– Kjempebra! Den fikk du godt til!

Biljardkulen triller over det blå filtdekket. Seks personer lener seg over biljardbordene i dyp konsentrasjon. Annelise Jensen er 85 år. 

Hun er en aktiv del av seniorgruppa som møtes hver onsdag i bydelens nabolagshus Startblokka.

Huset er et samlingssted for nærmiljøet på Linderud i Oslo.

En av lederne av gruppa, Maaike Lahaise, står alltid i døra når de kommer og ringer hvis noen ikke dukker opp.

For Annelise er det nettopp dette som gjør gruppa spesiell.

Stor effekt på trivsel og helse

– Her tar vi vare på hverandre. Jeg synes det vi har her er kjempeflott, sier Annelise.

For deltakerne betyr gruppa fellesskap, rutiner og et sted å høre til. For forskere betyr det noe mer: forebygging av ensomhet.

– Forskning viser at sterke nabolagsfellesskap har stor effekt på trivsel og helse. Men da må det finnes steder der folk kan møtes, sier Gro Sandkjær Hanssen.

Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Sandkjær Hanssen har forsket på møteplasser, lokalsamfunn og nabolagshus i en årrekke.

Bydel Bjerke har i flere år satset målrettet på nærmiljøutvikling gjennom møteplasser og partnerskap.

Sosial og fysisk aktivitet, mestring og frivillighet er viktig for helse og inkludering.

– Vi vil slippe til samfunnets ressurser når vi løser samfunnsoppdraget vårt, sier Ragnhild Olaussen, seksjonssjef for samfunnsutvikling.

Møteplasser innendørs er nødvendig

Forskningen støtter også denne erfaringen. Ifølge Sandkjær Hanssen er innendørs møteplasser avgjørende for mange:

– Utendørsområder er viktige, men mange steder trenger også et nabolagshus med tak over hodet. Uorganiserte tilbud, som seniorgrupper, faller ofte mellom to stoler. Når slike steder finnes, ser vi høyere deltakelse og tettere fellesskap, sier forskeren.

Konsekvensene av å miste dem kan være betydelige:

– Vi risikerer å svekke forebyggende fellesskap og få en høyere samfunnsøkonomisk regning i det lange løp, sier hun.

Møteplassen drives av en selvstendig forening

Startblokka ble utviklet gjennom et partnerskap mellom bydelen og StorOslo Eiendom, og drives nå av en selvstendig forening.

– Ambisjonen har vært at møteplassen skal leve videre på egen hånd. Derfor har vi vært opptatt av en bærekraftig modell, og en god overgang fra prosjekt til forening, sier Olaussen.

Styreleder Richa Chandra opplever likevel at økonomien er skjør.

– Vi jobber hardt for å ha en økonomi som gjør det mulig å drifte, sier hun.

Usikkerheten påvirker ikke bare driften. Også brukerne kjenner på det.

– Det eneste som er forutsigbart, er at det er uforutsigbart, sier Maaike Lahaise.

Et gratis sted

Ved langbordet sitter seniorgruppa med matpakkene sine.

– Det er en hjertesak for meg, sier Lilleba Lian og setter fra seg kaffekoppen.

– De fleste møteplasser krever at man kjøper noe. Men ikke her. Det gjør det mulig å møtes jevnlig, bygge fellesskap og skape trivsel i hverdagen.

Også Olaussen understreker betydningen av dette:

– For en voksende eldre befolkning er det avgjørende med helsefremmende tiltak tidlig i seniortilværelsen. Vi vil gjøre det lett å være sosial, aktiv, og å komme seg ut av huset.

Tall fra Aldring og helse og Folkehelseinstituttet viser at rundt 180.000 eldre opplevde ensomhet i 2020. Tallet kan stige til 290.000 innen 2035 og 380.000 innen 2050 dersom utviklingen fortsetter.

Forebygging kuttes først

Samtidig som behovet øker, er møteplasser som dette ofte blant de første som kuttes.

Møteplasser og annet forebyggende arbeid er en del av de ikke-lovpålagte tjenestene i kommunen og bydelene. Dermed er de også kontinuerlig i risiko for å bli utsatt for kutt.

– De langsiktige gevinstene er vanskeligere å dokumentere, men både Kommunesektorens utenforskapkalkulator og Helsedirektoratets aktivitetskalkulator viser at inaktivitet og utenforskap koster samfunnet millioner, sier Sandkjær Hanssen.

Hun trekker fram Bydel Bjerke som et forbilde i Oslo.

– De jobber systematisk med å bygge robuste nabolag og mobilisere ressurser i nærmiljøet. Nabolagshus og møteplasser forsterker innsatsen til kommunens tjenester, sier forskeren.

Fellesskap i hverandre

På Startblokka er dette tydelig i hverdagen.

For deltakerne i seniorgruppa betyr Startblokka mer enn en møteplass. Det er trim og gode samtaler. Felles lunsj og utflukter.

Gruppa drar på bowling, minigolf og «reiser» sammen ved å utforske nye steder de presenterer på onsdagsmøtene. Lilleba lager illustrasjoner av stedene.

– Her kan vi bare være sammen, sier hun.

Referanser:

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Sylting, røyking, tørking og fermentering er på moten: – Vi har en rik og spennende norsk mathistorie

• 

  Forskere peker på tre tiltak for å gjøre skolen mer praktisk

• 

  Alt du ikke visste om brunosten

• 

  Tekstilavfall: klærnes vei fra skapet til søpla

• 

  Unge på ski: – Ingen smurde skia sine sjølve

• 

  Arbeid med støtte frå mentor: – Det er så lett – og samtidig så vanskeleg, seier forskar

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Gro Sandkjær Hanssen mfl.: Sammen mot utenforskap? Bydeler som samfunnsutviklere. Tidsskrift for velferdsforskning, 2026. Doi.org/10.18261/tfv.29.1.6

Det vil bli flere ensomme eldre i fremtiden (forskning.no)