Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Disse foreldrene forventer eldreomsorg fra barna
Barna ser mer mot det offentlige. En liten, ny studie viser et gap mellom foreldrenes ønsker og barnas tanker om hva som er realistisk å få til.
Blant innvandrere ble hjemmesykepleie og heldøgns omsorg i liten grad sett på som et akseptabelt alternativ, forteller forsker.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
– Norskfødte med innvandrerforeldre ønsker fortsatt å ta ansvar for foreldrene sine, men ser samtidig behovet for offentlige tjenester.
Det sier forsker Anne-Sofie Helvik ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Det er derfor behov for kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene kan møte en stadig eldre innvandrerbefolkning.
– Mange av de tyrkiske innvandrerne ønsket at barna skulle ivareta dem dersom helsen sviktet. De foretrakk dette framfor sykehjem. De ønsket i mindre grad at pleie og omsorg skulle utføres av eller overlates til det offentlige, sier Helvik.
Dette skaper et gap mellom foreldrenes forventninger og det barna opplever som realistisk i dagens Norge, utdyper forskeren..
Hun har bidratt til to nye studier om tyrkiske innvandrere i Norge.
Det er et forventningsgap mellom generasjonene
Forskerne intervjuet 17 tyrkiske innvandrere over 60 år.
De intervjuet også 18 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 18 til 36 år. De eldre deltakerne hadde i gjennomsnitt bodd i Norge i 27 år.
Funnene sier noe om deltakernes erfaringer og forventninger. De kan ikke uten videre generaliseres til alle tyrkiske innvandrere i Norge.
I begge studiene ønsket alle deltakerne at intervjuene skulle foregå på tyrkisk og gjennomføres av en person med tyrkisk kulturbakgrunn.
– Kultursensitivitet i forskning er viktig. Det er interessant at dette ønsket også gjaldt norskfødte med innvandrerforeldre. Det kan tyde på at de har en sterk tilhørighet til tyrkisk kultur, sier Helvik.
Økende omsorgsbehov – uavhengig av kulturbakgrunn
Andelen eldre i befolkningen i Norge øker. Det offentlige vil kunne få vansker med å gi omsorgstjenester til et stadig høyere antall eldre med omfattende omsorgsbehov.
Dette gjelder uansett kulturbakgrunn.
Helvik mener vi trenger en bedre forståelse av forventningene mennesker med ulike kulturelle bakgrunner har til omsorg. Det er for å få en best mulig bruk av begrensede ressurser. Det har også Folkehelseinstituttet (FHI) etterlyst.
– Blant innvandrere ble hjemmesykepleie og heldøgns omsorg i liten grad sett på som et akseptabelt alternativ, sier Helvik.
Andre studier fra USA og Europa finner at eldre immigranter fra land som Iran, Irak, Vietnam og Bosnia-Hercegovina ofte forventer at familiemedlemmer tar ansvaret for pleie og omsorg når helsen svekkes og sykdom oppstår.
I motsetning til foreldregenerasjonen sier flere av de norskfødte med innvandrerforeldre at de ikke forventer den samme familieomsorgen når de selv blir gamle.
– Endringene i forventningene viser at det er et samspill mellom kulturen foreldrene har med seg og det norske samfunnets forventninger, verdier og normer, sier Helvik.
Vanskelig å innfri foreldrenes forventninger
Norskfødte med innvandrerforeldres ønske om å hjelpe foreldrene med pleie og omsorg bygger både på kulturelle verdier og på kjærlighet, respekt og en opplevelse av ansvar.
Samtidig opplever de at ønsker og forventningene fra foreldrene, storfamilien og det tyrkiske lokalmiljøet kan være krevende å forene med livet i Norge.
I tyrkiske familier har det tradisjonelt vært vanlig at foreldrene flytter inn hos ett av barna slik at flere generasjoner bor sammen. Barna tar ansvar for omsorgen og utfører praktisk pleie etter behov.
– Norskfødte med innvandrerforeldre ønsker å ta dette ansvaret selv om det i Norge kan være krevende å få det til å fungere, sier Helvik.
Det handler om praktiske, økonomiske og følelsesmessige utfordringer.
– Det er praktiske utfordringer med for eksempel boligens størrelse og utforming. Videre er det også økonomiske utfordringer ved redusert yrkesdeltakelse for å ivareta foreldrenes behov.
Helvik forteller at de emosjonelle utfordringene kommer på grunn av endringer i samspillet i familien. Norskfødtes deltakelse i samfunnet ble sett på som mulige barrierer for å gjennomføre familiepleie fullt ut.
– Selv om det for de norskfødte med innvandrerforeldre vil kunne være aktuelt med støtte fra offentlige kommunale helsetjenester, eventuelt betalt privat omsorg, så vil de ikke gi fra seg hele ansvaret for pleien, sier forskeren.
Viktig å se familiens og det offentliges ansvar i sammenheng
Hun mener studiene kan bidra til en bedre forståelse av hvordan kulturell bakgrunn og samfunnet en lever i, påvirker synet på pleie- og omsorgstjenester.
– Å ha en balansert tilnærming som innlemmer både familieansvar og offentlig omsorg, vil kunne bidra til god livskvalitet for eldre innvandrere og deres yngre familiemedlemmer, sier hun.
Referanser:
Büşra Nur Temür og Anne-Sofie Helvik mfl.: Family care reflections and expectations among 2nd generation Turkish immigrants in Norway: A qualitative study. Social Science & Medicine, 2026. Doi.org/10.1016/j.socscimed.2026.119046
Süleyman Şahin og Anne-Sofie Helvik mfl.: The Experiences of Healthcare Services and Ageing Among Older Turkish Immigrants: A Qualitative Study. J Adv Nurs, 2025. Doi.org/10.1111/jan.16763
Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
