Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres.
Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.
Det var under en av de første utgravingene i
Bjørvika-området i Oslo, i forbindelse med utbygging av Follobanen, rundt 2014.
Arkeologigropa, ble området kalt.
– Det er et av de aller rikeste områdene vi har
gravd ut. Det lå, «smack», midt i middelalderbyen. Et slags bakgårdsområde mellom
gårdene som lå der, forteller Håvard Hegdal.
Etter Follobanen fulgte utgravinger i Bispevika, der det var havn i Oslo under middelalderen.
Men det morsomste funnet, det gjorde han altså helt i starten.
– Bevart i utrolig detalj
– Det var et lite område, men det var tjukt av rare ting, husker Hegdal.
Han fant en liten kam av gevir, som lå der og så helt perfekt ut. Som om noen mistet den der i går.
Litt lenger borte var det en avfallshaug med et skjelett av en hund. Den hadde fått begge forbeina revet av og lå under en haug med østersskall.
– Alt var ekstremt godt bevart, og det var sinnssykt mye detaljer. Alt var bevart i utrolig detalj.
Skjelettet til en mishandlet hund, og masse østers.(Foto: NIKU)
En helt perfekt bevart kam.(Foto: NIKU)
Under alle katterestene lå det han husker best
Noen hadde drevet en industri av flådde katter her også, så
det var mengder av katterester å grave ut. Katteskaller og kattebein. Mye
kattunger – pelsen deres er mykest.
De mange katterestene som graves fram fra Middelalder-Oslo, kastes stort sett. Men noen bein er tatt inn til undersøkelser. Her en samling katteskaller fra flådde katter.(Foto: NIKU)
– Så godt som alle kattene vi har fra
middelalderbyen, har merker etter flåing, forteller Hegdal.
– Du ser det tydelig på skallen og kjeven, på
knivmerkene der det er tynnest mellom pelsen og beina. I panna, på kjevebeinet,
i bakhodet.
Og så, under alle katterestene, det Hegdal husker best.
– Der lå det et nydelig flettet gjerde av kvister,
som bare hadde blitt brettet overende og lå rett ned. Det så ut som om det hadde
veltet overende i går.
Annonse
Tre dager tok det for Håvard Hegdal og kollegaen å rense frem fletteverket i kvistgjerdet.(Foto: NIKU)
Med katterester.(Foto: NIKU)
Et voila! Et kvistgjerde fra middelalderens Oslo. Som om det blåste overende i går.(Foto: NIKU)
Kvistene var flettet i fiskebeinsmønster. De var godt
bevarte, men veldig skjøre. Mindre solide enn jorda rundt dem, forteller
Hegdal.
– Jeg og en fyr som heter Stefan Bakke lå på magen
i tre dager på matter og renset frem dette gjerdet. Først måtte vi fjerne
alle restene av parterte katter. Så lå vi der og renset og renset. Og det ble
så utrolig fint!
Ikke sensasjonelt, men veldig spesielt
Hegdal er usikker på hva gjerdet har grenset til – kanskje
en grisebinge? Stolpene sto fortsatt i
jorda, gjerdet lå akkurat der det en gang hadde brukket overende.
– Så har det blitt dekket av leire. Eller kanskje
grisemøkk, da. Det er derfor det ble så godt bevart, sier Hegdal.
– Og etter at det gikk overende, så gikk den
lokale katteslakteren ut og pælma katterester over det. Hele området var som en sinnssyk tidskapsel tilbake til en nokså søplete middelalderby.
Kvistgjerdet var skjørt og umulig å ta vare på.
– Men vi tok nydelige bilder og har fine
dateringer, sier Hegdal.
– Det er ikke noe sånt sensasjonelt funn, men det
er definitivt det mest interessante jeg har vært med på å grave. Å ligge der på
magen i tre dager og pirke fram et nyoverblåst gjerde fra 1100-tallet.
