Det er over 30 slike sentre i andre land i Europa. Dyrevelferdsmeldingen fra 2003 anbefalte at også Norge skulle få et slik senter, men det har altså ikke skjedd – før nå.
Leder Kristine Hansen sa til forskning.no i høst at de opplever økt satsing på alternativer til dyreforsøk i mange europeisk land, men at Norge henger bak.
– Forsøksdyrkomitéen er veldig glad for at det endelig er bestemt at det skal opprettes et 3R-senter i Norge, skriver Hansen på e-post til forskning.no.
Er et opplegg fra 1950-tallet riktig nå?
Lars Øystein Ursin er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU og jobber spesielt med forskningsetikk og dyreetikk.
– Det er positivt at Norge følger etter øvrige land i Skandinavia og ellers i Europa med å opprette et 3R-senter for forvaltning av forsøksdyr og styrker finansieringen av dette arbeidet, skriver Ursin på e-post til forskning.no.
– Samtidig er det grunn til å spørre seg om 3R-rammeverket, som ble utarbeidet på 1950-tallet, står seg i dag og burde brukes som navn på senteret, mener han.
Ursin sier det er spørsmål om hvilken vekt de tre prinsippene har i forhold til hverandre.
– Det første prinsippet, om å erstatte dyreforsøk, ser ikke ut til å medføre at det blir færre dyreforsøk, verken i Norge eller i verden. Burde dette prinsippet derfor vektes tyngre enn det gjøres nå, i form av skjerpede krav til og satsning på å fremskaffe alternativer?
Han spør seg om de tre prinsippene burde skrives om og suppleres, siden utviklingen i synet på dyrs verdi og egenverd har utviklet seg siden 1950-tallet.
Ursin viser til et forslag utarbeidet av Tom L. Beauchamp og David DeGracia i boka Principles of animal research ethics, hvor de kommer med seks prinsipper for forsøksdyretikk.
– Deres forslag innebærer blant annet nettopp en skjerpelse av erstatningsprinsippet og en betoning av prinsippet om at forskningens nytte må være klart større enn skaden en utsetter dyrene for, sier Ursin.
– En sentral bekymring er om de tilsynelatende likeverdige og uttømmende 3R-prinsippene sinker arbeidet med å avskaffe forskning på dyr, som ligger som mål for EU-direktivet om forsøksdyr som Norge er forpliktet av.
Bekymret for hva som skjer med dagens senter
Adrian Smith har tidligere jobbet på Veterinærhøgskolens
avdeling for forsøksdyr i 30 år. Han har lenge kjempet for at Norge skal gjøre
mer for forsøksdyrene.
– Jeg føler ofte at jeg banker hodet i en mur når det
gjelder å skaffe oppmerksomhet om dette, ikke minst fra politisk hold, sa Smith til
forskning.no i 2025.
Smith har siden 2007 vært den eneste ansatte i Norecopa, som
hittil har vært Norges kompetansesenter for å fremme 3R-prinsippet. I flere år var
senteret kun finansiert med en halv stilling.
– Det er veldig gledelig at regjeringen endelig har vedtatt
å bevilge tre stillinger til et 3R-senter, sier Smith.
Han er samtidig bekymret for at det store arbeidet som er
lagt ned i Norecopa, ikke blir videreført.
– De har sagt lite om hva man skal gjøre med den
eksisterende ressursen, Norecopa.
Det trengs to typer arbeid ved et 3R-senter, mener
Smith.
Annonse
– Vi trenger folk som kan oppsøke de over 80
forsøksdyravdelingene i Norge og prate med dem som jobber der og hjelpe dem å
fremme 3R.
Det trengs et nasjonalt veikart som peker ut problemområder hvor det brukes veldig mange dyr eller der hvor dyr utsettes
for høy belastning, mener han.
Det andre er å ha en kunnskapsbank,
slik Norecopa tilbyr i dag, sier Smith.
Norecopas database består av 11.000 sider som får over 1.000 treff i
døgnet. Den inneholder mye informasjon fra hele verden om erstatning,
reduksjon og forbedring av dyreforsøk.
Men det er ikke bare å overlevere en komplisert dataløsning, det må være en stilling knyttet til den og nok driftsmidler, sier Smith.
– Databasen og tjenestene som vi leverer fra den, må oppdateres
hele tiden om de skal ha noen verdi.
Han sier at han og andre i forsøksdyrmiljøet ble overrasket over
at regjeringen valgte å legge senteret til Mattilsynet, etter lignende modeller
i Sverige og Danmark. Det danske senteret ble nemlig lagt ned i fjor på grunn
av kutt hos Fødevarestyrelsen.
– Og det svenske senteret har mistet de øremerkede midlene.
Jeg synes ikke det å legge senteret til Mattilsynet høres ut som en veldig god
idé når man vet hvor underfinansiert Mattilsynet er fra før.
– Dessuten driver
de med tilsyn – det er ikke et 3R-senters oppgave. Man kunne lett ha bygget opp
et tilfredsstillende 3R-senter hos Veterinærinstituttet, som allerede driver
med landsdekkende forvaltningsstøtte og som er vertskap for Norecopa, ved å kombinere
de tre nye stillingene og et omforent Norecopa.
Får seks millioner kroner
Annonse
Også næringspolitisk talsperson Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at Mattilsynets budsjetter må styrkes.
– Arbeidet med dyrevelferd for forsøksdyr og andre dyr er blitt sultefôret lenge nok, sier hun i en uttalelse.
Det nye senteret bevilges seks millioner i 2026. Tre av disse millionene skal gå til en kunnskapsoppsummering i regi av Veterinærinstituttet. I 2027 anbefales det at senteret får åtte millioner.
Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne.(Foto: MDG)
– Norge er blant landene som bruker flest forsøksdyr i verden. Over 90 prosent av forsøksdyrene er fisk, og mange dør etter mye lidelse i oppdrettsnæringens forsøk på avlusingsmetoder, sykdom og parasitter, sier Bastholm.
Hun ønsker et 3R-senter velkommen.
– Dette er en historisk seier for dyrene, sier Bastholm.
