– Hamsun gjorde alt han maktet for at nazistene skulle lykkes under andre verdenskrig. Den utbredte oppfatningen har vært at han aldri angret på noen av sine ideologisk motiverte gjerninger. Jeg utfordrer denne forståelsen og mener at vårt bilde av Hamsun slikt sett bør revideres, sier forsker Birgitte Furberg Moe.

En refleksjon om skyld

I arbeidet med sin doktorgrad har hun undersøkt hvordan den kontroversielle klassikeren Paa gjengrodde Stier fra 1949 ble til. Det er en bok Hamsun skrev parallelt med landssvikprosessen mot ham selv. 

I jeg-form forteller han om alt fra minner fra barndommen til hendelser og tanker fra etter arrestasjonen i mai 1945. 

Furberg Moe har særlig lagt vekt på skyldtematikken i det selvbiografiske verket. Hun har undersøkt hva det kan fortelle om Hamsuns egen skyldfølelse eller anger. 

– Jeg søker å vise at verket rommer en refleksjon om skyld og speiler den vanskelige menneskelige erkjennelsesprosess det kan være å innse at en dyp feil er begått, sier hun.

Til tross for at verket også rommer en selvrettferdig uskylds- og offermine, så mener hun at Hamsun også erkjente deler av sin skyld og håpet på tilgivelse fra samfunnet. 

– Skyld og anger er tett tilknyttet. Denne helheten kommer frem etter å ha studert en rekke kilder fra de årene han skrev verket, samt nærlesning av verket. 

Skriveprossesen gir viktig kunnskap

Hun forteller at et viktig utgangspunkt for arbeidet har vært hvordan en undersøkelse av forfatterens skriveprosess kan si noe vesentlig om den utgitte teksten.

Derfor har Furberg Moe studert mer enn 270 brev som Hamsun skrev i perioden 1945–1949, manuskripter, notater og versjoner av talen han holdt for retten i landssviksaken, samt dagboken fra tiden på Psykiatrisk klinikk.

Hun har også gjennomgått mange andre relaterte brev og tekster. 

– Dette har gitt meg en helhetlig forståelse av hvordan Hamsun forfattet Paa gjengrodde Stier, hvilken motivasjon som lå bak skrivingen og hva slags forhold det er mellom tekst og virkelighet. Undersøkelsen av manuskriptmaterialet har blant annet bidratt til å klargjøre de allegoriske innslagene i teksten.

Allegori betyr ifølge Store norske leksikon billedlig fremstilling eller utvidet metafor.  Dette er et virkemiddel som kan formidle et budskap, men uten å si det med rene ord.

Hamsuns kristne vending

I boken finner Furberg Moe tydelige spor av en forfatter som søker sympati, samt bortforklaringer av Hamsuns handlinger under krigen. 

Men hun finner også en refleksjon over synd og skyld. 

– Verket rommer totalt en delvis erkjennelse av skyld. Hamsun helgarderte seg. Forsøket på å redusere skyld og samtidig gi en implisitt innrømmelse av noe skyld trer frem som en retorisk strategi for å påvirke opinionen til mindre hat og fordømmelse. 

Samtidig var det ikke bare retorikk. For Hamsun gikk gjennom en kristen vending etter krigen. Det påvirker tematikken i boken – og måten denne bør leses på, hevder hun.

– Vinteren 1945–1946 ble Hamsun tvangsinnlagt ved Psykiatrisk klinikk i Oslo som en del av landssviksaken mot ham. Han opplevde da sitt livs største krise. Han søkte Gud for trøst og hjelp. Det kommer frem i brev og i dagboken hans. I den kristne Gud fant han tilbake til barnetroen og et nytt holdepunkt som følge av nederlaget etter krigen, forklarer Furberg Moe.

Dette får konsekvenser for hvordan Paa gjengrodde Stier bør leses. Ikke minst hvordan alle bokens religiøse referanser og allusjoner skal fortolkes. 

Allusjon er å referere til noe utenfor verket, som for eksempel et kjent sitat.

– Den kristne tematikken reflekterer gudstroen og en genuin refleksjon over skyld og tilgivelse. I denne sammenhengen må man skille mellom den juridiske og den religiøse skylden, sier hun og fortsetter:

– Faktisk så mener jeg at verkets tittel henspiller på det at Hamsun var på ville veier under krigen. 

– Vi må ikke unnskylde

I tillegg peker Furberg Moe på at Hamsuns venn, Christian Gierløff, ga Hamsun råd om skrivingen i perioden 1945–1949. Han bidro til å opplyse Hamsun om det gale han gjorde under krigen. Furberg Moe mener at han i noen grad fikk Hamsun til å innse feilgrepet.

– Det er samtidig viktig å få frem at Hamsun nektet for sitt medlemskap i Nasjonal Samling. Gierløff støttet ham da også i den sivile erstatningssaken mot ham. 

Når Furberg Moe mener at vårt bilde av Hamsun bør revideres, mener hun ikke at vi må unnskylde hans nazisme og støtte til den tyske okkupasjonsmakten.

– Gjerningene hans under andre verdenskrig var mye mørkere enn det mange er klar over, sier hun.

I sin forskning kom hun over ukjente brev som viser Hamsun-familiens nære forbindelse med Paul Grassmann. Han var tysk presseattaché i Stockholm under Hitler-regimet. Han sørget for å få nazivennlige tekster av Hamsun på trykk.

Hun fant også en tidligere ukjent Hamsun-tekst. Der uttrykker forfatteren dyp takknemlighet til Tyskland. Teksten ble utgitt av den nazistiske propagandaorganisasjonen «Die Nordische Gesellschaft».

Rom for tilgivelse?

– Det er viktig at vi fordømmer Hamsuns handlinger og ikke forsøker å gjøre de mindre alvorlige enn de var, noe som Hamsun selv forsøkte å gjøre i Paa gjengrodde Stier. Han lyktes et godt stykke på vei med å forvirre ettertiden om sin rolle under krigen, og at han heller ikke ble advart om sitt politiske standpunkt. Dette var jo ikke tilfelle, men en strategisk løgn, sier Furberg Moe. 

Hun påpeker at et viktig mål med boken var å påvirke leserens følelser og vende opinionen fra fordømmelse til medfølelse, slik at han selv og Hamsun-familien kunne få fred. 

– I dag bør vi lese Paa gjengrodde Stier først og fremst som en tekst om Hamsuns rolle under krigen, konsekvensene av den og hans eksistensielle overveielser midt i et landssvikoppgjør. Og dessuten er det viktig å få med seg den kristne tematikken som reflekterer gudstro og en oppriktig refleksjon over skyld og tilgivelse, sier hun og fortsetter:

– Det kan være noe forsonende i at Hamsun ser ut til å ha erkjent deler av sin skyld knyttet til hva han hadde vært med på. I boken finnes et potensial for en skjult anger. Men spørsmålet om det finnes rom for tilgivelse, får være opp til den enkelte.

Referanse:

Birgitte Furberg Moe: Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2023. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER