Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - les mer.
Dette skjer når ingen tør å si «f…!» på jobb
Mange ledere tror harmoni skaper gode team. – Hvor ofte har vi vel ikke hørt: «Du må tenke positivt, være positiv». Men nå sier vi: «Glem det!» Du skal ikke roe deg ned.
Når kom noen sist med et utbrudd på jobben din? Det vanligste er å stenge gruff og frustrasjon inne.(Foto: Memento Media / Unsplash)
Glem rappellering, paintball,
badestamp-skåling og andre fåfengte teambulding-tiltak på jobb.
Skal du skape god bedriftskultur, arbeidsmiljø og lagfølelse, er det helt andre – og langt mer «nedpå» – grep som skal til, ifølge en ny studie fra NHH.
Følelsesmessig dynamitt
Forskerne fulgte fem oppstartsbedrifter
over en periode på 22 måneder. På den måten fikk de et unikt innblikk i hvordan arbeidsmiljø og -kultur bygges fra bunn.
Og hva som skal til for å
lykkes i en hverdag hvor mye står på spill.
– I nye bedrifter er det mye følelsesmessig dynamitt, sier forsker Marius Jones.(Foto: NHH)
– I nye bedrifter er det mye
følelsesmessig dynamitt: Folk er nært knyttet til det de holder på med. Ikke
sjelden omtaler de bedriften som sin «baby». Og det er kort vei fra magefølelse
og intuisjon til handling, sier Marius Jones.
Han har forsket på arbeidsmiljø i startup-bedrifter i sitt doktorgradsarbeid ved NHH. En forskningsartikkel er nå publisert basert på arbeidet.
Utbruddene som er «lov»
Når kom noen sist med et utbrudd på jobben
din? Det vanligste er å stenge gruff og frustrasjon inne. For mange føles det
som en sosial risiko å være brutalt ærlig. Ingen vil være «han sure».
Men da Jones gjorde sitt feltarbeid i
oppstartsbedriftene, tegnet det seg etter hvert et mønster:
Der stress og
frustrasjon ikke ble dysset ned, men møtt med interesse og vilje til å forstå
hva som lå bak, utviklet det seg en kultur for å snakke om vanskelige ting.
Lederne så ikke negative reaksjoner som bråk, men som nyttige signaler.
Problemene ble tatt tak i tidlig. Over tid
gjorde det at folk stolte mer på hverandre. Slik ble frustrasjonen ikke en
trussel, men en ressurs.
De motsatte tilfellene, der negative
reaksjoner ble bagatellisert eller dysset ned, vokste klikkdannelser og
baksnakk-kultur fram.
Ble en del av interiøret
Forskeren var med i møter, deltok på sosiale
tilstelninger, men gjennomførte også dybdeintervjuer med ansatte i lukkede
rom. Da tømte de ansatte seg.
– Hvor ofte har vi vel ikke hørt: «Du må tenke positivt, være positiv». Men nå sier vi: «Glem det!» Du skal ikke roe deg ned. Du må tørre være negativ, sier Therese Egeland, professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH.(Foto: NHH)
– Det var trykk i luften overalt, som ikke
alltid fikk utløp. Men i disse intervjuene kom det veldig ut.
Samtalene ble faktisk ganske nære, sier han.
– Jeg tror mange satte pris på en som
spurte: «Hvordan har du det egentlig på jobben?»
Annonse
Studien dokumenterer at ett av
tidligfase-teamene brøt sammen på grunn av uløste konflikter, manglende
åpenhet, dårlig oppfølging fra ledelsen og folk som sluttet.
Det var altså ikke markedet som fikk
gründerbedriften til å rakne, men dårlig team-dynamikk og trykkoker-stemning.
Du må tørre å være negativ
Men er studien overførbar til allerede
etablerte team og virksomheter?
Ja, mener Jones og forskerkollegene. Og
mye av forklaringen ligger i tittelen til forskningsartikkelen «Don’t calm down!», poengterer
medforfatter Therese Egeland, professor ved Institutt for strategi og ledelse
ved NHH.
– Hvor ofte har vi vel ikke hørt: «Du må
tenke positivt, være positiv». Men nå sier vi: «Glem det!» Du skal ikke roe deg
ned. Du må tørre være negativ. I det negative ligger frustrasjon. Og i
frustrasjonen er det massevis av verdifull informasjon som kan brukes til
endringer som er bra for bedriften, sier hun.
Referanser:
Marius Jones: Shaped like a loop, fuelled by feelings: Organisational learning in start-ups. Doktorgradsavhandling ved NHH, 2022.
