Bør vi slutte å tilsette nitritt i mat?

Flere studier knytter nitritt i maten til økt risiko for tarmkreft. Så hvorfor tilsettes stoffet fortsatt i svært mange kjøttvarer?

Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Senest i august kom en ny studie i rekka.

Forskere hadde undersøkt sammenhengen mellom nitrat og nitritt i maten og risikoen for tarmkreft i en studie av over 80.000 svensker.

Resultatene viste en sammenheng for menn: Jo mer nitritt de fikk i seg, jo større risiko for kreft. Den svenske studien har noen svakheter, men det finnes altså flere andre studier med lignende resultat.

Samtidig vet vi at nitritt blir tilsatt i mange prosesserte kjøttprodukter, som pølser, kjøttpålegg, spekepølser, leverpostei og bacon. Da finner du det i innholdsfortegnelsen, som natriumnitritt eller E250.

Men hvis nitritt er farlig, kan vi ikke bare forby det?

Som alltid er saken mer komplisert enn man skulle tro.

Nitritt er ikke skurken i historien

Nitritt er faktisk ikke kreftfremkallende i seg selv.

Dette er tvert imot et stoff som dannes naturlig i kroppen, spesielt når vi spiser mat som inneholder nitrat – typisk rotvekster og grønne bladgrønnsaker som spinat og salat.

Denne egenproduksjonen av nitritt fra nitrat i grønnsaker utgjør klart størsteparten av nitrittet vi får i oss.

Svært høye mengder nitritt kan i sjeldne tilfeller føre til at blodet får problemer med å frakte oksygen rundt i kroppen, men ellers er stoffet altså ikke farlig.

Farlige nitrosaminer

Problemet er nitrosaminer.

Dette er kjemiske stoffer som dannes når nitritt binder seg til aminer, stoffer som igjen kan dannes av proteiner. Bearbeiding og oppvarming skynder på prosessen.

Det finnes mange ulike nitrosaminer, og flere av dem er kreftfremkallende.

Eksperimenter med dyr har vist at flere av disse stoffene kan skade DNA-et og forårsake kreft. Og studier på mennesker har funnet en sammenheng mellom høyt inntak av nitrosaminer og økt risiko for tarmkreft.

Prosessert kjøtt er hovedkilden

Så, er grønnsaker farlige for helsa, fordi de inneholder nitrat som kan bli til nitritt, som igjen kan omdannes til nitrosaminer?

I virkeligheten ser ikke dette ut til å være noe stort problem. Det skyldes trolig at grønnsakene inneholder antioksidanter – som C-vitamin – som hindrer dannelsen av nitrosaminer.

Kvinne med briller og flette smiler mot kamera foran en hvit bakgrunn.
Trine Husøy ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ledet nylig en risikovurdering av nitrat, nitritt og nitrosaminer i mat.

Antioksidantene reagerer mye raskere med nitrittet enn aminene gjør. Dermed rekker antioksidantene å nøytralisere mye av nitrittet før det kan omdannes til nitrosaminer.

I bearbeidet kjøtt tilsettes også antioksidanter nettopp for å hemme dannelsen av nitrosaminer. Likevel er det godt dokumentert at noe av det tilsatte nitrittet i kjøttprodukter kan omdannes til nitrosaminer som blir værende i produktet

Dette gjelder altså ikke rent, ferskt kjøtt som kjøttdeig eller kyllingfileter, men prosesserte produkter som pølser, kjøttpålegg, spekemat og posteier. Og innholdet kan øke enda mer hvis produktene varmes opp, som når vi steiker nitrittholdig bacon.

– Dette er trolig en av de viktigste kildene til nitrosaminer i befolkningen, sier Trine Husøy, forsker ved Folkehelseinstituttet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Får i oss for mye nitrosaminer

Husøy ledet nylig arbeidet med en risikovurdering av nitrat, nitritt og nitrosaminer i mat.

Rapporten konkluderte med at de fleste grupper i den norske befolkningen får i seg for mye nitrosaminer.

– Marginen mellom mengden vi får i oss og mengden som gir en negativ helseeffekt, er altfor liten, sier hun til forskning.no.

– Vi kan ikke utelukke at dette gir økt risiko for kreft.

Dette høres ut som svært gode argumenter for å fjerne nitritt fra kjøttproduksjonen. Men det er ikke så enkelt som det høres ut som.

Smilende kvinne med blondt, flettet hår og blå genser foran lys bakgrunn.
Marianne Sundt Sødring er forsker ved Animalia. Hun leder prosjektet NitRisk, som skal bidra til at norske produsenter kan bruke minst mulig tilsatt nitritt.

Uten nitritt kan farer nemlig lure fra en annen kant.

Dødelig gift

Nitritt har flere egenskaper som er nyttige for dem som lager kjøttprodukter. Stoffet hemmer for eksempel harskning og øker dermed holdbarheten. Det gir også en rund smak og den rosa kjøttfargen som mange forbrukere liker.

– Men dette kan vi også få til på andre måter, sier Marianne Sundt Sødring, forsker ved Animalia.

– Hovedgrunnen til bruken av nitritt er å hindre botulisme.

Botulisme er en svært alvorlig sykdom som skyldes bakterien Clostridium botulinum. Den lager nemlig botulinumtoksin – et av de giftigste stoffene vi vet om.

Ikke så lett å erstatte nitritt

Selv ørsmå mengder av denne giften er nok til å gi alvorlig matforgiftning som i verste fall kan bli dødelig selv for friske mennesker.

– Nitritt er det absolutt beste og enkleste midlet vi har for å hindre vekst av C. botulinum, sier Sødring.

Det finnes flere andre tiltak for å redusere faren for bakterievekst, som salting, tørking og nedkjøling. Men i dag har vi ingen stoffer eller teknikker som lett kan ta over rollen til nitritt.

– Endringer må vurderes nøye

Seniorrådgiver Ellen Kielland i Mattilsynet bekrefter at det ikke er en enkel sak å kutte ut nitritt.

– For enkelte produkter kan alternative produksjonsmetoder eller redusert bruk av nitritt være mulig, sier hun til forskning.no.

– Samtidig har nitritt en viktig funksjon for mattryggheten i flere produkter. Eventuelle endringer må derfor vurderes nøye for å sikre at redusert eksponering for ett stoff ikke fører til økt risiko fra sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Mattilsynet mener det foreløpig er for tidlig å si om VKMs risikovurdering vil føre til nye anbefalinger.

– Vi går nå gjennom risikovurderingen og ser nærmere på funnene og usikkerhetene VKM peker på. Deretter vil vi vurdere behovet for oppfølging, sier Kielland.

Foto av spekeskinke øverst i artikkelen: Ingrid Spilde

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS