Hvert eneste år utspiller det seg et kolossalt drama av eventyrlige dimensjoner på den afrikanske savannen.
Flokker med til sammen 1,5 millioner gnuer på opptil 300 kilo trosser den ene faren etter den andre på sin tusener av kilometer lange jakt etter mat, sammen med hundretusener av sebraer og gaseller.
På reisen må de krysse elver fulle av krokodiller, bevege seg over åpne sletter der løvene hersker og beskytte kalvene sine mot nattens sultne hyener.
Men dette er ikke de eneste farene de såkalte vandrende hovdyrenestår overfor når de reiser hundrevis eller tusenvis av kilometer for å finne sesongbasert mat.
– Det understreker at det er en spesiell risiko for en dyreart knyttet til det å være avhengig av migrasjon, skriver studiens hovedforfatter, forsker Joel Abraham, til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
– Og det gjelder særlig i en verden som i økende grad blir endret av mennesker.
Vi i Nord-Europa bør følge spesielt godt med på hovdyrene vi fortsatt har igjen og som vandrer langt, slik som reinsdyr, mener forskeren ved Princeton University i USA.
En risikabel overlevelsesstrategi
I den nye studien har forskerne samlet data om 51 arter av hovdyr som har dødd ut de siste 100.000 årene verden over.
Hovdyr brukes her som en samlebetegnelse for både hov- og klovdyr.
– Dataene handler blant annet om hva de spiste, størrelsen på dyrene og hvor de levde i perioden, forklarer Alejandro Ordonez Gloria, som forsker på biodiversitet og økoinformatikk ved Aarhus Universitet i Danmark.
Han har lest studien for Videnskab.dk.
Ved å sammenligne egenskaper med nålevende hovdyr, har forskerne laget en modell som vurderer om de utdødde dyrene vandret eller ikke.
Dette gjaldt 41 av de 51 artene – altså 80 prosent – av de utdødde dyrene.
– Men når de deretter går igjennom hvor mange av de nålevende hovdyrene som vandrer, ser mønsteret helt annerledes ut. Og det resultatet overrasket meg faktisk, sier Gloria.
Mens størsteparten av de utdødde artene vandret, er det under halvparten av de nålevende hovdyrene – 95 av 207 – som har migrasjon som overlevelsesstrategi.
Det kan altså se ut til at naturen har tynnet ut i de artene som overlever ved å vandre langt, til fordel for dem som holder seg i samme område.
Annonse
Ullhåret neshorn er en av artene forskerne har analysert fossile data fra. De vandrende, ullkledde stridsvognene døde ut for rundt 10.000 år siden. Det er ikke funnet spor av dem i Norge, men de fantes på Sønderjylland i Danmark. Her er en illustrasjon av hvordan et ullhåret neshorn kan ha sett ut.(Illustrasjon: Shutterstock/NTB)
Vandrende hovdyr har en større tendens til å utvikle seg evolusjonært til nye arter enn dem som ikke vandrer.
– Man har tidligere observert denne tendensen blant fugler, der undergrupper utvikler ulike vandringsmønstre og danner nye arter, skriver Joel Abraham.
– Men det er kult å se at det samme kan gjelde for hovdyr. Kanskje har vandring alltid fremmet artsdannelse, uansett hva slags dyr det er snakk om.
Alejandro Ordonez Gloria, som ikke har vært med på forskningen, kaller observasjonen «virkelig interessant». Han er også imponert over forskernes arbeid med å finne mønstre blant de utdødde hovdyrene.
– Jeg synes de har gjort en god jobb med å lage en modell som skiller vandrende hovdyr fra de ikke-vandrende, sier han.
– Jeg kunne imidlertid ha tenkt meg et tydeligere skille mellom om det er selve vandringen som førte til større utdøing eller om det er endringene i områdene de vandrer mellom som har satt dem under press.
Nordiske dyr kan være spesielt sårbare når de vandrer, blant annet fordi mennesker har forsynt seg med store deler av landskapet.(Foto: Tomsickova Tatyana/Shutterstock/NTB)
Ekstra vanskelig for nordeuropeiske vandrere
Når vi snakker om de store dyrevandringene, er det lett å se for seg gnuene i Afrika fra en rekke dokumentarserier gjennom årene.
Men også på våre breddegrader har vi vandrende hovdyr.
Et eksempel er reinsdyret, som hvert år kan tilbakelegge hundrevis av kilometer i Norge, Sverige og Finland mellom sommer- og vinterbeiteområdene.
Annonse
Tidligere fantes det langt flere arter i Nord-Europa som vandret.
– Flere av de utdødde hovdyrene vi registrerte som vandrende, levde i Nord-Europa, forklarer Joel Abraham.
Blant annet irsk kjempehjort, steppebison og ikke minst det ullhårede neshornet.
– Det tyder på at vandring tidligere har spilt en større rolle i nordeuropeiske økosystemer enn i dag.
Faktisk mener Abraham at de nordlige breddegradene har blitt et av de vanskeligste stedene å overleve for vandrende hovdyr.
– Ikke bare er de nordlige breddegradene utsatt for økende menneskelig aktivitet: Det er også her man opplever de raskeste klimaendringene.
Temperaturen i Arktis anslås generelt å øke opptil fire ganger raskere enn på resten av kloden.
– Det betyr at planteveksten dyrene vandrer etter, blir mindre forutsigbar.