– Når du jobber for noe større, er det lett å se begrensningene i din egen levetid. Men store endringer skjer ofte uventet – kanskje når du allerede har gitt opp håpet, sier historieprofessor Dominik Collet ved Universitetet i Oslo.

Sammen med blant andre Ingar Mørkestøl Gundersen, forsker i historie samme sted, har han studert hvordan temperaturendringer under «den lille istiden» påvirket folk i Norge.

Den lille istiden varte fra 1300-tallet til rundt 1900 og rammet Europa og Nord-Amerika. 

I Norge var det spesielt kaldt på slutten av 1700-tallet.

De første globale værobservasjonene

Temperaturendringene førte til kortere vekstsesong i jordbruket, og Norge ble rammet av flere sultkatastrofer. 

Jacob Nicolay Wilse, som både var sogneprest i Spydeberg og vitenskapsmann – en ikke uvanlig rolleblanding på den tiden – merket endringene på flere måter.

Han var med i et globalt nettverk som gjorde de første verdensomspennende værobservasjonene. På prestegården i Spydeberg anla han én av to værstasjoner i Norge, og den eneste som var med i det såkalte Mannheim-nettverket.

– På grunn av dette nettverket har vi fantastiske værobservasjoner i årene fra 1781 til 1792. De satte en standard for klimavitenskapen, og disse observasjonene er utgangspunktet for det vi vet om klimaet på den tiden, forteller Gundersen.

Se prosjektets undervisningsopplegg på nettsiden norgeshistorie.no

Folk ville ikke ha poteter

Wilse merket at temperaturene sank. Han merket også krisetidene selv, da han mistet både sin første kone og fire barn, senere kone nummer to og to barn til. Dødsårsakene vet vi ikke sikkert, men det gikk flere epidemier i Spydeberg på den tiden.

– Selv om han hadde høy utdanning og var mer privilegert enn de fleste, slapp han ikke unna de vanskelige tidene. Likevel prøvde han å finne løsninger, spesielt jordbruksforbedringer, og han hadde både et apotek og et bibliotek på prestegården som folk kunne komme til, sier Gundersen.

Wilse var en såkalt «potetprest» som argumenterte for å ta i bruk poteter i Norge. Poteter tåler mer kulde og regn enn korn, som dominerte i kostholdet den gangen.

– Men folk var vant til grøt, og de møtte potetprestenes ideer med samme skepsis som vi i dag møter mulige løsninger på fremtidens matkriser. Insekter er for eksempel svært næringsrike, men de fleste vegrer seg for å prøve. Matkulturen sitter i folks ryggrad og kan være vanskelig å endre, sier Collet.

Ble motarbeidet av systemet

Wilse møtte også strukturelle hindringer.

– Hele samfunnet kretset rundt kornet. Det var lett å lagre og frakte. Brød var forbundet med status, mens poteten var lavstatus og av mange oppfattet som dyrefor. I tillegg råtner den jo og er mindre egnet for lagring, sier Gundersen.

Wilse sine forsøk på å tenke langsiktig ble altså hindret både av folk rundt ham og systemet han var del av, selv om nøden var stor.

Forskerne har lett seg fram til eksempler på hvordan klimaendringene den gangen rammet vanlige mennesker, i tillegg til de mer privilegerte.

Skillingsvisen «De Norskes Sorg og Klage» fra 1770-tallet forteller historien om hvordan en mor drepte sine fire barn med øks fordi hun ikke hadde mat til dem. Visen nevner eksplisitt uårene 1771-1773 som årsak. 

– Vi trodde først at visen var oppdiktet. Den var kort og godt for brutal. Så fant vi ut at det faktisk skjedde, sier forskerne.

Ti år etter hans død …

I tillegg til poteter i kostholdet, argumenterte Wilse også for andre endringer, som bedret folkehelse og utdanning. Han var en viktig pådriver for et eget norsk universitet, og han advarte mot rovdrift på naturressursene. Han opplevde nok selv at han ikke var blitt hørt da han døde i 1801.

Men i 1811 ble Norges første universitet grunnlagt, og potetdyrkingen skjøt fart omtrent samtidig. Da hadde Napoleonskrigene ført til en handelsblokade som gjorde kornforsyning vanskelig, samtidig som frost og regn ødela avlingene her hjemme.

I verket «Norges Konstitutions Historie», som Henrik Wergeland skrev i 1841, løfter dikteren fram Wilses arbeid med å få opprettet et eget norsk universitet som en viktig del av utviklingen frem mot 1814.

Presset måtte altså bli stort nok for at endring skulle skje.

– Men kunnskapen måtte være der. Og ifølge Wergeland var Wilse en viktig person i så måte, sier Gundersen.

Ser flere likhetstrekk med dagens klimadebatt 

De to forskerne trekker flere paralleller til dagens klimadebatt, for eksempel:

• Å forstå klimaendringer er vanskelig, da som nå. Det handler om mennesker, ikke bare nøyaktige målinger.
• Omstilling er krevende.
• Det fantes den gangen, som i dag, en tendens til å lete etter syndebukker, fremfor å ta de tunge, men viktige diskusjonene.

– På 1600-tallet skyldte folk på «værhekser», som de mente brukte trolldom for å skape kulde og regn, istedenfor å ruste samfunnet til å håndtere endringene. I dag er det lett å peke på andres forbruk. Men det er vekstideologien som er den store utfordringen, ikke naboens dieselbil, sier Dominik Collet.

På slutten av 1700-tallet begynte imidlertid endringer å skje, og ifølge Collet og Gundersen viser historien at menneskers innsats kan få langsiktige konsekvenser.

– Du har alltid en mulighet til å påvirke. Du må bare løfte blikket utover din egen begrensede horisont, og finne folk å samarbeide med, sier de.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Er elgens gevir lite? Ja, mener forsker, men svaret er ikke opplagt.

• 

  Slik vil forskaren hindre at arabisk musikk forsvinn

• 

  Klimafiksing i polområdene kan være skadelig, advarer eksperter

• 

  Lisa (15) har vokst opp i Norge, men sliter likevel med språket

• 

  Nå ser forskerne hva som skjedde med elevenes læring og motivasjon

• 

  Hjelper ketamin mot alvorlig depresjon?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER