Når det gjelder etterspørsel, gjør høy rente at det blir mindre fristende å investere og mer fristende å spare, sier Halvor Mehlum, professor i makroøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Tidligere kunne det bli inflasjon om myndighetene trykket mer penger. Da ble pengene som var i omløp, mindre verdt. En lignende mekanisme finnes også i vår tid når det er mindre fysiske penger og de viktigste pengene er i form av innskudd og lån.
Blir mindre nye penger i omløp
– Hvis renta går ned, blir det billigere å låne penger. Da vil bedrifter og husholdninger låne penger i baksystemet. Det blir som om det er trykket mer penger, sier Mehlum.
Når det blir dyrere å låne, blir det mindre nye penger i omløp.
Dessuten har familier med boliglån mindre å rutte med etter å ha betalt rentene på lånet sitt og bruker mindre penger på varer i butikken.
Kanskje er det knapphet på noen varer. Strammere økonomi legger en demper på etterspørselen, slik at prisen kan falle igjen.
– Under koronapandemien skulle for eksempel «alle» lage terrasse-platting. Plutselig var det knapphet på trykkimpregnerte materialer, og prisen gikk voldsomt opp, sier Mehlum.
Halvor Mehlum er professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.(Foto: Moment Studio)
Mer arbeidsledighet og lavere lønnsvekst
Annonse
Inflasjon skapes blant annet av at lønninger går opp.
Da blir det dyrere å produsere varer og tjenester, og prisene settes høyere.
Hvis etterspørselen bremses av høy rente, blir det mindre fart på produksjonen. Det kan gjøre at bedrifter må stramme inn og at arbeidsledigheten øker.
– Da sier teorien at arbeidstakerne vil kreve mindre i lønnsøkning, sier Halvor Mehlum.
I Norge er dette imidlertid en ganske langsiktig affære, sier Lommerud.
– Lønnsnivået i år er nesten satt, så det skjer ikke noe før langt ut i neste år i så fall.
Når det begynner å virke, kan situasjonen i verden ha endret seg.
Det har vært gode lønnsoppgjør de siste to årene, sier han.
– Men hvis du ser på perioden fra 2015, har reallønnsøkningen bare vært litt over 0.
– Jeg tolker disse siste to årene som en gjenhenting. Det LO sier, er at lønnsomheten i industrien har vært veldig god og lønningene har vokst lite. Så tar man det igjen.
– Når renta i Norge stiger, vil norske kroner normalt bli mer verdt, sier Mehlum.
Det vil si at importerte varer blir litt billigere. Det gir lavere prisvekst på varer fra utlandet, noe som bidrar til mindre inflasjon.
Når renta går opp, blir det nemlig mer attraktivt for utenlandske aktører å plassere penger på konto i Norge, forklarer Lommerud.
– Når kapital kommer flytende til Norge, drives kronekursen opp.
Samtidig blir norske bedrifter mindre konkurransedyktige. Dette er med på å dempe krav om lønnsvekst.
Påvirker forventningene
Styringsrenten vil også påvirke forventningene i samfunnet.
– Hvis alle stoler på at sentralbanken klarer å oppnå målet for prisveksten, vil de bruke det når de regner på priser om ett eller to år, sier Mehlum.
Hvis en bedrift derimot tror at «alle andre» kommer til å sette opp prisene, vil de også gjøre det.
Samtidig vil lønnstakere kreve mer i lønn om de tror at prisveksten vil bli høy framover.
Et fjerde aspekt er underkommunisert
En fjerde kanal for hvordan renta virker, mener Mehlum er underkommunisert av økonomene i og utenfor Norges Bank.
Annonse
Norges Bank har fått i oppdrag av politikerne å stabilisere inflasjonen.
– Men virkemiddelet gjør vondt for Stortinget og regjeringen, for velgerne liker ikke at renta går opp.
Det blir en disiplinerende faktor.
– Hvis Stortinget er ekspansive når statsbudsjettet vedtas, svarer Norges Bank med at renta går opp. Da blir velgerne misfornøyd med partiet som hadde ansvar for pengebruken, sier Mehlum.
Trusselen om renteøkning bidrar til å holde den offentlige pengebruken nede og inflasjonen mer stabil.
– Det gjør at det koster mer enn det smaker å bruke mye penger, til tross for at oljefondet er enormt.
– Nå ser vi at Høyre hamrer løs på Arbeiderpartiet og gir dem skylda for renteøkningen. Om det er rettferdig eller ikke, går det an å diskutere, men det som er sikkert, er at Arbeiderpartiet kommer til å være forsiktig ved neste statsbudsjett.
Når inflasjonen er etterspørselsdrevet
Kjell Erik Lommerud sier at når inflasjonen er etterspørselsdrevet, handler det om at folk i Norge bruker så mye penger at prisene presses opp.
– For eksempel kan man tenke at man fikk en regjering som åpnet slusene og brukte masse oljepenger. Da ville det blitt stor etterspørsel etter alt mulig. Lønningene presses opp fordi det blir knapphet på arbeidskraft.
Inflasjon kan også til dels skyldes forhold i utlandet som gjør at prisene på råvarer øker og bedrifter må ta høyere pris for å dekke det inn.
Ukraina-krigen sendte prisen på energi opp, det samme har skjedd under Iran-krigen, sier Lommerud. Det smitter over på andre varer via økte kostnader for transport og produksjon.
Ikke sikker på om det var riktig å heve renta
Annonse
– Hva tenker du om den nylige rentehevingen, var det fornuftig?
– Krigen i Iran er pågående, og rentepolitikk er såpass brutalt at jeg tenker man kunne ventet litt, sier Lommerud.
– Noen ganger må man dempe inflasjonen, men akkurat denne gangen er jeg jammen ikke sikker på om det var riktig.
Norges Bank ser på arbeidsledigheten, sier Lommerud. Men han tror det legges for mye vekt på Nav-tallene, som sier at arbeidsledigheten er rundt to prosent.
Tallet rommer ikke alle ledige. SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) får også med seg personer som ikke har meldt seg til Nav, og denne statisitikken sier at 4,7 prosent er arbeidsledige.
– Jeg er ikke engang sikker på om AKU-tallene fullt ut fanger situasjonen i arbeidsmarkedet, sier Lommerud.
– I Norge er det typisk at ungdommen bærer en stor del av problemene i arbeidsmarkedet. Mange ser ut til å slite med å komme i gang med det de er utdannet til, mens de kanskje har en lavtlønnet jobb på kafé. Eller kanskje de ikke registreres som arbeidssøkere, siden det kan være en stund mellom utlyste relevante jobber.
Hjelper renta på prisstigning som kommer utenfra?
I en kronikk i Aftenposten påpekte Espen Rostrup Nakstad at det ser ut som at importerte energi- og varepriser er de store driverne av inflasjonen i Norge nå.
Han stilte spørsmål ved om høyere rente kan gjøre vondt verre.
Mehlum synes Nakstad har gode resonnementer.
– Til tross for det, høyere rente er med på å styrke valutakursen som vil moderere den importerte inflasjonen. Lønnsveksten i Norge er fortsatt med på å bestemme inflasjonen, og den vil modereres.
Videre kan noe av prisveksten skyldes knapphet på varer, og renta kan virke på dette. Renteøkningen vil antagelig også gjøre regjeringen og Stortinget mer forsiktig med pengebruken, sier Mehlum.
– Det går an å påstå at importert inflasjon er mindre farlig
Mímir Kristjánsson i Rødt har kritisert rentehevingen. Han har uttalt at prisveksten ikke skyldes at folk flest i Norge bruker for mye penger, men at det er krig i Midtøsten. Han mener renteøkning blir en dobbel straff for norske familier og bedrifter.
Rødt har etterlyst en debatt om hvordan Norges Bank tolker mandatet de har fått av Stortinget.
Mehlum sier at det er verdt å diskutere.
Han mener at økt rente har betydelig virkning selv om inflasjonen kommer utenfra.
– Men et annet spørsmål er om denne inflasjonen er mindre farlig enn inflasjon som er laget hjemme?
Et syn er at den importerte prisstigningen vil ebbe ut av seg selv når ting normaliseres og at det kanskje ikke er noen grunn til å «piske fagforeningene til lønnsmoderasjon», sier Mehlum.
– Det går an å påstå at importert inflasjon er mindre farlig. Andre av mine kolleger vil si at importert inflasjon fører til hjemmeskapt inflasjon.
