Metalldetektoristene Rune Sætre og Vegard Sørlie hadde sett for seg en myk start på sesongen. I stedet fant de i april i år den største myntskatten fra vikingtiden i Norge, som forskning.no har omtalt tidligere.
Verken utgraving av jordet eller kjøring av georadar ga noen andre funn – så bonde og grunneier Ole Erik Hørstad sådde korn.
Med kornet nå i hus, er søket i gang igjen.
Og sammen med detektoristene Sætre og Sørlie, gravde Hørstad nå i helgen opp mynt nummer 5.000.
Det var en Otto-Adelheid-penning – en type som det er ganske mange av i Mørstadskatten.
Metalldetektorist Vergard Sørlie er tilbake på jordet til Mørstad gård på Rena.(Foto: May-Tove Smiseth)
Litt mindre og litt dypere
Da hun først kom ut på jordet den gangen i april, tenkte fylkesarkeolog May-Tove Smiseth at det hadde vært gøy hvis det ble noen hundre mynter i dette funnet.
Fra jordet utenfor Rena kan Smiseth nå melde at siste oppdatering er rundt 5.200.
Smiseth, detektoristene og flere av arkeologene fra Innlandet fortsetter søket sitt på jordet i hvert fall ut uka.
– Det piper fortsatt, bare litt mindre og litt dypere, forteller Smiseth, som blant annet jobber med å styre gravemaskinen under ukas søk.
– Vi tar av jorda for å komme bedre til de som ligger dypere, forteller hun.
Ikke mynt nummer 5.000 - men en av myntene som ble funnet denne uka. – En engelsk type, i nydelig kvalitet, sier May-Tove Smiseth.(Foto: May-Tove Smiseth)
Engelske mynter slått av norske vikinger?
Hvorfor myntene ble begravet akkurat her, vet ikke arkeologene. Men noe dramatisk må ha skjedd.
Nå er det bekreftet at det ikke er snakk om nesten 5.000, men godt over.
Annonse
Tilbake på museet er myntekspertene i full gang med å registrere de mange tusen myntene. Arbeidet vil ta minst ett år, anslo Anne Skogsfjord i sommer.
På noen av de engelske myntene hun har registrert finner hun norsk-klingende navn på den som har slått mynten – som Beorn, Aslac og Cetil.
– Da begynner man jo å lure, var det en viking her som fikk jobb med å hamre mynt?
Noen av de meste spesielle myntene i skatten er de fire norske Harald Hardråde-myntene. Disse daterer skatten til rundt 1046-1047, altså slutten av vikingtiden.
