Hvor farlig er flått for hund og katt?

Mange kjæledyr får mye blodsugende flått på seg.

Nærbilde av en flått i hundepels mens en hånd skiller pelsen.
En ny norsk studie undersøkte 433 hunder og fant antistoffer mot en eller flere flåttsykdommer hos 38 prosent av dem.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

– Det er veldig mye vi ikke vet når det gjelder hvor mange dyr som utvikler sykdom etter flåttbitt, sier flåttforsker Vivian Kjelland til forskning.no.

Men forskeren ved Universitetet i Agder vet nå noe med stor sikkerhet:

Svært mange hunder i Norge har påvisbare antistoffer mot flåttbårne virus og bakterier i blodet.

Disse antistoffene sladrer om smitte av flåttsykdom.

Nesten fire av ti hadde antistoffer i blodet

I en helt ny norsk studie på 433 hunder fra det meste av landet, fant Kjelland og kollegene at 38 prosent av disse kjæledyrene hadde antistoffer i blodet mot minst en flåttbåren sykdom.

  • Forskerne fant antistoffer mot Borrelia-bakterier – som kan gi sykdommen borreliose – hos 20 prosent av hundene.

  • I alt 19 prosent hadde antistoffer mot TBE-virus, som kan gi hjernesykdommen TBE (tick-borne encephalitis – på norsk: flåttbåren encefalitt).

  • I alt 11 prosent hadde antistoffer mot Anaplasma-bakterier som kan gi sykdommen anaplasmose.

Men at dyrene har antistoffer mot en flåttsykdom i blodet, betyr ikke nødvendigvis at de har utviklet sykdommen.

I de fleste av tilfellene har trolig dyrets eget immunforsvar bekjempet sykdommen, før den rakk å utvikle seg.

Anaplasmose farligst for dyr

Mens borreliose og TBE først og fremst er kjent for å gjøre mennesker syke, så er anaplasmose en langt vanligere flåttsykdom hos dyr.

Det er velkjent at særlig sau rammes hardt.

Men også dyr som hund og hest kan utvikle symptomer.

Hunder som får anaplasmose kan bli rammet av feber, slapphet og halthet.

Også mange katter blir smittet med Anaplasma-bakterien. Noen få av dem utvikler sykdommen anaplasmose.

Hund løper mot kameraet på en grønn sti utendørs.
For mange dyrearter er flåttsykdommen anaplasmose antakelig farligere enn sykdommene borreliose og TBE, som vi mennesker er mest utsatt for.

– Oppsiktsvekkende mange har antistoffer

– Oppsiktsvekkende mange hunder i Norge har antistoffer i kroppen som viser at de har hatt flåttbitt som har ført til smitte med flåttbårne mikrober, sier Vivian Kjelland.

Portrett av Vivian Kjelland utendørs foran en uskarp bakgrunn.
Vivian Kjelland er forsker ved Universitetet i Agder.

Det har vært vanlig å tenke seg at hund og katt sjelden blir alvorlig syke etter å ha blitt smittet av flått.

– Men vi vet at noen hunder kan bli veldig syke av flåttsykdommer. I noen tilfeller får infeksjonen dødelig utgang.

– Vi vet også at både hunder og katter ofte forsøker å skjule symptomer på sykdom. Dette er altså ikke alltid så lett å oppdage, sier Kjelland.

Suger blod av alle

Sykdommene borreliose (Lyme borreliose) og TBE er de to viktigste truslene fra flått mot mennesker i Norge.

For dyr er det altså i stedet sykdommen anaplasmose som er den største trusselen flåtten bringer med seg.

– Når det er sagt, er det viktig å være klar over at både Borrelia- og TBE-infeksjon i noen tilfeller kan gi svært alvorlig sykdom hos kjæledyrene våre.

Både dyr og mennesker blir friske av anaplasmose med antibiotikabehandling.

– Anaplasma-bakterien infiserer de hvite blodcellene, som er viktige for immunforsvaret. Når hvite blodceller infiseres, svekkes immunforsvaret. Noe som gjør at dyr kan bli svært syke, forteller Kjelland.

Sykdommen Sjodogg hos sau

Sau er veldig utsatt for Anaplasma-bakterien.

Mange saueeiere har gjennom årene fryktet sykdommen Sjodogg.

Navnet kommer av «sjødogg». Det er fordi man langs kysten tidligere trodde at sauene ble syke av sjøluften som kom drivende inn over land. Men dette er altså sykdommen anaplasmose, som flåtten har med seg.

Også elg i Norge kan utvikle sykdom ved Anaplasma-infeksjon. Det er mistanke om at dette kan være en medvirkende årsak til nedgang i elgbestanden.

Flåttmiddel hele året

– Her på Sørlandet hvor jeg bor er det nå mye flått, forteller Kjelland.

– Men eiere av hunder og katter er blitt veldig flinke til å behandle kjæledyrene sine med flåttmiddel, legger forskeren til.

  • Noen typer flåttmiddel gjør at flåtten ikke får lyst til å sitte i pelsen.

  • Andre midler gjør at flåtten dør om den begynner å suge blod.

En veterinær gir deg råd om hvilket flåttmiddel du bør bruke på kjæledyret ditt.

En jente undersøker øret på en grå katt utendørs.
Mange hunder og katter i Norge har antistoffer i kroppen som viser at de er blitt smittet med sykdommer fra flått. Det betyr ikke at de må ha vært syke. Dyrets eget immunforsvar kan i de fleste tilfeller ha bekjempet infeksjonen.

– Flåttsesongen i Norge er blitt stadig lengre. På Sørlandet innebærer dette at den varer nesten hele året.

Flåttforskeren i Kristiansand anbefaler at du daglig bør sjekke kjæledyrene dine for flått. Dette bør du gjøre året rundt, unntatt når det er kuldegrader og/eller snø.

– På sikt kan det bli aktuelt å gi hund og katt flåttmiddel året rundt.

Tenk også på at hunden eller katten kan dra flått med seg inn i huset til mennesker. Flåtten kan vandre rundt i pelsen i timevis, ofte på leting etter andre flått den kan pare seg med, før den biter seg fast.

Mens du leker med hunden, eller katten koser seg på fanget ditt, kan flåtten krabbe over på deg.

Forskjell mellom hunderaser

Vivian Kjelland forteller at forskerne nå har mistanke om at ulike raser blant hunder og katter har varierende sårbarhet for flåttsykdommer.

– Dette vet vi også foreløpig lite om.

– Men vi ser for eksempel at noen hunderaser kan være mer utsatt for TBE enn andre.

Dropp kostbar testing av kjæledyret

Et tips fra flåttforskeren på Sørlandet, er at du gjerne kan droppe den testingen av hund og katt for flåttsykdommer som er blitt stadig vanligere.

Disse testene hos veterinær er nemlig kun i stand til å påvise antistoffer i blodet.

De sier ikke noe om dyret ditt faktisk er eller har vært syk.

– Nå vet vi jo at veldig mange hunder og trolig også katter har antistoffer mot flåttsykdommer i blodet.

– Da tenker jeg at man godt kan spare seg denne nokså kostbare testen.

Se på dyrets allmenntilstand

Se heller på dyrets allmenntilstand, anbefaler Kjelland.

– Dersom dyret er bitt av flått, men ser ut til å være i god form, er det antagelig ingen grunn til bekymring.

– Men hvis kjæledyret ditt har feber, nedsatt appetitt eller andre symptomer, og du vet at dyret nylig har hatt flåttbitt, bør du nevne dette for dyrlegen.

Flått ute på gressplenen

Et siste tips fra flåttforskeren handler om hunder og katter også kan få flått ute på en vanlig gressplen.

Nærbilde av hender som fjerner flått fra en hund med et grønt flåttverktøy hjemme.
Flått kan hunder og katter få mange steder utendørs, i høyt gress, på tur i skogen og innimellom busker og kratt. Men også på gressplenen hjemme i hagen eller i byparken.

Trosten du ser trippe rundt på plenen og småfuglene på fuglebrettet, kan frakte med seg mange flått. Fugler er nemlig gode matfat for flåtten.

Når flåtten har sugd seg mett, slipper den taket i fuglen og ramler ned på bakken – gjerne på plenen din.

Der utvikler den seg til neste stadium, og er klar for neste blodmåltid.

Fugl smitter flått

Det er også kjent at mange fuglearter kan smitte flåtten med en variant av Borrelia-bakterien (Borrelia garinii) mens flåtten suger blod.

Denne bakterien kan forårsake nevroborreliose, som blant annet kan gi halvsidig ansiktslammelse og utstrålende smerter i armer og ben.

– Sørger du for å holde plenen kortklipt gjennom sommeren, så vil flåtten trives dårligere i gressmatten. Flåtten er avhengig av høy luftfuktighet i sine omgivelser for å overleve.

– Tørker plenen på sommeren, blir den enda mindre levelig for flåtten.

Kilder og referanser:

Vivian Kjelland m.fl: «Borrelia spp. i skogflått samlet fra katter og hunder i Norge», fagartikkel i Norsk veterinærtidsskrift, 2021

Hanne Kloster m.fl: «Antibodies against tick-borne pathogens in domestic dogs in Norway: Borrelia burgdorferi sensu lato, tick-borne encephalitis virus, and Anaplasma phagocytophilum», Acta Veterinaria Scandinavica, 2026.

«Forebygging og behandling av flåttbitt», nettartikkel hos Dyresykehuset ved Veterinærhøgskolen.

«Behandling mot flått for hund og katt», nettartikkel hos Dyresykehuset ved Veterinærhøgskolen.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS