Når folk blir redde og håper at politikerne kan løse en krise, er de villige til å akseptere svært mye, mener jussprofessoren.
– Frykt er en veldig sterk driver for å sette etablerte lover til side.
Graver viser til utviklingen i land som Polen, Ungarn og i USA under Donald Trump de siste årene.
– Felles for disse er at myndighetene har overbevist deler av befolkningen om at samfunnet er på vei i feil retning, for eksempel i innvandringspolitikken. Det bruker de til å legitimere inngrep mot domstolenes uavhengighet.
– Vi må ikke være naive
Graver har ledet et forskningsprosjekt som nå har resultert i to bøker som nylig har kommet i bokhandlene.
I «Kampen om rettsstaten» retter han seg mot et voksent publikum. Målet er å øke kunnskapen om hvordan politikere som streber etter makt angriper rettsstaten og hvorfor den må forsvares.
Hva er en rettsstat?
En rettsstat er en stat der utøvelsen av makt og myndighet i all hovedsak er regulert og begrenset av lover og andre offentliggjorte og generelle regler.
Rettsstater omtales også som lovstater. Norge er en rettsstat hvor lovene, og særlig Grunnloven, regulerer bruk av makt og myndighet.
– I Norge har vi ikke sett noen autoritær dreining. Men vi må ikke være naive. Selv solide rettsstater kan vise seg sårbare. Dette har vi nå sett i USA.
Pandemien var en test
Vi burde ha fått oss en liten vekker her hjemme under koronapandemien, mener Graver.
– Da tok en liten krets av politikere og byråkrater seg betydelige fullmakter uten at Stortinget og befolkningen i tilstrekkelig grad ble koblet på.
En rekke saker nådde også domstolene. Blant annet reglene om hvor mange vi kunne ha på besøk, karanteneplikt for de som kom hjem fra utlandet og karantene etter besøk i fritidsboliger i Sverige.
– Høyesterett viste liten vilje til å problematisere at myndighetene handlet uten at de vanlige demokratiske garantiene var på plass.
Det er en viktig advarsel om at vi må være på vakt, mener jussprofessoren, som i dag er emeritus.
Mener det trengs folkeopplysning
Til det trengs det folkeopplysning, mener han. Og den bør begynne tidlig.
En svensk studie viser at mange unge ikke ser forskjell på et liberalt demokrati og et valgautokrati. Sistnevnte er et land der det holdes valg, men der domstolene nærmest kan være koblet ut, slik at makthaverne har fordeler som gjør det vanskelig å tape valg.
Etter å ha gått gjennom den norske skolens læreplaner og læremidler, ble Graver bekymret. Han oppdaget nemlig at barn og unge nesten ikke lærer om rettsstaten i det hele tatt.
Annonse
Derfor har han også skrevet en bok for barn og unge mellom 12 og 16 år, «Rettferdighetens helter».
I et nytt forskningsprosjekt som snart er i gang, vil han sammen med kolleger se på nordmenns kunnskap og holdninger til rettsstaten.
Heller ikke jusstudenter lærer nok
Heller ikke juristutdanningen, som han selv har ledet som dekan ved Universitetet i Oslo, har vært veldig opptatt av disse spørsmålene, mener Graver.
– Etiske spørsmål har fortsatt en begrenset plass i jusstudiet. Studentene lærer først og fremst om formelle etiske retningslinjer for advokater og dommere, men mindre om profesjonens moralske ansvar i samfunnet.
– Utdanningen er konservativ og regelorientert, sier han.
– Vi tar rettsstaten for gitt
– Vi har lenge tatt den liberale rettssaken for gitt. Det er skummelt, mener Graver.
En årsak er at vi har hatt en lang periode med en stadig større utvikling av demokrati i verden, tror han.
Nå går utviklingen i feil retning, viser en ny rapport. I tiåret fram mot 2025 hadde nesten en fjerdedel av verdens land en tilbakegang i nivået av demokrati. I rapporten trekkes USA fram som et av de landene der utviklingen har vært særlig tydelig.
Statsviter og demokratiforsker Carl Henrik Knutsen har deltatt i arbeidet med demokratiindeksene som rapporten bygger på.
Han er enig med Graver i at det ikke er grunn til å tro at vi i Norge er immune mot slike samfunnstrekk vi har sett i flere land.
Annonse
– Klokt å være forberedt
– Vi har sett tilbakegang i enkelte land som lenge har vært velfungerende demokratier.
– USA er kanskje det tydeligste eksempelet. Der har kvaliteten på et gammelt demokrati falt, og rettsstatsprinsipper har vært under betydelig press de siste årene.
Det viser at slike systemer ikke er usårbare, sier Knutsen.
Det er noen fellestrekk ved de landene der utviklingen går i feil retning, sier Carl Henrik Knutsen.(Foto: Erik Engblad / UiO)
– Når det er sagt, er velfungerende demokratier med frie valg, en fri presse og en sterk rettsstat svært stabile selv om de kommer under press.
Sannsynligheten for at vi skal oppleve at rettsstaten blir satt under press her i landet, er liten, men konsekvensene er store, mener Knutsen.
– Derfor er det klokt å være forberedt og tenke gjennom hva slags forsvarsmekanismer vi har dersom vi skulle få politikere eller bevegelser som utfordrer grunnleggende prinsipper.
Knutsen mener at Graver og andre jurister gjorde en svært viktig jobb under pandemien da de problematiserte tiltakene og bidro til offentlig debatt.
– Jeg tror tiltakene under pandemien i stor grad var motiverte av ønsker om å begrense pandemien og har ingen grunn til å tvile på intensjonene. Men det er alltid en risiko for misbruk i slike situasjoner.
Derfor er det viktig å ha systemer og lovverk som gjør det vanskelig å misbruke krisefullmakter i fremtiden, sier han.
– Det handler ikke om mistillit til dagens myndigheter, men om å bygge robuste systemer for fremtiden.
Annonse
Startet med andre verdenskrig
Gravers interesse for rettsstaten startet med historiske studier.
Under okkupasjonen i 1940 trakk Høyesterett seg i protest mot okkupasjonsmakten, mens lavere domstoler fortsatte sitt arbeid.
– Den tyske okkupasjonsmakten stolte ikke fullt ut på det norske rettsapparatet og opprettet egne tyske domstoler. Dermed slapp norske dommere å ta stilling til de mest alvorlige moralske prøvene.
Da han studerte hva som skjedde i Tyskland, fant han noe paradoksalt.
– Til tross for sin totalitære ideologi, behandlet nazistene dommerne med silkehansker. De unnlot å gripe direkte inn i domstolenes arbeid, men tilpasset systemet gradvis for å få igjennom politikken sin.
Fra historie til samtid
Det vekket spørsmålet: Skyldtes dette ideologiske forskjeller, eller handlet det om Tysklands lange tradisjon som rettsstat?
Graver samarbeidet senere med forskere fra Polen, Ungarn og Slovakia, tre land med svakere rettstradisjoner enn Tyskland.
Mens forskningen pågikk, skjedde det store politiske endringer i disse landene, i retning av et mer autoritært styresett.
– Forskningen gikk derfor fra å være historisk til å bli aktuell samfunnsforskning, sier Graver.
Så kom Trump
Etter hvert har også rettsutviklingen i USA gått i samme retning.
Annonse
Der har Trump-administrasjonen håndplukket dommere som de vil ha, angrepet dommere de ikke liker og ignorert rettsavgjørelser.
Graver innrømmer at han ble overrasket over rettsutviklingen under Donald Trump.
– Jeg hadde ikke trodd at dette kunne skje så fort i USA.
Skremmende lik oppskrift
Oppskriften til politikerne i land som Polen, Ungarn og USA har vært skremmende lik den nazistene brukte under andre verdenskrig, mener Graver.
– Selv om nazistene hadde en viss respekt for domstolene, brukte de ulike virkemidler for å få gjennom den nazistiske lovgivningen.
De eneste som kan snu den negative utviklingen, er folket, og dommerne kan bidra, mener Graver.
Erfaringer fra Polen viser at mobilisering fra både dommere, politikere og sivilsamfunn kan snu utviklingen, men at skadene etter en nedbygging av demokratiet er vanskelige å reversere.
Det er noen fellestrekk ved de landene der utviklingen går i feil retning, sier Carl Henrik Knutsen.
Demokratisk tilbakegang har de siste årene skjedd oftere i relativt store land, og utviklingen drives gjerne av politiske ledere som selv er valgt gjennom demokratiske valg, forteller han.
– Det som skjer, er at demokratiet gradvis bygges ned innenfra. Man svekker rettsstaten, begrenser medienes frihet, gjør sivilsamfunnet mindre mangfoldig og gjør det vanskelig for opposisjonen å konkurrere på like vilkår.
– Resultatet er en maktkonsentrasjon hos de som allerede sitter med makten. Ungarn er et tydelig eksempel, men det finnes flere.
Tror på folkeopplysning
I Norge er tilliten fortsatt høy. Men det er i seg selv ikke en garanti, understreker Hans Petter Graver.
– Folk må forstå hva rettsstaten betyr i praksis, ellers kan den bli svekket også her når neste krise kommer.
Også Carl Henrik Knutsen tror på folkeopplysning.
Temaene finnes i skoleverket allerede, men de kan nok løftes tydeligere frem, mener han.
Men å forstå disse sammenhengene er krevende, mener han.
Hvorfor er det viktig med begrensninger av makt, også når ledere er demokratisk valgt? Hvorfor kan man ikke bare gjennomføre populære tiltak selv om de bryter med grunnleggende rettigheter?
Har vi blitt vaksinert?
Knutsen tror at de nylige erfaringene vi har hatt fra blant annet USA og Europa har gjort oss mer oppmerksomme på hvordan slike prosesser foregår.
– Vi gjenkjenner mønstrene tidligere og reagerer raskere. Det gjør det vanskeligere å gjennomføre denne typen endringer i det skjulte enn det var for 10–15 år siden.
Økt oppmerksomhet blant forskere, journalister og sivilsamfunn bidrar i seg selv til å redusere risikoen for demokratisk tilbakegang, mener han.
– På den måten kan man si at de nye erfaringene har gitt oss en slags «vaksine» i form av økt bevissthet.
