For å bli sykepleier i Norge er det ikke nok å
bestå alle eksamener. Man må også vurderes som skikket til jobben.
Sykepleierne som veileder studenter i praksis har et viktig ansvar i å vurdere om de er egnet for yrket. Det samme har lærerne på sykepleierutdanningen. Hvis en student ikke er skikket, skal de sende tvilsmelding.
– Å vurdere skikkethet oppleves som krevende og følelsesmessig belastende. Praksisveiledere og sykepleielærere har et stort ansvar, sier Cathrine Natterøy ved VID vitenskapelige høgskole.
Hun har forsket på lærere og veilederes erfaringer med å vurdere studenters skikkethet.
Høy terskel for å melde bekymringer
– Systemet som tar imot tvilsmeldinger har ikke som mål å få studenten ut av studiet, men å hjelpe studenten, sier forsker Cathrine Natterøy.(Foto: VID)
Studien viser at det å stille spørsmål ved om en
sykepleierstudent var skikket til yrket, ga en makt og et ansvar veilederne vegret seg for.
Det kan bidra til at ikke alle tvilstilfeller
meldes inn.
– Både veilederne og lærerne hadde høy terskel for
å melde bekymringer. Å sende tvilsmelding ble oppfattet som alvorlig og
inngripende, sier Natterøy.
Lærere og veiledere måtte balansere mellom å
støtte studentenes faglige utvikling og samtidig ivareta de kravene yrket
stiller.
Kjenner ikke regelverket godt nok
Studien viser dessuten at mange veiledere hadde
begrenset kjennskap til reglene for skikkethetsvurdering. Vurderingene deres
var derfor ofte basert på skjønn og personlige erfaringer.
– De var usikre på hvor grensen gikk, og når det
var riktig å melde en tvilssak, forteller Natterøy.
Veilederne syntes det var enklest å sende
tvilsmelding om skikkethet når saken handlet om rus, vold eller andre grove
brudd på lover eller regler.
Hvis saken handlet om en students væremåte eller
mindre konkrete ting som ga en dårlig magefølelse, var terskelen høyere.
Anbefaler tydeligere retningslinjer
Hva det vil si å være skikket som sykepleier, er
sammensatt.
– Skikkethet omfatter både teoretisk kunnskap,
tekniske ferdigheter, personlige egenskaper, atferd og evne til kritisk
tenkning, forteller Natterøy.
Studien viser at det mangler både en felles
forståelse av hva skikkethet er, og hvilket begrep det skal omtales med. Dette gjelder både
nasjonalt og internasjonalt.
Annonse
Trenger mer opplæring og støtte
Natterøy mener det er viktig å støtte
praksisveiledere og sykepleierlærere i arbeidet med skikkethetsvurdering.
– Det er behov for tydeligere retningslinjer og
bedre opplæring og støtte, sier hun.
Hun understreker at det også er viktig med et godt
samarbeid mellom student, veileder og lærer.
– Systemet som tar imot tvilsmeldinger har ikke
som mål å få studenten ut av studiet, men å hjelpe studenten. Studenten får
tilbud om oppfølging og eventuelt utvidet veiledning, noe som kan virke
positivt, sier hun.
Referanse:
Cathrine Selsvold Natterøy: Suitability
Assessment in Nursing Education: Mentors and Nurse Teachers Experiences During
Clinical Placements. Doktorgradsavhandling, VID vitenskapelige høgskole, 2025. (Nettside på vid.no om disputas)
Skikkethetsvurdering
I Norge blir studentenes skikkethet vurdert på 38
ulike utdanninger. Reglene omfatter blant annet lærerutdanninger og helse- og
sosialfagutdanninger.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om
en student utgjør «en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter
eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr,
klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis
eller under framtidig yrkesutøvelse».