I 2020 fant en av forskningsgruppene på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø en til da helt ukjent bakterie. Du har kanskje hørt om gule stafylokokker, men denne var av det hvite slaget.

Nykommeren fikk det stolte navnet Staphylococcus borealis, oppkalt etter nordlyset.

Men hvor farlig var den egentlig, og er den i det hele tatt farlig for oss?

33 prosent antibiotikaresistens

For å finne ut av det samlet forskerne inn bakterieprøver som var lagret i frysere på flere norske sykehus.

De gikk helt tilbake til 2014 og gjorde nye tester for å se om de kunne finne den nye bakterien. Nye prøver som kom inn på UiT-laben fra 2020-2024 ble også testet fortløpende. I alt fikk de samlet inn og analysert 129 prøver fra syv norske sykehus.

Forskerne testet flere typer antibiotika-klasser på bakteriene de fant. I en tredjedel av testene var borealis-bakterien motstandsdyktig mot mer enn tre ulike typer antibiotikaklasser.

– Mest resistens ser vi mot antibiotikaklassene Fusidinsyre, Cefalosporiner, Penicilliner, Makrolider og Fluorokinoloner, forklarer Jorunn Pauline Cavanagh som har ledet arbeidet med bakterieanalysene.

Dessuten virker den også å være veldig dyktig til å ta til seg beskyttelsesmekanismer fra andre bakteriearter. Dermed kan den potensielt raskt utvikle antibiotikaresistens, når vi går til angrep på den med de medisinene vi har tilgjengelig.

Problem for eldre

Borealis er en bakterie som lever på huden vår, og forskerne har funnet ut at den kan bli et problem for deg når immunforsvaret ditt er svekket. 

Dermed kan den være problematisk spesielt for eldre og for de som har fått operert inn nye kneledd eller nye hofter.

– Denne bakterien er en opportunist som kan gi deg sykdom når immunforsvaret ditt er redusert. For eksempel ser vi at den kan lage såkalt biofilm rundt blant annet kneproteser. Det kan gi infeksjoner som du kan slite lenge med, forklarer Jorunn Pauline Cavanagh. Hun har ledet arbeidet med bakterieanalysene.

Nå jobber forskerne med å finne ut av hvilke sykdommer denne bakterien kan gi. Foreløpige funn tyder på at den kan gi urinveisinfeksjoner og betennelser der vi har implantater.

– Vi vet i alle fall at den gir betennelse i jurene hos dromedarer. Dette fordi vi har publisert bakteriens genetiske profil inn i internasjonale databaser som andre forskere sjekker «sine» bakterier opp mot. Så her kan det dukke opp flere muligheter, forklarer Cavanagh.

Referanse:

Jorunn Pauline Cavanagh mfl.: Revealing the clinical relevance of Staphylococcus borealis. Bacteriology, 2025. Doi.org/10.1128/spectrum.01988-24

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre

• 

  8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner

• 

  – Å snakke flere språk forsinker aldringen og holder deg mentalt frisk lenger

• 

  Utdanning gir bedre helse. Også når du blir eldre

• 

  Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER