Ny rapport: Når ungdom sier tydelig fra, lytter politikerne

Ungdomsråd finnes i alle norske kommuner.

Der får ungdom si sin mening til politikerne før beslutninger tas, for eksempel om skolenedleggelser, fritidstilbud eller bussruter.

Men får ungdommene som sitter der, faktisk gjennomslag?

For å finne ut av det gikk forskerne gjennom over 3.000 saker fra 58 ungdomsråd i perioden 2021 til 2024.

– Vi ønsket å undersøke om ungdoms innspill setter spor i vedtakene. Ikke bare om ungdom opplever å bli hørt, sier Sveinung Legard.

Han er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet og har ledet studien.

Bare fire prosent fikk dokumentert gjennomslag, men…

Forskerne fant spor av ungdomsrådenes innspill i bare 105 av de over 3.000 sakene.

Det betyr at dokumenterbart gjennomslag forekom i færre enn fire prosent av sakene som ungdomsrådene behandlet.

Samtidig viste analysen store forskjeller mellom kommunene.

I over halvparten av kommunene fant forskerne ikke ett eneste tilfelle der ungdomsrådets innspill kunne gjenfinnes i de endelige vedtakene.

– Hvis vi ser på alle sakene ungdomsrådene behandlet, er det sjelden vi kan dokumentere at innspillene påvirket politikken, sier Legard.

…ikke alle sakene handlet om påvirkning

Mange av de over 3.000 sakene handlet riktignok ikke om å påvirke politiske vedtak.

Ungdomsrådene tok ofte saker «til orientering». Det betyr at det var saker der det ikke var så naturlig at de skulle mene noe eller påvirke sakene.

Andre ganger støttet de bare kommunens forslag eller behandlet egne aktiviteter. Da blir det også vanskelig å måle gjennomslag.

Forskerne stilte derfor et nytt spørsmål: Hva skjer i de sakene der ungdomsrådet kommer med en tydelig, alternativ mening? Altså saker der ungdomsrådet var uenig med, eller ville legge noe til, det kommunen foreslo.

Når ungdom sier tydelig fra, lytter politikerne

Da forskerne skilte ut disse sakene, fant de gjennomslag i omtrent én av tre saker.

– Det viser at ungdomsmedvirkning kan ha større betydning enn mange tror. Problemet er kanskje ikke først og fremst at politikerne ikke lytter, sier Legard.

Når ungdomsrådene først nådde fram, var det langt mer enn bare en symbolsk seier.

– Når ungdom først fikk gjennomslag, handlet det ofte ikke om små justeringer. I mange saker ble forslagene tatt inn fullt ut, sier Legard.

Forskerne fant at nær halvparten av gjennomslagene innebar at hele eller store deler av ungdomsrådets forslag ble vedtatt.

I flere saker kunne formuleringene fra ungdomsrådets uttalelse gjenfinnes nesten ord for ord i det endelige vedtaket.

Samtidig viste studien at gjennomslag og opplevelsen av innflytelse ikke nødvendigvis er det samme.

De unge føler seg hørt, selv uten gjennomslag

Ungdommene opplevde ofte at de hadde innflytelse selv i kommuner der forskerne ikke kunne dokumentere at ungdomsrådenes innspill påvirket vedtakene.

Det var ingen tydelig sammenheng mellom ungdommenes opplevelse av å bli hørt og forskernes mål på reelt gjennomslag.

– Dette er et av de mest overraskende funnene i studien. Ungdomsrådene opplever ofte at de har innflytelse, også i kommuner der vi ikke finner spor av innspillene deres i vedtakene, sier Legard.

Hvorfor er det slik?

Forskerne mener det kan være flere forklaringer.

Én mulighet er at det å bli invitert inn i prosessene, få si sin mening og bli tatt på alvor i seg selv gir en opplevelse av innflytelse.

En annen forklaring er at studien bare kan måle det som setter spor i dokumentene. Mye påvirkning skjer gjennom møter, dialog og muntlige innspill som aldri blir synlige i vedtakene.

– Noe av innflytelsen ungdommene opplever kan være reell, men vanskelig å dokumentere. Samtidig vet vi fra annen forskning at det å bli hørt og involvert kan gi en sterk opplevelse av innflytelse, selv om man ikke får gjennomslag i selve vedtaket, sier Legard.

Tre ting kjennetegner ungdomsrådene som lykkes

Hvorfor får noen ungdomsråd gjennomslag, mens andre ikke gjør det? Forskerne peker på tre faktorer:

• Tilbakemeldinger på innspillene. Ungdomsråd som får vite hva som skjer med sakene de engasjerer seg i, er også mer aktive og kommer oftere med nye innspill.

• Politikere som møter ungdommene direkte. Når folkevalgte deltar på ungdomsrådsmøter, får de høre ungdommenes synspunkter uten mellomledd. Det øker sjansen for at innspillene blir tatt med videre.

• Koordinatorer tett på beslutningsprosessene. Når den voksne støttespilleren til ungdomsrådet sitter nær den politiske eller administrative ledelsen, har innspillene lettere for å nå fram til dem som tar beslutningene.

Fellesnevneren er at ungdommenes stemmer får en tydeligere kobling til politikken som blir utformet.

De små gjør det like bra som de store

Forskerne fant ingen klar sammenheng mellom kommunestørrelse og ungdomsrådenes gjennomslag. Små kommuner kan lykkes like godt som store.

Mer ressurser ser heller ikke ut til å gi bedre medvirkning i seg selv.

I stedet peker funnene mot noe annet.

– Det avgjørende er hvordan kommunen legger til rette for kontakt mellom ungdommene og de som tar beslutningene, sier Legard.

Viktig lyspunkt

Studien viser at ungdomsmedvirkning fortsatt har et stykke å gå. Samtidig peker forskerne på et viktig lyspunkt.

Når ungdomsråd fremmer tydelige forslag i saker som behandles politisk, får de langt oftere gjennomslag enn mange kanskje tror.

– Utfordringen ser ikke først og fremst ut til å være at politikerne ikke lytter. Utfordringen er å sikre at ungdom får mulighet til å komme med tydelige innspill i saker som betyr noe for dem, sier Legard.

Referanse:

Sveinung Legard mfl.: Virkning av ungdomsmedvirkning: En studie av ungdomsråd, politikk og plansaker i norske kommuner og fylkeskommuner. Forskningsrapport, NIBR, OsloMet, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan velger folk nabolag? Forskerne fikk seg noen overraskelser

• 

  – Barnevernsbarn får ikke den oppveksten de har krav på. Det er hjerteskjærende

• 

  Korleis er det å leve med vindturbinar så nære som 600 meter frå husveggen? Det veit dei her

• 

  Rapport: Naboen din er viktig i krise

• 

  Denne gamle låven ble totalt forvandlet. Nå viser den hvordan framtidens bygg kan se ut

• 

  Barn i Oslo-barnehager har svært ulik plass til utelek. – Tallene er urovekkende, sier forsker

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER