
– Utskiftingen av befolkningen i Danmark skjer i perioden umiddelbart før det vi kaller vikingtiden, minner DNA-forskeren Eske Willerslev om.
Dermed sammenfaller det med noe spennende: Perioden da det urnordiske språket forsvinner både i Danmark og Norge.
Motiv fra Vindelevskatten.(Foto: Vejlemuseene/Wikimedia)
Det urnordiske språket erstattes av vikingenes norrøne språk.
Dette er ikke to helt ulike språk. Men språket i Skandinavia gjennomgår svært store endringer.
I Norge begynner man å snakke «dansk tunge»
Sagaskriveren Snorre Sturlason (1179-1241) på Island er en av flere som kaller det nye språket han selv og nordmenn brukte for dǫnsk tunga, altså dansk tunge.
DNA-forskerne og språkforskerne ved Københavns Universitet mener her å kunne se konturene av en veldig spennende sammenheng.
– Det er slående at oldnordisk (norrønt, jou.anm.) i gamle islandske, norske og svenske kilder omtales som «dansk tunge», sier Guus Kroonen.
Han er språkforsker og medforfatter av den nye studien som er presentert i tidsskriftet Nature.
Dette kan nemlig tyde på at folk i Norden den gangen var bevisst på at språket deres var knyttet til Danmark.
Menneskene kom ikke til Norge
Annonse
Kom det en dramatisk språklig endring i Danmark sammen med de nye menneskene sørfra, så kan den altså ha fått gjennomslag også i Norge.
– Men selve innvandringen når aldri opp til Norge, påpeker Hugh McColl til Videnskab.dk.
Han er DNA-forsker ved Københavns Universitet.
Kanskje kan dette være forklaringen på at det nye norrøne språket deles i to.
I Danmark og Sverige begynner folk å snakke østnorrønt språk.
I Norge, Island og de norrøne bosettingene vestover begynner folk å snakke vestnorrønt språk.
Mens islandsk og færøysk har utviklet seg fra vestnorrønt og fortsatt har bevart mye av det gamle språket, har norsk språk gjennomgått større endringer.
Blant annet gjennom påvirkning fra dansk og nedertysk har norsk etter hvert fått langt mer til felles med dansk og svensk.
Fikk vi en ny elite i Norge og Danmark?
Forskerne mener altså at den store befolkningsendringen i Danmark kan ha foregått på 400-tallet eller 500-tallet.
Vi vet fra annen forskning både i Norge og Danmark at det på denne tiden begynner å vokse fram en ny elitekultur i Skandinavia.
Dagfinn Skre har i sin forskning vært opptatt av at vi ser framveksten av Skandinavias første litt større kongedømmer i Danmark. I Norge og Sverige får vi en rekke små kongedømmer, kanskje mellom 12 og 15.
Var det nye makthavere fra sør som fikk innflytelse?
Påvirket de både språk, samfunn og kultur også i Norge?
Det siste kan ha skjedd gjennom handel, allianser, ekteskap og nære forbindelser mellom herskerfamilier.
Endringen er det mulig å se på norske runeinnskrifter.
Urnordisk: Hogganviksteinen ble i 2009 oppdaget på en gård utenfor Mandal. Runeinnskriften på steinen er skrevet på urnordisk en gang mellom år 200 og år 500. Den gåtefulle innskriften kan ifølge runologen James Knirk inneholde blant annet «Skelba-þewaR’s» (Skjelvende tjeners) «ek naudigastiR» (Jeg Nødgjest) og «ek erafaR» (Jeg Jerven).(Bilder: Bjoertvedt/KolbjornA/Wikimedia)
McColl og Willerslev mener i en egen artikkel i nettidsskriftet The Conversation at nettopp dette at folkevandringen ikke nådde Norge – men at den språklige endringen gjorde det – demonstrerer hvordan språk også kan spres gjennom kulturell kontakt.
Norrønt: Denne lille trepinnen funnet på Bryggen i Bergen viser hvordan folk rundt år 1200 brukte det nye norrøne språket i dagliglivet. «Gyda sier du skal gå hjem», er den korte og enkle beskjeden.(Foto: Bymuseet i Bergen)
Norge og det norrøne språket vårt kan altså brukes som et eksempel på hvordan språk og genetisk opphav ikke behøver å følge hverandre, foreslår forskerne.
Stammer fra Yamnaya-folket
Forskerne har i sammenheng med den nye studien benyttet analyser av DNA fra over 4.500 mennesker som levde i ulike deler av Europa i forhistorisk tid.
Både menneskene som tidligere bodde på de danske øyene og de nye menneskene som kom fra dagens Nord-Tyskland, Polen og Nederland, er etterkommere av yamnaya-folket, ifølge Willerslev og kollegene. Yamnaya-folket kom fra steppene i Kasakhstan, Russland og Ukraina for cirka 5.000 år siden.
DNA-et til dagens dansker er svært likt DNA-et til vikingtidens dansker.
Var norrønt et prestisjespråk?
Var norrønt et prestisjespråk som erobrere fra sør først tok med til Danmark og som deretter spredte seg til Norge gjennom handel og kontakt mellom elitepersoner?
Overgangen fra urnordisk til norrønt skjedde særlig i perioden fra år 600 til år 800, altså i århundrene rett før vikingtiden.
Urnordisk hadde lange ord, mange stavelser og kompliserte bøyninger. Folk kunne ha navn som HarjawaldaR (Harald), AnulaibaR (Olav) og StainawarijaR (Steinar).
Norrønt hadde kortere ord og brakte med seg lydene y, æ og ø.
Norrønt omtales av noen språkforskere som et koiné-språk (uttales «kåiné»). Ordet kommer fra gresk og betyr «fellesspråk». Norrønt kan ha utviklet seg gjennom koinéisering – en prosess der ulike dialekter og nært beslektede språk påvirker hverandre og etter hvert utvikles til et felles språk. Dette passer veldig godt på den situasjonen man kan se for seg når den sammensatte danehæren hadde bosatt seg i sitt nye land, ifølge Dagfinn Skre. Men foreløpig er dette bare en hypotese.