Kvinnen hadde smerter i underlivet og følte tyngde i magen. Årsaken viste seg å være et sjeldent fenomen.
En kvinne bar på en «steinbaby» i magen i tre år. Her er et tredimensjonalt, rekonstruert CT-bilde av et forkalket foster utenfor livmoren. Pilene peker på fosterets kranium, den forkalkede overkroppen og en av fosterets lange knokler.(Bilde: Ali et al. 2026 / International Medical Case Reports Journal)
Etter tre år med kroniske smerter i underlivet og en økende følelse av tyngde i magen, ble en 42 år gammel kvinne i Somaliland i Afrika innlagt på sykehus.
Da legene undersøkte henne, avdekket ultralyden en forkalket masse og en tom livmor. Men da massen ble undersøkt nærmere, gjorde legene et interessant funn, skriver Live Science. Bakgrunnen er en ny case-studie publisert i tidsskriftet International Medical Case Reports Journal.
Fant knokler og kranium
For å få finne ut mer om den forkalkede massen, utførte legene en avansert CT-undersøkelse, slik at de kunne lage en 3D-modell av den.
Undersøkelsen viste at massen inneholdt tydelig identifiserbare skjelettstrukturer fra et foster, blant annet et kranium, en ryggrad, ribbein og knokler fra armer og bein.
Diagnosen legene kom fram til, var at kvinnen hadde en litopedion, også kjent som en «steinbaby».
Uttrykket kommer fra de greske ordene «lithos», som betyr stein, og «paidion», som betyr barn.
Kroppen beskytter kvinnen
I et typisk svangerskap blir et egg befruktet i egglederen, før det beveger seg videre inn i livmoren.
Men svangerskap som ender med en «steinbaby», begynner som regel utenfor livmoren, rundt de øvrige organene i magen. Disse svangerskapene er sjelden levedyktige for fosteret og kan være livstruende for kvinnen.
For å beskytte kvinnen mot betennelsesreaksjoner og infeksjon, avleirer kroppen gradvis kalk utenpå fosteret og danner et beskyttende lag.
Det er bare dokumentert rundt 340 tilfeller av «steinbabyer» i den medisinske litteraturen de siste 400 årene. Det tidligste tilfellet ble dokumentert i 1582.
I tilfellet med den 42 år gamle kvinnen var det forkalkede fosteret sannsynligvis årsaken til de kroniske magesmertene, konkluderte legene. De fjernet hele den forkalkede massen fra kvinnens mage.
Et halvt år senere var hun godt restituert, og magesmertene var borte.