Hvordan velger folk nabolag? Forskerne fikk seg noen overraskelser

– Vi ser at familier med døtre skiller seg ut, sier professor Lena Magnusson Turner fra NOVA ved OsloMet.

Sammen med forskerkolleger har hun undersøkt hvordan foreldre i Oslo-regionen velger nabolag.

Turner forteller at forskningen viser at naboenes formue er en viktig drivkraft for dem som selv er velstående.

Denne effekten er særlig tydelig blant familier som har døtre.  

Jenteforeldre skiller seg ut

– Disse familiene legger enda større vekt på nabolagets økonomiske profil enn familier med sønner, sier forskeren. 

Vi tror det handler om noen forestillinger som foreldre har om at man skal beskytte jentene sine i større grad, mens man tenker at guttene klarer seg selv, utyper hun.

Turner understreker at forskerne har jobbet med registerdata (se faktaboks), og at det derfor er vanskelig å si noe sikkert om årsakene til forskjellene.  

Folk velger naboer som ligner dem selv

At folk trekkes mot nabolag med andre som ligner dem selv, er et velkjent mønster.

– Når folk flytter og har mulighet til å velge, så flytter de til nabolag der de finner dem som er like en selv. Folk søker seg ikke til nabolag der ulikhetene er for store, sier Turner. 

Mindre velstående familier er mer opptatt av å unngå nabolag der de ville følt seg økonomisk underlegne. 

– Hvis du tilhører den brede middelklassen så bosetter du deg ikke i et nabolag der naboene har mye større formue enn deg selv, sier Turner.  

Formue teller mer enn inntekt

Mens tidligere forskning ofte har sett på familienes inntekt, har Turner og medforskerne undersøkt formuens betydning. 

For å finne ut hvordan formuen påvirker flyttemønstrene i Oslo har forskerne analysert registerdata om alle eiendelene som utgjør folks formue, fra bolig, båt og hytte til bankinnskudd, aksjer og fond.

Deretter har de kartlagt mer enn 20.000 familiers flytting fra nabolag til nabolag. 

Forskerne fant at formuen har større betydning enn inntekt for hvor folk velger å bosette seg, og at trenden er sterkest for de mest velstående gruppene. 

– I de nordiske landene er inntektsforskjellene relativt små, sammenlignet med andre deler av verden, men formuen er jo derimot noe som skiller, sier Turner.

Høye formuer er ofte resultat av arv, gjerne gjennom flere generasjoner. Når flyttemønsteret følger formuen kan det bidra til at også sosiale forskjeller går i arv.

Lavest og høyest formue på samme sted 

På tross av at folk helst vil bo i nærheten av andre som ligner dem selv, gjorde forskerne et overraskende funn i de mest velstående nabolagene.

Der fant de nemlig også noen av familiene med lavest formue. 

– Forklaringen er disse sokkelleilighetene, som ikke er spredt jevnt over Oslo, men konsentrert i Oslo vest. Du kjøper en stor bolig, men har en liten utleieleilighet også, sier Turner.

Naboene med lavest formue i disse områdene er dermed leietakere, men flere av dem kunne ha relativt høy lønn, siden leieprisene er høye.

Dette gjør det vanskeligere å gjøre klassereise

Felles for alle de økonomiske gruppene var at de prøvde å unngå områder med mange ikke-vestlige innvandrere. Turner sier det gir grunn til bekymring.

– Selv om politikken legger til rette for at mennesker fra ulike sosioøkonomiske lag skal kunne leve i samme nabolag, ser vi at befolkningen velger annerledes.

Hun mener funnene viser at det kan være vanskeligere enn man har trodd å gjøre en klassereise.

– Vår studie viser at den velkjente selvsegregeringen blant velstående familier ikke bare drives av ønsket om å leve blant de med høy inntekt, men også blant de med høy formue. Det har alvorlige følger for utsikten til sosial mobilitet mellom generasjoner, sier Turner.

Referanse:

George C. Galster og Lena Magnusson Turner mfl.: The impacts of neighborhood earnings and wealth profiles on families’ residential selections. Journal of Urban Affairs, 2026. Doi.org/10.1080/07352166.2026.2652372

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  – Barnevernsbarn får ikke den oppveksten de har krav på. Det er hjerteskjærende

• 

  Korleis er det å leve med vindturbinar så nære som 600 meter frå husveggen? Det veit dei her

• 

  Rapport: Naboen din er viktig i krise

• 

  Denne gamle låven ble totalt forvandlet. Nå viser den hvordan framtidens bygg kan se ut

• 

  Barn i Oslo-barnehager har svært ulik plass til utelek. – Tallene er urovekkende, sier forsker

• 

  Langt flere norske forfattere ble etterforsket i landssvikoppgjøret enn vi har trodd

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER