– Selv om vi finner at de aller fleste eldre over 70 år i Norge opplever å ha noen å spørre om hjelp ved behov, vet vi ikke i hvilken grad de faktisk får hjelp, sier Ellen Melbye Langballe.

Langballe er fagsjef for aldring ved Nasjonalt senter for aldring og helse. 

– Vår undersøkelse handler om opplevd tilgang til hjelp ved behov, sier Langballe.

–  Det vil si uformell hjelp til både små og store ting, samt emosjonell og praktisk støtte. Alt deltakerne selv har tenkt at de kan trenge hjelp til når de har svart, forklarer hun.

Undersøkelsen peker på at de fleste eldre har noen å spørre om hjelp.

Er vi gode nok til å ta vare på hverandre?

Langballe har samarbeidet med seniorforsker Bjørn Heine Strand om en ny undersøkelse av hvordan eldre selv opplever muligheten for å få hjelp når de trenger det.

Resultatene kan tolkes som et tegn på at vi har et samfunn hvor vi er gode til å ta vare på hverandre. Men Langballe mener det også er flere forhold vi som samfunn bør være oppmerksomme på.

– Både det vi fant i vår undersøkelse og tall fra SSB tyder på at forskjeller i tilgang til sosialt nettverk blant eldre må tas på alvor, sier hun.

Uformell støtte og de ekstra sårbare

Også Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig undersøkt eldre og uformell støtte. Uformell støtte vil si hjelp fra for eksempel venner, familie, og naboer. 

Forskere ved SSB så på hvor mange eldre som har nær familie boende innenfor 30 minutters kjøreavstand. De fant at én av fire aleneboende eldre ikke hadde familie i nærheten.

SSB-tallene viser at det er flere eldre kvinner enn menn som bor alene, men at barnløshet er vanligere blant menn. 

Langballe mener dette gjør aleneboende menn til en spesielt sårbar gruppe. Samtidig er antallet eldre kvinner som bor alene høyere enn antallet aleneboende menn.

– Det å ikke ha egne barn i nærheten, eller å ikke ha barn i det hele tatt, ser ut til å gjøre aleneboende eldre, både kvinner og menn, mer sårbare for å ikke ha noen å spørre om hjelp ved behov, sier hun.

Sosialt nettverk utenfor familien svekkes med alderen

Ifølge undersøkelsen fra FHI og Aldring og helse er tilgang til hjelp fra venner og naboer noe vanligere blant eldre som bor alene enn blant dem som bor med noen.

– Det er allikevel under halvparten av de spurte som oppgir å ha denne muligheten, sier Langballe.

Hun peker samtidig på at det sosiale nettverket kan bli svakere med alderen.

– Etter 75 års alder ser vi en nedgang i hvor mange som har slike bånd, trolig fordi mange mister venner eller naboer, sier hun.

Langballe mener det er viktig å avdekke individer og grupper med lite eller ingen mulighet til å spørre noen om hjelp ved behov, og hun tror det blir viktigere fremover.

– Særlig nå hvor målet er at stadig flere eldre skal bo hjemme lengst mulig, sier hun.

Uformelle kontaktpersoner har også begrenset kapasitet

– Vi mener det er viktig med undersøkelser som disse, som avdekker sårbare grupper og de faktiske forholdene blant eldre, sier Langballe.

Selv om hun mener familien og de uformelle nettverkene er viktige, er hun klar på at man ikke må legge for mye på de pårørende.

– Studier om pårørendes bidrag til eldre tyder på at innsatsen er høy, men at mulighetene og motivasjonen kan variere, og variere fra uke til uke, forteller hun.

Hun mener at det å basere seg på at eldre i Norge skal få hjelp ved behov fra uformelle nettverk, kan være usikkert og utfordrende, og føre til økende sosiale ulikheter.

– Å sikre at alle har noen å spørre, og faktisk får hjelp til det man trenger, der man bor, vil være et viktig skritt i retning av mindre sosial ulikhet og sosial isolasjon blant eldre, sier Langballe.

Referanser:

Bjørn Heine Strand og Ellen Melbye Langballe: Do community-dwelling adults aged 70 and older have someone to rely on for help when needed? A Trøndelag Health Study (HUNT). Scandinavian Journal of Public Health, 2025. (Sammendrag) Doi:10.1177/14034948251338678

Sindre Mikael Haugen: 1 av 4 aleneboende eldre har ingen familie i nærheten. Statistisk sentralbyrå, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Kraftig økning i nye tilfeller av demens

• 

  Funn overrasket forskerne: Disse eldre fikk mest medisiner etter pandemien

• 

  Tanntråd gir lavere risiko for hjerneslag

• 

  Tre sykdommer vil koste Norge milliarder i årene som kommer

• 

  Sen overgangsalder knyttes til lavere risiko for demens

• 

  Får man bedre helse av å føle seg ung?

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER