Byfugler frykter kvinner mer enn menn, og forskere vet ikke hvorfor

Hvilket kjønn du har, kan påvirke om en due eller spurv i byen flyr bort, ifølge en ny studie.

En eldre mann og kvinne sitter på huk på en trebro og smiler mens de rekker hånden ut for å mate duer. Broen har tregelender, og man kan se grønne trær i bakgrunnen.
En internasjonal forskergruppe har oppdaget at byfugler, som duer, kjøttmeis, gråspurv og svarttrost, flykter raskere når kvinner nærmer seg enn når menn gjør det.
Publisert

Menn og kvinner med samme høyde og klær fikk beskjed om å gå direkte til fugler i parker i fem europeiske land. 

Forskerne målte hvor nær de kunne komme fuglene før de fløy bort. Det skriver British Ecological Society.

Det viste seg at menn i gjennomsnitt kunne komme én meter nærmere fuglene enn kvinner før de fløy bort, ifølge studien.

Samme resultat i alle de fem landene

Dette gjaldt for 37 fuglearter og i alle de fem landene der undersøkelsen ble gjort: Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Polen og Spania.

De 37 fugleartene i studien

  • Svarttrost (Turdus merula)
  • Ringdue (Columba palumbus)
  • Skjære (Pica pica)
  • Kjøttmeis (Parus major)
  • Gråspurv (Passer domesticus)
  • Klippedue (Columba livia)
  • Bokfink (Fringilla coelebs)
  • Munk (Sylvia atricapilla)
  • Blåmeis (Parus caeruleus)
  • Stær (Sturnus vulgaris)
  • Flaggspett (Dendrocopos major)
  • Rødstrupe (Erithacus rubecula)
  • Stokkand (Anas platyrhynchos)
  • Kaie (Corvus monedula)
  • Gransanger (Phylloscopus collybita)
  • Pilfink (Passer montanus)
  • Spettmeis (Sitta europaea)
  • Middelhavsstær (Sturnus unicolor)
  • Nøtteskrike (Garrulus glandarius)
  • Gråkråke (Corvus cornix)
  • Linerle (Motacilla alba)
  • Stillits (Carduelis carduelis)
  • Kortklotrekryper (Certhia brachydactyla)
  • Måltrost (Turdus philomelos)
  • Grønnfink (Carduelis chloris)
  • Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes)
  • Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus)
  • Svartkråke (Corvus corone)
  • Grønnspett (Picus viridis)
  • Tyrkerdue (Streptopelia decaocto)
  • Gulirisk (Serinus serinus)
  • Stjertmeis (Aegithalos caudatus)
  • Sørnattergal (Luscinia megarhynchos)
  • Gråtrost (Turdus pilaris)
  • Munkeparakitt (Myiopsitta monachus)
  • Svartrødstjert (Phoenicurus ochruros)
  • Sivhøne (Gallinula chloropus)
  • Svartmeis (Parus ater)

(Kilde: Studien publisert i British Ecological Society)

Dette tyder på at fuglene kan skille mellom menn og kvinner. Men hvorfor de reagerer forskjellig på kjønnene – og hva de reagerer på – er ifølge forskerne fortsatt et mysterium.

– Jeg tror fullt og fast på resultatene våre – at byfugler reagerer forskjellig basert på kjønnet til personen som nærmer seg dem. Men vi har rett og slett ikke en endelig forklaring ennå, sier professor Daniel Blumstein fra University of California, Los Angeles, som er medforfatter av studien.

Noen mulige årsaker

Ifølge British Ecological Society har forskerne noen forslag til hva som kan være grunnen. Det kan være feromoner – altså luktene vi skiller ut, det kan være kroppsfasong eller måten vi beveger oss på. Men dette er foreløpig bare gjetning.

Studien bygger på over 2.700 observasjoner, men forskerne understreker at resultatene fortsatt er foreløpige og at det trengs mer forskning på området.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS