Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Ble det laget kannibalistisk medisin av denne mumien?

Mumien har en finger i nesa. Se svært detaljerte bilder av en samling mumiedeler.

Dette hodet framstår som en klassisk egyptisk mumie. Men det er det ikke.

(Foto: Medical Imaging Center (OKK), MNMKK Semmelweis Museum of Medical History)

Lasse Biørnstad Lasse Biørnstad Journalist

Publisert 15.05.2026 - 00:04

Det kalles egyptomani. Folk har gjennom mange århundrer vært svært fascinert av Egypt, pyramidene og forholdet deres til hva som skjedde etter døden.

Vi snakker naturligvis om mumier.

Romerne var så fascinert av den eldgamle egyptiske sivilisasjonen at det finnes pyramideformede graver i Roma i dag.

Vi tenker kanskje på Egypt-fascinasjonen som noe moderne - spesielt etter åpningen av Tutankhamons grav i 1922. Bildene og nyhetene om denne graven spredte seg rundt hele verden.

Tutankamons ikoniske gull-dødsmaske, utstilt i det store egyptiske museet i Kairo.

Svært mange europeiske museer ville ha egyptiske gjenstander og mumier. På Kulturhistorisk museum i Oslo har de for eksempel mumien av Dismutenibtes - en egyptisk kvinne som levde for 2.700 år siden, som du kan lese mer om på forskning.no.

Men Egypt-fascinasjonen har også fått noen bisarre utslag. Ifølge oppslagsverket Britannica ble mumiepulver – oppmalt mumie – populært i middelalderen i Europa.

Mumiepulver som medisin?

Noen trodde dette var en magisk medisin som hjalp mot byllepest eller hodepine, ifølge den australske forskeren Marcus Harmes i The Conversation.

Denne underlige formen for kannibalisme ble så utbredt at den førte til handel med falske mumier, som du kan lese mer om på forskning.no.

Dette ble sett på som en magisk medisin som inneholdt livskraft, ifølge anatomiprofessor Michelle Spear i The Conversation. Denne påståtte livskraften kunne visstnok overføres gjennom pulveret.

En av ideene bak bruken av mumiepulver var at kuren skulle ligne på sykdommen som skulle kureres, ifølge Spear. Derfor ble mumiepulver brukt til å for eksempel behandle nedslitte kropper og sår.

På et museum i Ungarn har de satt i gang et forskningsprosjekt for å finne ut hvor mumiene deres egentlig kommer fra og hvordan de har kommet til museet.

Spesielt en mumie skilte seg kraftig ut. Hodet til en egyptisk kvinne var nemlig ikke så gammelt som forventet. Kanskje har det vært knyttet til mumiepulver-handelen.

Denne skallen tilhørte en middelalderende mann som levde for rundt 2.300 år siden. Altså i den ptolemaiske perioden i Egypt. Her kan du tydelig se bandasjen rundt hodet også.

Salg av mumie-deler

– Akkurat hvor disse levningene kommer fra, kan vi ikke fastslå på nåværende tidspunkt, skriver Krisztina Scheffer i en epost til forskning.no.

Hun er sjefskurator ved Semmelweiss-Museet for medisinsk historie i Ungarn og er med på detektivarbeidet.

Scheffer forteller at de har lett i blant annet gamle arkiver og mener at levningene sannsynligvis kom til Ungarn på slutten av 1800-tallet. En offiser i marinen skal ha vært mellommann, sier Scheffer, men påpeker at de ikke er ferdige med forskningsprosjektet.

Forskerne har også undersøkt levningene på nytt - og datert dem. Som altså ga noen overraskelser.

Annonse

Minst det ene mumiehodet var ikke fra oldtidens Egypt i det hele tatt.

Kongenes dal i Egypt - et sted med mange graver

Svært detaljerte bilder

Forskerne har undersøkt blant annet to mumiehoder, en mumiefot og -hånd.

De har tatt nye, svært detaljerte bilder med en moderne CT-scanner. Det gir bilder med svært høy oppløsning sammenlignet med tidligere bilder, ifølge Scheffer.

Pyramidene i Giza utenfor Kairo. Disse pyramidene er flere tusen år eldre enn levningene som vi omtaler i saken.

– Dette gjør det for eksempel mulig å gjøre strukturelle analyser av tekstilene som ble brukt til å pakke inn mumier.

De har blitt radiokarbondatert, og flere av levningene ble datert til å stamme fra mellom 664 og 30 f.Kr, ifølge Scheffer.

De fleste av levningene stammer fra den ptolemaiske perioden. Ptolemeerne styrte Egypt etter Aleksander den stores erobringer på 300-tallet f.Kr.

Ptolemaios I Soter som farao. Han var fra Makedonia, var en av Aleksanders generaler, og styrte Egypt etter Aleksanders død. Kleopatra var i hans slekt, flere århundrer senere.

Dette var i tråd med det forskerne forventet.

Men det ene hodet var mye nyere og stammet fra rundt år 1016-1150, men fortsatt fra Egypt.

– Dette betyr at hodet er fra den middelalderske, islamske perioden.

Selv om hodet kan framstå som en mumie fra antikkens Egypt, er det altså langt yngre. Forskerne som har jobbet med dette hodet bemerker at visse avdøde i middelalderen ble behandlet på egyptisk mumie-vis nettopp for å produsere mumie-pulver - som det kunne være stor etterspørsel etter.