Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Mange barn får det bedre etter behandling for traumer
Nesten seks av ti barn fikk det bedre etter traumebehandling. En stor norsk studie viser at behandlingen også gir gode resultater i vanlige klinikker.
To av tre barn fullførte traumebehandlingen, og nesten seks av ti fikk tydelig mindre plager. Det viser en ny norsk studie av barn og unge som har opplevd traumatiske hendelser.
– En av de største utfordringene i psykisk helsevern er ikke å finne ut hva som virker, men å få det til å virke utenfor forskningslaboratoriet.
Det sier Nora Braathu, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Forskerne har undersøkt en behandlingsform som kalles traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT). Her får barn hjelp til å bearbeide vonde opplevelser og håndtere tanker og følelser som plager dem.
Behandlingen har tidligere vist gode resultater i forskningsstudier. Nå ville forskerne finne ut om den fungerer like godt i den vanlige hverdagen ved norske behandlingssteder.
Undersøkte 25.000 behandlingstimer
Forskerne gikk gjennom 25.000 behandlingstimer ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).
Studien omfattet 1.373 barn og unge mellom 6 og 18 år. Alle hadde betydelige plager etter traumatiske opplevelser.
Barna ble behandlet av 357 terapeuter ved 74 klinikker. Det tilsvarer 82 prosent av de polikliniske behandlingsstedene for barn og unge i Norge.
Resultatene var gode. Nesten seks av ti barn fikk en tydelig bedring. Det er omtrent på nivå med resultatene fra studier der behandlingen har foregått under mer kontrollerte forhold.
Det tyder på at behandlingen også fungerer godt i den vanlige kliniske hverdagen, ifølge Braathu.
Tilpasset behandlingen til hvert barn
Forskerne undersøkte også hvordan terapeutene tilpasset behandlingen til barnas behov.
– Terapeutene tilpasset behandlingen systematisk til det enkelte barnet, slik modellen åpner for, sier Braathu.
Terapeutene brukte blant annet mindre tid på å lære de eldste barna å håndtere stress og sterke følelser. Foreldrene deres deltok også mindre i behandlingen.
Til gjengjeld brukte terapeutene mer tid på å hjelpe de eldre barna med å bearbeide traumatiske opplevelser og tanker knyttet til dem.
Ifølge Braathu kan dette være en naturlig tilpasning til barnas alder.
Barn med kompleks PTSD trengte mer tid
Forskerne undersøkte også barn med kompleks PTSD. Dette er barn som i tillegg til traumatiske minner, ofte strever med å håndtere følelser og ha gode relasjoner til andre.
Terapeutene brukte mer tid på å snakke om traumene med disse barna. De jobbet også mer med vonde minner og tanker knyttet til skyld og skam.
Slike tanker kan være vanskelige å endre.
Forskerne ble likevel overrasket over ett funn: Terapeutene brukte ikke mer tid på å hjelpe disse barna med å håndtere stress og sterke følelser. Det blir ofte anbefalt ved behandling av kompleks PTSD.
Foreldrene spiller en viktig rolle
Studien viser også hvor viktig det er at foreldrene deltar i behandlingen.
Barn som fikk støtte fra foreldrene underveis, hadde mindre risiko for å avbryte behandlingen.
Dette så ut til å være særlig viktig for barn med kompleks PTSD. Disse barna kan ha større problemer med å stole på andre og trenger derfor ofte ekstra støtte.
Samtidig fant forskerne at foreldrene til barn med kompleks PTSD deltok mindre i behandlingen.
Det kan bety at noen av barna som trenger mest støtte, ikke får nok hjelp fra foreldrene underveis. Dette bør undersøkes nærmere, mener Braathu.
Forskerne fant også at barn som hadde opplevd flere ulike typer traumatiske hendelser, oftere sluttet i behandlingen før den var ferdig. Dette gjaldt særlig de yngste barna.
– Behandlere bør altså være spesielt årvåkne overfor disse barna, som er i risiko for å falle ut av behandlingen, påpeker Braathu.
Ikke alle får god nok hjelp
Selv om resultatene er gode, viser studien at behandlingen ikke hjelper alle.
Etter avsluttet behandling hadde fortsatt ett av fem barn så store plager at de trolig hadde PTSD.
Ifølge Braathu viser dette at det fortsatt er behov for å forbedre behandlingen og tilpasse den bedre til hvert enkelt barn.
Forskerne mener det også er viktig å utvikle andre behandlingstilbud for barn som ikke får god nok hjelp med dagens metode.
– Vi må utforske alternative behandlingstilbud slik at også de som ikke responderer godt nok på førstevalgsbehandlingen, får den hjelpen de trenger, sier Nora Braathu.
Kilde:
Nora Braathu mfl.: Scaling Up Evidence-Based Treatments: An Analysis of 25,000 Sessions of Trauma-Focused Cognitive Behavioral Therapy (TF-CBT) in Routine Care. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2026. Doi.org/10.1016/j.jaac.2026.04.012
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
-
Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner
-
Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige
-
Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholdstillatelsen»
-
Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert
-
Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?
-
Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner