Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Her er forskerens 4 øvelser til deg som har lyst til å trene mer i vann

Effekten av intervalltrening i vann kan være like god som slik trening på land. – Funnene er gode nyheter.

– Selv om mye er annerledes enn på land, har trening i vann mange fordeler, sier Heidi Bunæs-Næss, fysioterapeut og forsker.
Publisert

Forskere har undersøkt effekten av høyintensiv intervalltrening i vann. 

Resultatene viser at treningsformen kan være like effektiv som tilsvarende trening på land for mennesker med kroniske tilstander.

– Vi har også sammenlignet høyintensiv intervalltrening med moderat intensiv trening i vann for voksne med ulike revmatiske sykdommer, sier Heidi Bunæs-Næss, som nylig tok doktorgraden ved OsloMet.

Studien viste at høyintensiv intervalltrening i vann ga bedre kondisjon etter treningsperioden.

Både moderat og høy intensitet førte også til sterkere beinmuskulatur, redusert sykdomsaktivitet, mindre utmattelse og økt livskvalitet.

Et godt alternativ for intervalltrening

Heidi Bunæs-Næss er fysioterapeut og har lang erfaring med pasienter med kroniske sykdommer, særlig innen nyre-, hjerte- og lungesykdommer.

Fra før vet forskerne at trening i vann er spesielt godt egnet for personer med revmatiske sykdommer. 

Vannet avlaster leddene, samtidig som det gir motstand. Dermed kan det gjøre mindre vondt å trene og bidra til bedre fysisk funksjon.

– Mange revmatikere har perioder med så mye symptomer at trening i vann er det eneste de klarer å gjennomføre. Funnene er derfor gode nyheter. De gir personer med et sammensatt og svingende symptombilde et godt alternativ for effektiv intervalltrening, sier Bunæs-Næss.

Deltakerne opplevde mindre utmattelse

Intervalltrening veksler mellom perioder med høy intensitet og lavere intensitet. 

Når intensiteten er høy, stiger pulsen betydelig. Denne treningsformen har dokumentert god effekt på både hjertet og kondisjonen.

Funnene i avhandlingen viser også at høyintensiv trening i vann kan redusere både sykdomsaktivitet og utmattelse.

– Vi så at symptomene ikke ble forverret, tvert imot ble de redusert hos deltakerne, sier Bunæs-Næss.

– At utmattelse også ble mindre, er særlig viktig. Det kan gi mer overskudd i hverdagen for personer med kronisk sykdom, legger hun til.

Ingen av deltakerne fikk skader i løpet av de 12 ukene med trening.

Vannet gir en unik fordel, sier forskeren. Kroppen blir nesten vektløs.

Blir nesten vektløs i vannet

For personer med helseutfordringer kan vann være et godt sted å starte med trening.

– Selv om mye er annerledes enn på land, har trening i vann mange fordeler, sier Bunæs-Næss.

Bevegelsene går saktere i vann, og det kan være vanskeligere å isolere enkelte muskelgrupper.

Likevel gir vannet en unik fordel. Kroppen blir nesten vektløs. Det reduserer belastningen på leddene og gjør det mulig å utføre bevegelser som ellers kan være smertefulle.

– Treningen blir dermed både lettere og mer motiverende, sier forskeren.

4 øvelser med intervalltrening

Forskeren foreslår fire høyintensive øvelser du kan gjøre i basseng. Husk å sette av tid til både oppvarming og rolig nedtrapping.

Den intensive delen av økten består av fire minutters arbeidsperioder, med to til tre minutters aktiv pause mellom hver.

– For å få høy nok intensitet må du bruke både armer og bein, slik at store muskelgrupper er i arbeid. Du skal bli andpusten og kjenne at pulsen øker, forklarer hun.

Du kan også gjennomføre intervaller i vann med kortere drag. Ett eksempel er 20 sekunder med høy intensitet etterfulgt av 10 sekunder aktiv pause, gjentatt i 4 minutter. Dette kan du gjøre i totalt 4 runder.

1. «Sykling» i vann»

Du holder deg flytende ved hjelp av én eller to flytenudler og gjør sykkelbevegelser med beina. Samtidig bruker du armene aktivt for å øke intensiteten, holde balansen og skape fremdrift.

Øvelsen utføres uten kontakt med bunnen. Kjernemuskulaturen jobber hele tiden for å stabilisere kroppen. 

Motstanden i vannet gjør at både armer og bein arbeider jevnt gjennom hele bevegelsen, samtidig som leddene avlastes.

2. Froskehopp eller løp med høye kneløft

I froskehopp skyver du kraftig fra med begge bein og lander kontrollert før neste hopp. Før armene ned mot føttene for å øke intensiteten.

Et alternativ er å løpe i vannet med høye kneløft. Her møter hver bevegelse motstand fra vannet. Du kan også gjøre spensthopp fra bunnen og opp så høyt du klarer over vannflaten.

3. Stjernehopp (Jumping Jacks)

Du hopper ut med armer og bein til en bred posisjon, og samler dem igjen i et jevnt tempo. Vannet gir motstand både når du åpner og lukker bevegelsen.

Øvelsen aktiverer store muskelgrupper i både over- og underkropp. 

Den er godt egnet for å holde høy intensitet over tid. Et alternativ er «skigange», der du beveger armer og bein som i langrenn.

4. Valgfri øvelse med høy intensitet

I det siste intervallet velger du den øvelsen du opplever som mest intensiv. Gjennomfør med så høy innsats som mulig innenfor anbefalt intensitetsnivå.

Referanser:

Heidi Bunæs-Næss mfl.: Aquatic high-intensity interval training (HIIT) may be similarly effective to land-based HIIT in improving exercise capacity in people with chronic conditions: a systematic review and meta-analysisBMJ Open Sport & Exercise Medicine, 2023. Doi.org/10.1136/bmjsem-2023-001639

Heidi Bunæs-Næss mfl.: Effects of aquatic high-intensity interval training on aerobic capacity in adults with rheumatic and musculoskeletal diseases: the AquaHigh randomised controlled trialBMJ Open, 2025. Doi.org/10.1136/bmjopen-2024-090612

Heidi Bunæs-Næss mfl.: Effects of aquatic high-intensity interval training on patient-reported outcome measures and quality-adjusted life-years in adults with rheumatic and musculoskeletal diseases: a secondary analysis of the AquaHigh randomised controlled trial. BMJ Open, 2025. Doi.org/10.1136/bmjopen-2025-102841

 

Om studien

Høyintensiv trening i vann gir best effekt på kondisjon. Både høyintensiv og moderat trening reduserer sykdomsaktivitet, utmattelse og bedrer livskvalitet hos personer med revmatiske muskel- og skjelettsykdommer.

  • 89 personer med revmatiske muskel- og skjelettsykdommer deltok i studien.
  • Deltakerne trente enten høyintensivt eller moderat, 2 ganger i uken i 12 uker.
  • Hver økt varte i 1 time.
  • Treningen ble ledet av instruktører fra Norsk Revmatikerforbund.
  • Øvelsene inkluderte blant annet løping på stedet, sykling og hopping i vann.

Høyintensiv trening ga størst forbedring i kondisjon, mens begge treningsformer ga reduksjon i symptomer og bedre livskvalitet. 

Heidi Bunæs-Næss tok doktorgraden i desember 2025 ved Fakultet for helsevitenskap på OsloMet. Norsk Revmatiker Forbund er involvert i studien og DAM-stiftelsen har finansiert den.

Powered by Labrador CMS