– Demens får store konsekvenser for forventet levealder til de som rammes. Det gjelder spesielt i de yngste aldergruppene og i enda større grad for kvinner, sier forsker Rachel Amland i Nasjonalt senter for aldring og helse.

Hun forteller at diagnosen mild kognitiv svikt, som er et forstadium til demens, også viser et tap i forventet levealder, men ikke like mye som for demens.

17 tapte leveår

Hvor store kjønnsforskjellene i tapte leveår på grunn av demens faktisk er, blir tydelig når forskerne sammenlikner forventet levealder i den generelle befolkningen med forventet levealder for pasienter med demens.

Og så sammenlikner disse forskjellene for kvinner og menn:

– Generelt kan en 60 år gammel kvinne i befolkningen forvente å leve til hun er 86 år. En kvinne diagnostisert med demens ved alder 60 år kan forvente å leve til hun er 69 år, altså 17 tapte leveår på grunn av demens, sier Amland.

– Tilsvarende kan menn diagnostisert med demens ved alder 60 år, forvente 14 tapte leveår på grunn av demens. Kjønnsforskjellene i tapte leveår var også tydelig for pasienter diagnostisert i høyere alder, sier forskeren.

Også mild kognitiv svikt gir betydelige tap i leveår

Mild kognitiv svikt viser også betydelig tap i leveår:

– Kvinner diagnostisert med mild kognitiv svikt ved alder 60 år kan forvente et tap på om lag 12 leveår. For menn er det forventede tapet om lag 11 år, sier Amland.

Også subjektiv kognitiv svikt, altså når personen selv merker symptomer, men tester normalt på kognitive tester, gir utslag, men i mindre grad:

– Kvinner diagnostisert med subjektiv kognitiv svikt kan forvente et tap på om lag tre leveår og menn fire år, sier Amland.

Kjønnsforskjeller viktig ved tiltak og behandling

Amland mener dette kan ha betydning for hvordan vi forstår og behandler demens. 

Hun sier kunnskap om kjønnsforskjeller i hvordan demens rammer er viktig når fagfolk skal vurdere effekt av tiltak og ny behandling.

– Kjønnsforskjeller i hvordan demenssykdommer rammer er spesielt viktig å få frem nå som det har kommet ny behandling for Alzheimer sykdom, den vanligste sykdommen som fører til demens, sier hun.

– Derfor er det viktig at slike kjønnsforskjeller tas med når man vurderer effekt av nye medisiner og hvem som kan ha mest å vinne på behandling, sier Amland.

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Magefett midt i livet kan sette fart på aldringsprosessen

• 

  Antallet eldre med depresjon kan doble seg. Én gruppe er mest utsatt

• 

  Ny Alzheimer-medisin godkjent i EU – kan bli tilgjengelig i Norge i 2026

• 

  Eldre tåler varmen dårligere: Disse tegnene må man være obs på

• 

  Ny studie: De fleste eldre har noen å spørre om hjelp – men ikke alle har hjelpen nær

• 

  Kraftig økning i nye tilfeller av demens

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER