– Vi har en skole som favoriserer de samvittighetsfulle jentene. Løsningen er likevel å løfte alle. Og så må vi stille like store krav til de elevene som bor i levekårsutsatte områder som til de andre. Bare slik kan opplæringen kompensere for forskjeller over tid, sier rektor Patrick Stark ved Oslo katedralskole.
Han har over 30 år bak seg i sektoren og har vært både lærer og skoleeier før han nå er skoleleder.
Anledningen var et arrangement på Universitetet i Oslo hvor skolefagfolk var invitert for å snakke om klasseforskjeller i utdanningssystemet og hva vi kan gjøre med problemet.
– Men hva gjør vi med at man må være flink i absolutt alt? Og hvordan definerer vi flinkhet? Jenter er for eksempel mye bedre i språk enn det gutter er. Hva om vi vekter karakterene etter timetall heller enn per fag? Det ville virket umiddelbart, sier Camilla Stoltenberg, konserndirektør i forskningsstiftelsen NORCE.
Hun fikk støtte fra både Stark og Sandsør.
– Men når vi skal se på utjevnende tiltak i skolen, kan vi ikke se på kjønnsforskjeller uten å samtidig se på klasseforskjeller, legger Stoltenberg til.
Klasse i sentrum engasjerte. Programleder Magnus Marsdal (til venstre), Veslemøy Rydland, Kristin R. Øvergaard, Patrick Stark, Camilla Stoltenberg og Astrid Marie Jorde Sandsør.(Foto: Monica Bjermeland / UiO)
Podcast: Klasseforskjellene i skolen
I april inviterte Universitetet i Oslo skolefagfolk til et arrangement for å snakke om klasseforskjeller i utdanningssystemet og hva vi kan gjøre med problemet.
Pedagogisk psykolog Veslemøy Rydland minnet om at pedagogikken vi bruker, avslører hvilke barn vi ser. God språkutvikling i førskolealder er svært viktig for barns videre skoleprestasjoner, viser forskningen hennes.
– Vi trenger mye mer kunnskap om hva som er gode tiltak. Det finnes ingen quick-fixer, men det vi faktisk vet, er at tilgang til barnehager av høy kvalitet virker sosialt utjevnende. Tiltak i skolen bør også alltid inkludere inkludering, sier hun.
Camilla Stoltenberg og Astrid Marie Jorde Sandsør på Scene Domus Bibliotheca i april 2025.(Foto: Monica Bjermeland / UiO)
Skolen må tilpasse seg barn og unge
Barne- og ungdomspsykiater Kristin R. Øvergaard har arbeidet mye med unge med ADHD, autisme og angst, ofte i kombinasjon. Hun minner om at skolen bare er en liten del av et stort problemkompleks for mange unge i dag, særlig de samvittighetsfulle jentene.
– Det må gjøres noe med skolerammen. Den må tilpasses barn og unge slik at alle kjenner på mestring i en eller annen form. Ellers blir det mye leven. Å finne balansepunktet mellom krav og tilpasning må skje på individnivå.
Panelet støtter også opprettelsen av et individregister med oversikt over barn i barnehage og barn og unge i grunnskole. Det vil bety veldig mye for mange barn og vil kunne ansvarliggjøre de som faktisk er ansvarlige for opplæringen, konkluderte panelet.
